Når den moderne kunstens historie fortelles, rettes oppmerksomheten vanligvis mot den enkelte kunstner, tendenser, bevegelser og manifester. Men det finnes en annen side av denne historien: nattelivet med sine kafeer, klubber og kabareter som faktisk var mange kunstneres annet hjem – en historie som belyses i en stor utstilling i London i høst.
Mye har skjedd på Tate Modern etter at Frances Morris inntok sjefsstolen i januar 2016. Det mest iøynefallende er at institusjonen ser på kunsthistorien i et nytt perspektiv og at stadig flere kvinnelige kunstnere vies store utstillinger. I juni åpner en retrospektiv utstilling med Natalja Gontsjarova (1881–1962), som sammen med flere andre kvinnelige kunstnere hadde en sentral posisjon i den russiske avantgarden på begynnelsen av 1900-tallet.
Han skapte en umiskjennelig stil; en slags blanding av primitivisme, serietegning, graffiti, modernisme og abstrakt ekspresjonisme. Og Keith Haring var ikke fremmed for å gi sine fornøyelige figurer en høylytt politisk stemme. Tate Liverpool åpner en stor utstilling av hans verk i sommer.
I 2019 er det 100-årsjubileum for grunnleggelsen av den berømte tyske kunst- og designskolen Bauhaus. Det var ikke lenge den eksisterte, fra 1919 til 1933 da den ble stengt av nazistene. Likevel kom den til å få en enorm innflytelse som preger omgivelsene våre den dag i dag.
Det fins mange berømte par i den moderne kunstens historie; Frida Kahlo og Diego Rivera er ett av dem, Alexander Rodchenko og Varvara Stepanova et annet. En stor utstilling på The Barbican Art Gallery i London forsøker å belyse hvordan de påvirket hverandre og hvordan grensen mellom det personlige og det kunstneriske ble visket ut.
I år er det 100 år siden Gustav Klimt og Egon Schiele døde i Wien. Det markeres med en rekke utstillinger i museer og kunsthaller.
Den amerikanske kunstneren James Turrell har gjennom 50 år skapt verk ved bruk av lys, hvor han kombinerer konseptuell tenkning, vitenskap, teknologi og spiritualitet. Her kan betrakteren ifølge Turrell «se sin egen tenkning».
Årets jubileum for Egon Schiele er en egnet anledning til å fundere over hvilken kunstnerisk arv han etterlater seg. Liverpool undersøker dette på sin egen måte ved å stille ut Schiele sammen med en kunstner fra en yngre generasjon, fotografen Francesca Woodman.
Han var ikke bare en av 1900-tallets fremste kunstnere. Pablo Picasso var også en av de mest produktive. Likevel ble året 1932 – selv for ham – bemerkelsesverdig produktivt og kreativt. Det er temaet for en stor utstilling på Tate Modern i London.
Lanseringen av de første fotografiske prosessene i 1839 førte umiddelbart til en diskusjon om hva dette nye mediet kunne brukes til og hvilken rolle estetikken skulle ha. Til våren viser The National Portrait Gallery i London en stor utstilling om fire ledende viktorianske kunstfotografer.
Hva skjer når kunstnere forlater fargespekteret og i stedet konsentrerer seg om sort, hvitt og gråtonene imellom? National Gallery undersøker saken og går gjennom 700 år av kunsthistorien i en ny utstilling.
Han ble kalt New York-kunstens bad boy og er kjent for sine malerier med strekfigurer, hodeskaller og løsrevne ord. Jean-Michel Basquiat gjorde kometkarriere, men den ble kort. Han døde av en overdose heroin, bare 27 år gammel. I vinter vises en stor retrospektiv utstilling med ham i London.
I vinter viser Tate Modern en stor utstilling med Amedeo Modigliani. Portrettene med de langstrakte ansiktene har gjort ham til en av de kunstnerne som straks gjenkjennes av mange.
De ti siste årene har ryktene svirret og spekulasjonene vært mange om Damien Hirst i kunstverdenen. Om et stort hemmelig prosjekt, «hans mest storstilte noensinne» og «det dyreste prosjektet som noen gang er laget». Hva det gikk ut på, visste ingen, men da dørene ble åpnet til utstillingen hans i Venezia, ble publikum intet mindre enn forbløffet.
Neste år vil den russiske revolusjonen få stor oppmerksomhet i form av mengder av bøker, TV-program og avisartikler, og til og med de store museene og kunsthallene henger seg på.