Kunsthall Trondheim er en internasjonal arena for samtidskunst i Trondheim og Trøndelagsregionen. Institusjonen ønsker å løfte marginaliserte grupper i formidlingen og har gått lenger enn de fleste visningssteder i å tilrettelegge for funksjonshemmede.
Noen utstillinger er viktigere enn andre. Ikke fordi de er bedre, men fordi de bidrar med noe innenfor en større diskusjon, og ekstra mye nerve blir det hvis diskusjonen foregår i sanntid og engasjerer langt utenfor fagfeltet.
Per Kristian Nygård viser frem byggesteinene bak fasaden i sin nye utstilling på Vigelandmuseet.
I grenselandet mellom dokumentar og kunst, formidler Rune Eraker (f.1961) dilemmaer rundt menneskeverd, miljø og utnytting. Fotografen er ikke helt komfortabel i kunstnerrollen, men ser kunstrommet som en siste, stille arena. Et rom der inntrykk virkelig tas inn og reflekteres over.
Da Norges Arktiske Universitet (UiT) åpnet sin splitter nye bygning for lærerutdanning denne høsten, inviterte de samtidig fremtidens pedagoger til en studiehverdag fylt av kunst.
Gunnar S. Gundersen (1921–1983) er en av Norges fremste etterkrigskunstnere. Han var helt sentral i det nonfigurative maleriets gjennombrudd her i landet på 1950-tallet. Nå foreligger for første gang en fullstendig biografi om kunstneren, og denne høsten vises en retrospektiv utstilling av hans kunst i Sørlandets Kunstmuseum.
Virusepidemien har vist hvor sårbart individet og samfunnet er. Charlotte Thiis-Evensens utstilling Noe må gjøres er nesten skremmende aktuell. Gjennom nære skildringer undersøkes temaer som frihet, makt og menneskeverd.
Jorge Maríns bronsevinger på Aker Brygge fanger dissonansen mellom shopping og det hellige.
Lewis Carrolls berømte bøker om Alice som følger etter den hvite kaninen ned i et hull og faller ned i eventyrlandet1, ble først utgitt i 1865. Siden den tid har både barn og voksne, kunstnere, moteskapere, filmfolk, musikere og mange andre latt seg fascinere av dem. I sommer åpner The Victoria & Albert Museum en omfattende utstilling om bøkene og de mange som har latt seg inspirere av dem.
Mia Gjerdrum Helgesen har samlet flere års arbeid i denne praktboken. Nye relieffmalerier, grafikk og skulpturer viser spennet i Gjerdrum Helgesens kunstneriske virke, med hennes tanker om «udefinerbar eksistens» som et sentralt bakteppe for det visuelle uttrykket.
Gunnar S. Gundersen (1921–1983) er en av Norges fremste etterkrigskunstnere. Han var helt sentral i det nonfigurative maleriets gjennombrudd her i landet på 1950-tallet. Nå foreligger for første gang en fullstendig biografi om kunstneren, og denne høsten vises en retrospektiv utstilling av hans kunst i Sørlandets Kunstmuseum.
I kjølvannet av to stjålne malerier har et nytt verk vokst frem: Dokumentaren Kunstneren og tyven er en fascinerende historie om et usannsynlig vennskap, godt fortalt av regissør Benjamin Ree.
Siden Linda Nochlin publiserte sitt berømte og viktige essay «Hvorfor har det ikke vært noen store kvinnelige kunstnere?» i 1971, har feministisk kunstteori skutt fart: Selv om kvinnen fremdeles ofte plasseres i blindsonene, er det i det minste vilje til å belyse de kvinnene som opererer innenfor feltet. Det er ikke lenger like comme il faut å se henne som fiksert, pre-definert, frosset fast, løsrevet fra tid og rom. Lene Therese Teigens roman Tulla Larsen Mathilde Munch er et førsteklasses eksempel på hvordan Nochlins spørsmål kan besvares.
«En kvinne som maler? Kan kvinner virkelig male?» Det var den rådende holdningen da Artemisia Gentileschi i begynnelsen av 1600-tallet beveget seg inn i nok en verden forbeholdt menn.Hun skulle få en lang og fremgangsrik karriere, men opplevde også vold, kriser og andre vanskeligheter. Hadde hun levd 400 år senere, ville hun sannsynligvis vært en ledende talskvinne for metoo-bevegelsen. Til våren viser The National Galleri i London en stor utstilling om henne.
Kulturutveksling, miljø og selvhevdelse. Landsdelsutstillingen Nordnorsken som nylig åpnet i Bodø, viser utforskning av identitet og tilhørighet til et mangefasettert nord.