PABLO PICASSO, RUE LA BOÉTIE, 1933, PARIS. Foto: Cecil Beaton. ©The Cecil Beaton Studio Archive at Sotheby’s.

Aktuell

The EY Exhibition: Picasso 1932 – Love, Fame, Tragedy vises på Tate Modern 8. mars–9. september 2018.

Han var ikke bare en av 1900-tallets fremste kunstnere. Pablo Picasso var også en av de mest produktive. Likevel ble året 1932 – selv for ham – bemerkelsesverdig produktivt og kreativt. Det er temaet for en stor utstilling på Tate Modern i London.

De fleste blockbuster-utstillinger med store navn fra 1900-tallet tar et sveip innom store deler av kunstnerens karriere. Årets Picasso-utstilling på Tate Modern er annerledes. Den er helt og holdent fokusert på 1932, ofte beskrevet som hans annus mirabilis, «undrenes år». Det var ikke bare enormt produktivt. Sensualiteten i maleriene og skulpturene hans nådde nye høyder, og han befestet sin posisjon som den mest omtalte kunstneren i sin tid.

Gjenforente mesterverk
Picasso omtalte en gang maleri som «bare nok en måte å skrive dagbok på». Og denne utstillingen er lagt opp som nettopp en dagbok. I tillegg til maleri, skulptur og tegninger vises nemlig dokumentasjon i form av brev, telegrammer, fotografier og annet materiale, slik at man uke for uke og måned for måned kan følge hvordan året 1932 artet seg for Picasso.

Achim Borchardt-Hume, som har kuratert utstillingen sammen med Nancy Ireson, forteller.

– Vi har lykkes med å samle over 100 av Picassos aller fremste verk fra 1932, deriblant de tre berømte maleriene av Marie-Thérèse Walter: Nakenstudie, grønne blad og byste; Nakenstudie i en sort stol og Speilet. Disse maleriene er ikke vist samlet på 85 år, ikke siden han holdt sin første retrospektive utstilling i Paris som deretter ble vist i Zürich.

Disse tre maleriene var av spesiell betydning for Picasso, sier Achim.

– Han begynte arbeidet med dem tirsdag 8. mars 1932 og ferdiggjorde dem lørdag den 12. Tre mesterverk på fem dager. Han siktet seg inn på den retrospektive utstillingen samme år, og var fast bestemt på å markere sin posisjon i kunstverden opp mot sine konkurrenter. Forholdet til Marie-Thérèse hadde pågått i fem år, men dette var første gang han viste henne frem i sin kunst for allmennheten. De dristige fargene og besluttsomme linjene gjorde et sterkt inntrykk. Men Picasso tok ingen pause etter å ha ferdiggjort disse tre maleriene. Bare to dager senere malte han Pike foran speilet, som også inngår i utstillingen.

NUDE IN A BLACK ARMCHAIR, 1932. Olje på lerret, 161,3 x 129,5 cm. Privat samling, USA. © Succession Picasso/ DACS London, 2017.

THE MIRROR, 1932. Olje på lerret, 130 x 97 cm. Privat samling. © Succession Picasso/ DACS London, 2017.

NUDE, GREEN LEAVES AND BUST, 1932. Olje på lerret. 162 x 130 cm. Privat samling. © Succession Picasso/ DACS London, 2017.

Familien og elskerinnen
Picasso forlot Spania for godt i 1901 og bosatte seg i Paris. Foran ham lå en kometkarriere. Hans blå og rosa perioder etablerte ham som en av de fremste kunstnerne i sin generasjon. Sammen med Georges Braque oppfant han så kubismen, som rystet det vestlige maleriet i grunnvollene. Etter første verdenskrig beveget han seg smidig mellom klassisisme og voldsomme forvrengninger av menneskekroppen.

Det var en rekke faktorer som førte til at 1932 ble et «undrenes år» for Picasso, sier Achim.

– Han hadde for lengst lagt bohemtiden bak seg, den gang han sultet og frøs på Bateau-Lavoir, kledd i arbeiderhabitt og lue. Han hadde etablert seg, gikk i skreddersydde dresser fra Savile Row og holdt seg sammen med datidens jetsett. Han hadde kjøpt et slott på landet, i Boisgeloup, og oppholdt seg der med familien når de ikke var i Paris. Et av maleriene hans gikk for den skyhøye summen av 56 000 franc på en auksjon 26. februar 1932, noe som ble fanget opp av verdenspressen og ansett som en indikasjon på at økonomien var på vei oppover etter krakket i 1929. I 1931 hadde han fylt 50, og det var tid for å reflektere over hva han hadde oppnådd. Sammen med Christian Zervos utga han det første bindet av en omfangsrik katalog over verkene sine, med 16 000 malerier og tegninger. Men han var like rastløs som alltid og ivret etter å finne nye uttrykksformer.

