Facebook pixel

Høy fart og vakre former

Han har portrettert ikoniske modeller av Porsche, Jaguar og Ferrari og sett hypermoderne Formel 1-biler konkurrere i Monaco og Le Mans. Morten Qvales nye bilder tar oss med til racerbilenes verden før og nå.

NYTT PÅ BLOGGEN

Ingen resultater funnet

Siden du ser etter ble ikke funnet. Prøv å omformulere søket ditt, eller bruk menyen.

HVA SKJER

Ingen resultater funnet

Siden du ser etter ble ikke funnet. Prøv å omformulere søket ditt, eller bruk menyen.

FRA ARKIVET

Ingen resultater funnet

Siden du ser etter ble ikke funnet. Prøv å omformulere søket ditt, eller bruk menyen.

Louise Bourgeois – Senere verk i tekstil

Louise Bourgeois – Senere verk i tekstil

De fleste berømte kunstnere oppnår anerkjennelse før de er midtveis i livet. Det gjelder imidlertid ikke Louise Bourgeois som først ble et internasjonalt navn etter å ha fylt 70 år. Også etter det fortsatte hun å eksperimentere og overraske med nye typer verk. Nå viser Hayward Gallery en stor utstilling av tekstilarbeidene hun skapte i sin siste livsfase.

Annonse

Bjørn Ransve – Seks kompromissløse tiår

Bjørn Ransve – Seks kompromissløse tiår

Når en av norsk samtidskunsts mest markante størrelser nærmer seg de åtti, skulle man tro at tiden er inne for å hvile på sine laurbær og sakke tempoet et par hakk. For Bjørn Ransve ser virkeligheten helt annerledes ut: De siste årene har han produsert flere hundretalls verk og vist en voldsom vitalitet.

På veggen: Mona Pahle Bjerke

På veggen: Mona Pahle Bjerke

Mona Pahle Bjerke er kunstkritikeren som ikke legger noe imellom i sine uttalelser om norsk kunst- og kulturliv. Hun er NRKs faste kunstanmelder, og i radioprogrammet Studio 2 tester Pahle Bjerke sine egne kunstteorier i møte med eksperter. Hun underviser også i kunst- og designhistorie ved KHiO. Må man være spesielt smart for å forstå kunst? Vi har tatt en prat med anmelderen som mener at den ideen egentlig beror på en misforståelse.

Bokomtale

Bokomtale

Unge Kunstneres Samfund (UKS) fyller 100 år i år, og i den anledning utgis en fyldig bok om foreningens historie som hittil har vært nærmest ukjent. I tillegg feires jubileet med en stor utstilling i Kunstnernes Hus.

Å synliggjøre det usynlige

Å synliggjøre det usynlige

En ny utstilling på Sørlandets Kunstmuseum belyser hvordan nordiske kunstnere har latt seg inspirere av mystisisme, okkultisme og spiritualisme. Presentasjonen henter fram kjente kunstnerskap fra Tangen-samlingen, men også relativt ukjente navn som nå vises i Norge for første gang.

Annonse

Vårt felles traume

Vårt felles traume

I billedkunstner Paul McCarthys utstilling Dead End Hole på KODE er det politiske blitt personlig og det personlige politisk. KUNST har tatt turen til Bergen og sett utstillingen med 18-årsgrense.

Skulpturbyen Trondheim

Skulpturbyen Trondheim

Denne sommeren ser vi nærmere på hva Norge byr på av kunst i det offentlige rom. Nå går turen til Trondheim som presenterer en av Norges største samlinger av samtidskunst i sitt byrom.

les mer
Bergen. Skulpturløype i prosess

Bergen. Skulpturløype i prosess

Norgesferien kan bli en skattejakt for den som interesserer seg for kunst i det offentlige rom. I Bergen kan du for eksempel stifte bekjentskap med Skulpturløypen rundt Store Lungegårdsvann, et spennende prosjekt som er under utvikling.

les mer
Et godt sted å være

Et godt sted å være

Når Deichman Bjørvika åpner dørene i hovedstaden den 18. juni, har arkitekter og prosjektledere vært opptatt av å finne «det tredje rommet». Et fritt rom der du kan være alene eller sammen med andre, fordype deg eller søke ut. Velkommen til en opplevelse av de sjeldne.

les mer
De kvinnelige surrealistene

De kvinnelige surrealistene

Det har tatt sin tid, men stadig flere museer har nå begynt å revurdere kunsthistorien og de kvinnelige kunstnernes plass i den. Dette gjelder også surrealistene; både kjente navn, som Dora Maar og Leonora Carrington, og mindre kjente, som Ithell Colquhoun, vies nå oppmerksomhet.

les mer
Å gjøre en kvinne hel igjen – oppreisningen av Tulla Larsen

Å gjøre en kvinne hel igjen – oppreisningen av Tulla Larsen

Siden Linda Nochlin publiserte sitt berømte og viktige essay «Hvorfor har det ikke vært noen store kvinnelige kunstnere?» i 1971, har feministisk kunstteori skutt fart: Selv om kvinnen fremdeles ofte plasseres i blindsonene, er det i det minste vilje til å belyse de kvinnene som opererer innenfor feltet. Det er ikke lenger like comme il faut å se henne som fiksert, pre-definert, frosset fast, løsrevet fra tid og rom. Lene Therese Teigens roman Tulla Larsen Mathilde Munch er et førsteklasses eksempel på hvordan Nochlins spørsmål kan besvares.

les mer
Skulpturbyen Trondheim

Skulpturbyen Trondheim

Denne sommeren ser vi nærmere på hva Norge byr på av kunst i det offentlige rom. Nå går turen til Trondheim som presenterer en av Norges største samlinger av samtidskunst i sitt byrom.

les mer
Bergen. Skulpturløype i prosess

Bergen. Skulpturløype i prosess

Norgesferien kan bli en skattejakt for den som interesserer seg for kunst i det offentlige rom. I Bergen kan du for eksempel stifte bekjentskap med Skulpturløypen rundt Store Lungegårdsvann, et spennende prosjekt som er under utvikling.

les mer
Et godt sted å være

Et godt sted å være

Når Deichman Bjørvika åpner dørene i hovedstaden den 18. juni, har arkitekter og prosjektledere vært opptatt av å finne «det tredje rommet». Et fritt rom der du kan være alene eller sammen med andre, fordype deg eller søke ut. Velkommen til en opplevelse av de sjeldne.

les mer
De kvinnelige surrealistene

De kvinnelige surrealistene

Det har tatt sin tid, men stadig flere museer har nå begynt å revurdere kunsthistorien og de kvinnelige kunstnernes plass i den. Dette gjelder også surrealistene; både kjente navn, som Dora Maar og Leonora Carrington, og mindre kjente, som Ithell Colquhoun, vies nå oppmerksomhet.

les mer
Å gjøre en kvinne hel igjen – oppreisningen av Tulla Larsen

Å gjøre en kvinne hel igjen – oppreisningen av Tulla Larsen

Siden Linda Nochlin publiserte sitt berømte og viktige essay «Hvorfor har det ikke vært noen store kvinnelige kunstnere?» i 1971, har feministisk kunstteori skutt fart: Selv om kvinnen fremdeles ofte plasseres i blindsonene, er det i det minste vilje til å belyse de kvinnene som opererer innenfor feltet. Det er ikke lenger like comme il faut å se henne som fiksert, pre-definert, frosset fast, løsrevet fra tid og rom. Lene Therese Teigens roman Tulla Larsen Mathilde Munch er et førsteklasses eksempel på hvordan Nochlins spørsmål kan besvares.

les mer