Woman wearing a theatrical mask by Oskar Schlemmer and seated on Marcel Breuer’s tubular-steel chair, c.1926. Photo: Erich Consemüller

I 2019 er det 100-årsjubileum for grunnleggelsen av den berømte tyske kunst- og designskolen Bauhaus. Det var ikke lenge den eksisterte, fra 1919 til 1933 da den ble stengt av nazistene. Likevel kom den til å få en enorm innflytelse som preger omgivelsene våre den dag i dag.

Original Bauhaus vises fra 6. september 2019 til 27. januar 2020

Se resten av programmet på www.bauhaus.com

I forkant av det store 100-årsjubileet kan jeg ikke la være å reflektere over hvor annerledes verden hadde sett ut om ikke Bauhaus-skolen hadde eksistert. Visst fantes det andre modernistiske strømninger og bevegelser som koblet sammen kunst og design, som konstruktivismen i Sovjetunionen og De Stijl i Nederland, men det var Bauhaus som ble utstillingsvinduet og den fremste distributøren av ideene, fremfor alt internasjonalt.

Typisk Bauhaus?

Det arrangeres en rekke utstillinger og evenementer om Bauhaus i jubileumsåret, ikke bare i Tyskland, men flere steder i verden. På Berlinische Galerie viser Bauhaus-Archiv i Berlin utstillingen Original Bauhaus. Kurator Esther Cleven forteller.

– De fleste gjenkjenner umiddelbart Marcel Breuers stoler og Marianne Brandts téservise når de ser dem. Men det er lett å glemme at de fikk ikonisk status først lenge etter at skolen ble stengt. Utstillingen stiller spørsmål om hva som er typisk Bauhaus og hvordan de ulike gjenstandene ble til.

Blant alt materialet kan man se et fotografi av en kvinne som sitter i Marcel Breuers berømte lenestol, iført en maske av kunstneren Oskar Schlemmer. Bildet sier noen grunnleggende om Bauhaus; at kunst og design var likeverdige fag, at de skulle være på samme høye nivå og at det gjaldt å utforske nye områder. Det var disse idealene som ble formidlet i undervisningen, og lærerkollegiet var mildt sagt imponerende – med navn som Vassilij Kandinskij, Marcel Breuer, Paul Klee, László Moholy-Nagy, Josef Albers og Lyonel Feininger.

Men hva var bakgrunnen for at skolen ble opprettet? Esther fortsetter.

– Bauhaus ble grunnlagt i 1919 av arkitekten Walter Gropius. Han ville implementere kunst i hverdagen, det være seg innenfor arkitektur, smiarbeid, typografi, veving, møbeldesign, husgeråd og leker. Denne ideen var i og for seg ikke helt ny, for den hadde allerede hatt gjennomslag hos den engelske Arts&Crafts-bevegelsen. Men der var alt var håndlaget, og produktene ble dermed veldig dyre og fikk liten utbredelse. På Bauhaus ville man i stedet satse på masseproduksjon og virkelig bli en del av samfunnet gjennom å koble sammen kunst, arkitektur og design i alle varianter til et felles allkunstverk.

Eberhardt Schrammen, Fünf Handpuppen, 1923, Dauerleihgabe der Theaterwissenschaftlichen

Annonse

Neue Sachlichkeit – Den nye sakligheten

Det var ingen tilfeldighet at Bauhaus så dagens lys i 1919. Tyskland sto igjen som taperen etter første verdenskrig. Økonomien var skutt i senk, og man trengte nye initiativer for å forsøke å få den på føttene igjen. Det var heller ingen tilfeldighet at den ble lokalisert i Weimar – Goethes og Schillers hjemby og ansett som Tysklands kulturelle hjerte.

Bauhaus’ kunstideal var et markant brudd med den tyske ekspresjonismen og dens plagede fremstilling av den menneskelige tilværelse. I stedet tok skolen til orde for «den nye sakligheten». Innenfor maleri, fotografi og veving  var abstraksjon et stadig gjentatt tema. Esther fortsetter.

  Utdannelsen ved Bauhaus brøt tvert med tradisjonene. Elevene måtte først gjennom et grunnkurs for å få historisk basiskunnskap om kunst og formgivning, noe som senere ble innført på kunst- og designskoler verden over. Bauhaus brøt også med det vanlige lærer/elev-forholdet og innførte i stedet et studiemiljø med verksteder basert på samarbeid der elevene ble oppmuntret til eksperimentering og nyskapende aktiviteter.

De første årene ble grunnkursene ledet av Johannes Itten, en sveitsisk maler med en hang til mystisisme. Han ble i 1922 erstattet av ungareren László Moholy-Nagy. En av studentene, Paul Citroën, beskrev hans ankomst til skolen: «Som en livlig, ivrig hund braste han inn i Bauhaus-sirkelen, og med sin ekstra sterke luktesans fikk han ferten av de ennå uløste, tradisjonsrelaterte problemene for så å attakkere dem.» Og Moholy-Nagy skulle gjøre seg bemerket innenfor en rekke avdelinger på skolen; maleri, fotografi, grafisk design og typografi.

Abstraksjon og maskiner

Moholy-Nagy har en spesiell plass i fotografiets historie. Han benyttet ofte dristige billedvinkler, og han skapte fotogrammer, det vil si bilder uten å bruke kamera, men ved å legge objektet rett på fotopapiret. Esther fortsetter.

– Moholy-Nagy bygde egne maskiner som han kalte «Light Space Modulators», med abstrakte former som beveget seg langsomt når de ble igangsatt. Han lyssatte dem, fotograferte dem og tok opp film. Disse eksperimentene anses som en forløper til «Kinetic Art», og påvirker kunstnere og fotografer den dag i dag.