Motsetningene i privatlivet dempet ikke på rastløsheten. Det var en balansegang mellom familien – hans kone Olga Khokhlova og sønnen Paulo – og elskerinnen, den 22-årige Marie-Thérèse Walter.

En egen svinesti
Olga Khokhlova var datter av en russisk oberst og hadde vært ballerina i Serge Diaghilevs Les Ballets Russes. Picasso forelsket seg i henne i 1917, tiltrukket av hennes strenge moral og besteborgerlige stil. Den store leiligheten deres i 23 rue La Boétie, et steinkast fra Champs-Elysées, var elegant innredet og uten et støvkorn i sikte. Men også her oppsto det motsetninger. Picasso hadde en egen leilighet ovenpå, som hans venn fotografen Brassaï beskrev som «en leilighet forvandlet til en svinesti». Brassaï var en av de få som fikk adgang hit, i kaoset av malerier, skulpturer, papir, aviser, bøker, filler og skitne kopper.

Brassaï besøkte også slottet i Boisgeloup. Han ble mildt sagt overrasket da Picasso åpnet dørene til stallen som var fylt med en mengde hvite, løkformede skulpturer, alle med samme inspirasjonskilde: Marie-Thérèse Walter. Hun var ung, atletisk og impulsiv; Olgas rake motsetning. Og hun representerte en drøm, mens Olga var virkeligheten. Achim forteller.

– Picasso vekslet mellom familien og elskerinnen. Han gikk fra maleri den ene dagen til skulptur den neste. Mange av de berømte maleriene fra 1932 hadde en forankring i skulpturene han laget i Boisgeloup. Han beveget seg mellom ulike stilarter. Portrettene av Olga og Paulo er i klassisk stil og preges av ømhet og stolthet. Maleriene av Marie-Thérèse er sensuelle, sterkt seksuelt ladet, som i en drøm.

Drøm som fenomen var også sentral for surrealistgruppen, ledet av André Breton. De så på drømmen som en vei ned i det ubevisste, i tråd med Sigmund Freuds teorier. Picasso omgikkes kunstnerne i gruppen, stilte ut sammen med dem nå og da, men ble aldri offisielt medlem. Han hadde en sterk mistillit til kunstnermanifest generelt og surrealistenes spesielt, og fant konseptet problematisk: «Jeg forsøker alltid å observere naturen. Jeg tilstreber en likhet, en dypere likhet, mer virkelig enn virkeligheten, for å oppnå det surrealistiske. Det er slik jeg har forstått surrealismen, men ordet brukes på en helt annen måte.»

THE DREAM, 1932. Private collection. © Succession Picasso/ DACS London, 2017.

GIRL BEFORE A MIRROR, 1932. Olje på lerret. 162,3 x 130,2 cm. The Museum of Modern Art, New York. Gave fra Mrs. Simon Guggenheim 1937. © Succession Picasso/ DACS London, 2017.

En triangulering i kunsten
Det var sin egen tolkning av surrealisme Picasso hadde i tankene med skulpturene og maleriene av Marie-Thérèse, der han fanger og forvandler formene hennes. En metamorfose som innledet enda en ny fase, med en pasjon for massive former og en ny dialog mellom skulptur, tegning og maleri.

Picassos fortolkning handlet om triangulering; mellom den fysiske virkeligheten slik øyet oppfattet den, den indre opplevelsen av den og hvordan dette kunne oversettes til kunst. Og man skal huske at Picasso laget disse verkene i en tid da det figurative maleriet var utsatt for sterkt press utenfra, fra abstrakt maleri og surrealisme og dragningen mot automatisme, collage og funne objekter (objet trouvè).

Så hva tenkte Marie-Thérèse Walter om disse verkene? Drøyt 40 år etter deres første møte fortalte hun: «Picasso fikk meg til å føle at jeg virkelig levde, ikke bare ved å betrakte meg, men også ved å se meg som den jeg virkelig var.»

