Gunnar S. Gundersen (1921–1983) er en av Norges fremste etterkrigskunstnere. Han var helt sentral i det nonfigurative maleriets gjennombrudd her i landet på 1950-tallet. Nå foreligger for første gang en fullstendig biografi om kunstneren, og denne høsten vises en retrospektiv utstilling av hans kunst i Sørlandets Kunstmuseum.
I kjølvannet av to stjålne malerier har et nytt verk vokst frem: Dokumentaren Kunstneren og tyven er en fascinerende historie om et usannsynlig vennskap, godt fortalt av regissør Benjamin Ree.
Siden Linda Nochlin publiserte sitt berømte og viktige essay «Hvorfor har det ikke vært noen store kvinnelige kunstnere?» i 1971, har feministisk kunstteori skutt fart: Selv om kvinnen fremdeles ofte plasseres i blindsonene, er det i det minste vilje til å belyse de kvinnene som opererer innenfor feltet. Det er ikke lenger like comme il faut å se henne som fiksert, pre-definert, frosset fast, løsrevet fra tid og rom. Lene Therese Teigens roman Tulla Larsen Mathilde Munch er et førsteklasses eksempel på hvordan Nochlins spørsmål kan besvares.
«En kvinne som maler? Kan kvinner virkelig male?» Det var den rådende holdningen da Artemisia Gentileschi i begynnelsen av 1600-tallet beveget seg inn i nok en verden forbeholdt menn.Hun skulle få en lang og fremgangsrik karriere, men opplevde også vold, kriser og andre vanskeligheter. Hadde hun levd 400 år senere, ville hun sannsynligvis vært en ledende talskvinne for metoo-bevegelsen. Til våren viser The National Galleri i London en stor utstilling om henne.
Kulturutveksling, miljø og selvhevdelse. Landsdelsutstillingen Nordnorsken som nylig åpnet i Bodø, viser utforskning av identitet og tilhørighet til et mangefasettert nord.
Det er i hovedsak den andre kroppens nødvendighet som blir understreket i denne lille skatten av en utstilling, som tar utgangspunkt i et tidsrom på fem år (1897–1902), da Gustav Vigeland i tre perioder er involvert i restaureringsarbeidet i Nidarosdomen.
Hva er det som kjennetegner verkene på denne utstillingen? Størrelsen. Den majestetiske formen, den rike paletten som breier seg ut i rommet og tar plass.
Når den moderne kunstens historie fortelles, rettes oppmerksomheten vanligvis mot den enkelte kunstner, tendenser, bevegelser og manifester. Men det finnes en annen side av denne historien: nattelivet med sine kafeer, klubber og kabareter som faktisk var mange kunstneres annet hjem – en historie som belyses i en stor utstilling i London i høst.
«Men jeg har jo ingenting å ha på meg …»
Det er ikke sant, ikke denne gangen heller. Du har 359 plagg. På tide å ta en titt på hvilke de er, hvordan de er laget, hvor de kommer fra, hvor de befinner seg og hvor de skal.
Vi og dem. Innenfor og utenfor. Også i kunstverdenen finnes et skille. Mens noe kunst løftes og vises i kredible gallerier, omtales ande kunstnere sjelden eller aldri. Men ved Galleri Nordnorge i Harstad settes lyskasteren mot den ukjente kunsten. I perioden 30.11.19-10.01.20 kan publikum oppleve utstillingen Nordic Outsider Craft.
Keramikkobjektene til Astrid Sleire utfordrer leirens myke uttrykk, men også øyets fornemmelse av rom og logikk. Skulpturene er motsetningsfulle. Skjøre former og kantete stabler. Selvhevdende og samtidig på grensen til kollaps.
Høstutstillingen eller Statens Kunstutstilling er for Oslo-folket hva elgjakta representerer for folk i distriktene. Full av kjedsomhet og skuffelser, men også en fulltreffer nå og da.
– Når du samler arbeider fra nesten 40 fotografer og sprer dem ut over Henie Onstad Kunstsenter under en så tørt saklig tittel som «Norsk dokumentarfotografi», kan det saktens ende opp på flere måter, skriver Tommy Olsson.
Da Nordnorsk Kunstmuseum (NNKM) ble etablert 1985, manglet en kunsthistorisk bevissthet rundt egen region. Resultatet ble et «mini Nasjonalgalleri». Men i dag er fokuset skjerpet – NNKM løfter kunst og kulturhistorie fra nordregionen til en internasjonal arena.
Når også Oslo føyer seg i den lange rekken med byer som skal ha sin egen samtidskunstbiennale, kan det være på sin plass med et tilbakeblikk på alle biennalers mor: Veneziabiennalen – og samtidig spørre om denne utstillingsformen virkelig er verdt å kopiere.