Å gjøre en kvinne hel igjen – oppreisningen av Tulla Larsen

Å gjøre en kvinne hel igjen – oppreisningen av Tulla Larsen

Siden Linda Nochlin publiserte sitt berømte og viktige essay «Hvorfor har det ikke vært noen store kvinnelige kunstnere?» i 1971, har feministisk kunstteori skutt fart: Selv om kvinnen fremdeles ofte plasseres i blindsonene, er det i det minste vilje til å belyse de kvinnene som opererer innenfor feltet. Det er ikke lenger like comme il faut å se henne som fiksert, pre-definert, frosset fast, løsrevet fra tid og rom. Lene Therese Teigens roman Tulla Larsen Mathilde Munch er et førsteklasses eksempel på hvordan Nochlins spørsmål kan besvares.

Kunsthybriden

Kunsthybriden

Samtidskunstner, kurator, administrator og produsent. Da Ingeborg Annie Lindahl (f. 1981) etablerte seg i hjembyen Harstad, valgte hun samtidig en kunstnerhverdag med mange roller, en nødvendighet når kunstmiljøet er lite. Hun bygde forresten også sitt eget multikunsthus i hagen, så vi kan legge til entreprenør på lista.

Kunsten å gi følelser en form

Kunsten å gi følelser en form

Jeg møter psykiater og professor Finn Skårderud en ekstraordinært mørk og regnblåst dag i slutten av mars. Skårderud er direktør for og initiativtaker til Villa SULT, et behandlingssted for mennesker med spiseforstyrrelser. Vanligvis er huset fullt av mennesker. I dag er det tomt. I Oslo, Norge, verden herjer koronaviruset, men Skårderud fremstår likevel rolig og avbalansert. Det er godt å prate med en psykiater, tenker jeg, ikke om angst, men om kunst. Villa SULT er nemlig kledd i kunst, og det er derfor jeg er her.

På veggen

På veggen

Erik Bertrand Larssen er mental trener og inspirerer folk til å prestere det beste de kan. Han har hatt enorm suksess med bøkene «Bli best med mental trening», «Helvetesuka» og «NÅ!». Bøkene har solgt i mer enn 500.000 eksemplarer og har blitt oversatt til tretten språk. Erik er utdannet befal, fallskjermjeger og siviløkonom og jobber med noen av våre beste idrettsutøvere for å få dem til å prestere enda bedre, men avslører i sin lille prat med KUNST at han selv kunne tenke seg i å bli bedre i kunsthistorie.