Men man kan også spore en tredje person i disse bildene, sier Achim.

– Linjene og de sprudlende fargene kan ses som resultatet av en dialog, eller sågar en konkurranse, med Henri Matisse, en kunstner som Picasso aldri sluttet å følge, respektere og beundre.

Picasso malte ikke etter levende modell i studioet. Heller ikke når det gjaldt Marie-Thérèse. I flere av maleriene kan man se en intens lengsel etter å overvinne seksuell adskillelse, for eksempel i Drømmen, der det sovende kvinneansiktet går over i en penis.

Fra 25. til 28. mars lager han en serie mindre verk på papir og maleriet Kvinne på stranden; abstraherte kvinnekropper med ben provoserende adskilt som bærer bud om et voldsomt begjær, om enn på en avslappet måte. Primærfargene som kjennetegnet maleriene fra begynnelsen av mars, er nå erstattet av en tammere palett med utblandede farger. Til tross for Picassos anseelse nektet galleristen hans i Paris blankt å stille dem ut, med begrunnelsen: «Jeg betakker meg for å vise rævhull i mitt galleri!» Achim fortsetter.

– Den retrospektive utstillingen i Paris i juni ble anmeldt i aviser verden over; noen kritikere omtalte Picasso som samtidskunstens geni, mens andre latterliggjorde verkene. Men stjernestatusen hans steg uansett til nye høyder. Etter prestasjonen med mesterverkene til utstillingen viet han resten av 1932 til nærmest febril eksperimentering. Han gjenopptok temaet med den hvilende, nakne kvinnen, og laget raskt en serie mindre malerier der den sentrale figuren omgis av buktende linjer i hvitt, rødt og blått. I maleriet Naken kvinne i en rød lenestol blir kvinnekroppens bevegelse tydelig forsterket av de få rette linjene i rommet. Det er et maleri fylt av frihetsfølelse. Som om byrden av å måtte produsere mesterverk til utstillingen har lettet fra skuldrene hans.

THE CRUCIFIXION, 1932. Blekk på papir, 34,5 x 50,5 cm. Musée National Picasso. © Succession Picasso/ DACS London, 2017.

WOMAN ON THE BEACH, 1932. Olje på lerret, 33 x 40 cm. The Penrose Collection. © Succession Picasso/ DACS London, 2017.

Et tiltagende mørke
Eksperimenteringen fortsatte ut over høsten. Han laget blant annet en serie med 13 tegninger av Jesu korsfestelse, som også inngår i utstillingen. Og så ble det stadig mørkere, sier Achim.

– Denne våren og sommeren kjennetegnes verkene av sensualitet, men mot årets slutt møter man i stedet scener med desperasjon, vold og voldtekt. Marie-Thérèse tok en svømmetur i elven Marne. Hun pådro seg en infeksjon, ble alvorlig syk og mistet det meste av sitt blonde hår, en hendelse Picasso tolket i en rekke malerier, som i Redningen.

Picasso var smertelig klar over de tunge uværsskyene som hang over Europa. I hjemlandet Spania, republikk siden 1931, ble konfrontasjonene mellom regjeringen og ulike politiske og militære grupperinger stadig voldsommere. Og den høye auksjonsprisen på maleriet hans i februar var likevel ikke et tegn på at depresjonen i verdensøkonomien hadde snudd. I 1933 tok Hitler makten i Tyskland for så å innlede annen verdenskrig seks år senere. I 1936 brøt den spanske borgerkrigen ut. Året etter, den 26. april, bombet tyske og italienske fly byen Guernica, og noen dager senere begynte Picasso på sitt mest berømte maleri. 1932 hadde vært hans «undrenes år». For verden ellers var det stille før stormen.

 

Oversatt av Liv Tysnes

NUDE WOMAN IN A RED ARMCHAIR, 1932. Olje på lerret, 129,9 x 97,2 cm. Tate. Purchased 1953. © Succession Picasso/ DACS London, 2017.

BUST OF A WOMAN, 1931. Sement, 78 x 44,5 x 50 cm. Musée National Picasso. © Succession Picasso/ DACS London, 2017.

The Rescue, 1932. Olje på lerret, 144,5 x 112,2 x 7,7 cm. Fondation Beyeler, Riehen/Basel, Sammlung Beyeler. © Succession Picasso/ DACS London, 2017.