Lærerne hadde ulike undervisningsmetoder. Paul Klee jobbet ved skolen fra 1921 til 1931, og underviste i blant annet maleri, design og bokbinderi. Han etterlot seg 3900 sider med undervisningsnotater, og et utvalg av dem ble utgitt i bokform med tittelen Pedagogisk skissebok (1925). For mange elever ble den deres viktigste lærebok. Den innledes med ordene «En aktiv linje ute på tur, som rører seg fritt, uten mål.» Så følger en diskusjon om hvordan denne mest grunnleggende menneskelige måte å sette avtrykk på kan te seg, med forskjellige slags linjer. De som bukter og vrir seg, går i kryss, linjer med faste punkter – alt dette illustrert med diagram. Hvordan kan et punkt bli en linje, og hvordan kan en linje bli en flate? Først når dette var undersøkt og grundig utredet, kunne undervisningen gå videre til fargelære.

Klee ville få elevene til å forstå betydningen av bevegelse, lys og skygge i en komposisjon. Et av hans gjentatte grep var å begynne timene med å plassere elevene foran et akvarium med gullfisk, slå lyset av og på og få elevene til å lage skisser og notater ut fra det de så.

Bauhaus skolen

Marcel Breuer, Viersatztische B9, 1925-1926,

En ny arkitektur

Da Vasilij Kandinskij kom til Bauhaus i 1922, hadde han allerede fått internasjonalt ry. Etter å ha forlatt Russland bosatte han seg i Tyskland og stiftet kunstnergruppen Der Blaue Reiter sammen med likesinnede kunstnere i 1911. Kandinskij var blant de første som malte abstrakt, og i 1910 ga han ut boken Om det åndelige i kunsten. Han ville skape kunst med farger, linjer og former som var befridd fra distraksjonen det innebar å gjengi gjenkjennelige objekter – et visuelt språk som lik musikk kunne uttrykke dype følelser og ideer. Esther forteller.

– Kandinskij underviste på grunnkursene og ledet avdelingen for veggmaleri.

Bauhaus var viktig for utviklingen av hans egen kunst og tankegang. Han utvidet sin fargeteori med nye elementer, sågar med formens psykologi, og snart forelå utgivelsen av hans andre bok, Fra punkt og linje til flate (1926). Geometriske elementer ble stadig viktigere for ham, og han introduserte sirkler, halvsirkler, rette linjer og kurver både i egen kunst og i undervisningen.

Til tross for navnet Bauhaus og det faktum at Walter Gropius var arkitekt, fantes det ikke noen arkitekturavdeling på skolen de første årene. Den første bygningen som var basert på Bauhaus-prinsipper, Haus am Horn, ble designet av Georg Muche og oppført i 1923. Arkitekturen skulle først blomstre i Dessau, dit skolen ble tvunget til å flytte i 1925 på grunn av holdningen til myndighetene i Weimar. Walter Gropius tegnet selv skolen, elevhjemmet og lærerboligene, som i dag anses som høydepunkter innenfor Bauhaus-arkitekturen. De har satt spor innenfor funksjonalismen på begge sider av Atlanteren, og det er derfor vanskelig å forestille seg hvilken sjokk-effekt den hadde på samtiden. Arkitekturen falt absolutt ikke i smak hos alle. Den ble kritisert for sine «store kasser», og for at de praktiske kjøkkenløsningene «så ut som laboratorier».

Wassily Kandinsky. Swinging, 1925.

Oskar Schlemmer, Free Sculpture G, design 1921–1923.

Nazistene stenger Bauhaus

Til tross for det gode samarbeidsklimaet på skolen skar det seg iblant mellom alle de sterke egoene. Da Gropius gikk av i 1928, overtok Hannes Meyer hans plass. Han var funksjonalist til fingerspissene og hadde ingen ting til over for estetiske subtiliteter. Flere av de fremstående lærerkreftene ble mer eller mindre tvunget til å si opp, deriblant Marcel Breuer og Moholy-Nagy. Meyer skulle ikke bli der lenge. I 1930 ble han erstattet av arkitekten Mies van der Rohe. Men truende skyer hang over Tyskland. Esther forteller.

– Nazistene fikk stadig større makt, og da de fikk majoriteten i kommunestyret i Dessau i 1931, stengte de skolen. Bauhaus’ idealer var diamentralt motsatte av nazistenes. Men Mies van der Rohe ga seg ikke. I 1932 leide han et tomt fabrikklokale i Berlin og gjenåpnet Bauhaus her. Men allerede året etter tok Hitler makten i Tyskland og stengte skolen for siste gang. Så å si samtlige kunstnere som underviste på Bauhaus, inngikk i utstillingen Entartete Kunst som ble presentert av nazistene i 1938. Hensikten var å latterliggjøre kunstverkene og vise hvor avskyelige de var.

På det tidspunktet hadde mange av skolens lærere allerede flyktet fra Tyskland. László Moholy-Nagy bosatte seg i Chicago, hvor han i 1937 grunnla The New Bauhaus, senere omdøpt til Institute of Design. Også Mies van der Rohe flyttet til Chicago, og gikk i bresjen for en utvikling av Bauhaus-arkitekturen som ble kalt International Style. Josef og Anni Albers underviste på Black Mountain College, og Walter Gropius ved Yale-universitetet.

 Aksjon og reaksjon

Jubileet feires som nevnt globalt. Det arrangeres også utstillinger i Brasil, Russland, Kina og India. Så hvilken arv har Bauhaus etterlatt seg? Den er så omfattende at vi knapt kan fatte det; alt fra abstrakt maleri, grafisk design og fonter i bøker og aviser til funksjonelle møbler og bosteder.

 

Oversatt av Liv Tysnes