Henrik Vibskov. Foto: Victor Jones

Henrik Vibskov er en dansk multikunstner, avantgarde motedesigner og musiker. Nå erobrer han Lillehammer Kunstmuseum med sin bærbare kunst i utstillingen (Please!) Clean Up, Honey.

Aktuell

Henrik Vibskov – (PLEASE!) CLEAN UP, HONEY
20. nov – 27. mars 2022
Lillehammer kunstmuseum

Lekent, innovativt og godt håndverk er ord som ofte blir brukt om et av moteverdenens mest interessante navn. Med sine konseptuelle, eksperimentelle visninger som minner mer om performance-kunst enn moteshow, har Henrik Vibskov tatt mote- og kunstverdenen med storm. Gjennom de ulike uttrykksformene utforsker Vibskov vår tids utfordringer innenfor miljø, bærekraft og teknologisk nærvær. Det er på tide å rydde opp.

Han er født i Kjellerup i Danmark i 1972 og utdannet ved Central Saint Martins College of Art and Design der han fullførte studiene i 2001, og i år kan Vibskov feire 20 år som designer. I tillegg til å skape klær for sitt eget klesmerke (han er den eneste skandinaviske designeren som er med i Paris Fashion Week) er han kjent som kostymemaker for ballett og opera, og for sine spektakulære installasjonsutstillinger verden over.

Lillehammer Kunstmuseum er tegnet av Snøhetta, og Vibskov har laget installasjoner som går i dialog med bygget og som også er visuelle fortellinger om vårt hverdagsliv. Han er interessert i hvordan vi deler inn dagen vår: våre små ritualer, hva vi kler på oss og hva vi putter i munnen. I utstillingen inngår også et tverrsnitt av utvalgte prosjekter fra mote, kunst og forestillinger. De som var så heldige å få billetter til Alexander Ekmans ballett A Swan Lake i 2014, vil kjenne igjen kostymene som nå vises på Lillehammer. De var nemlig designet av Vibskov og har en sentral plass i utstillingen.

Kurator Cecilie Skeide har jobbet med utstillingen i over ett og et halvt år, og på spørsmål fra KUNST om hvordan hun vil beskrive Henrik Vibskov som kunstner, svarer hun entusiastisk:

– Vibskov er ekstremt kreativ, han arbeider konstant med ideer – både visuelle, språklige, tematiske og musikalske. De ulike ideene glir gjerne også inn i hverandre. Hans uttrykksform er sterkt visuell med mye farger, kontraster, lys og lyd. Men, bak det visuelle ligger det et alvor. Et Vibskov-prosjekt følges alltid av et problematiserende konsept som setter søkelys på dagsaktuelle saker fortolket inn i poetiske titler, visuelt sterke fargeuttrykk og et spesialtilpasset eksperimenterende lydbilde. Hans catwalks fremstår som en symbiose mellom performance, installasjon, mote og visuell kunst. Det er derfor arbeidene ikke bare presenteres i motesammenheng eller på mote- og designmuseer, men også på kunstarenaer som MoMA (New York), 21st Century Museum of Contemporary Art (Kanazawa), Palais de Tokyo (Paris), ICA (London) og nå i Lillehammer Kunstmuseum.

The Tower.  Foto: Camilla Damgård / Lillehammer kunstmuseum

Hva er det publikum vil få se?
Publikum vil oppleve å bevege seg i en utstilling på en litt annerledes måte. Man kan legge seg ned og titte opp på ulike ting, man kan klatre åtte meter opp og titte ned, man kan kle seg i spesialsydde klær og gå i ett med Vibskovs nylagede Nightmare room, man kan sette seg rolig ned og se motevisninger og ballettforestillinger, eller man kan gå gjennom en lysinstallasjon full av reddikplanter.

Kan du fortelle litt om tankene bak denne utstillingen?
Mote og kunst har alltid lånt stiluttrykk og symboler fra hverandre. De siste årene har dette fenomenet eskalert og fått en helt spesiell posisjon innenfor samtidskunstfeltet.

På Veneziabiennalen i 2017 vant for eksempel den tyske kunstneren Anne Imhof Gulløven med sitt performance-installasjonsverk Faust, som både minnet om en catwalk, en performance og en danseforestilling omgitt av et intenst lydbilde. I 2020 iscenesatte Imhof Burberrys vår- og sommerkolleksjon for 2021 i samme performance-aktige forestilling. Henrik Vibskov har vært en foregangsskikkelse i dette hybride feltet, og han er en av Nordens mest internasjonalt kjente motedesignere. Derfor inviterte vi ham til Lillehammer Kunstmuseum! Det er for øvrig første gang vi presenterer dette feltet, «mote», i museet.

Hvordan har dere jobbet?
Det har vært et samarbeid i en corona-tid. Vi har jobbet på Zoom i ett og et halvt år! Han har fått tilsendt bilder og tegninger av alle saler, og jeg har kommet med ønsker om verk – både eldre og nye. Jeg besøkte ham i arbeidsfellesskapet i København i september. Vibskov så salene for første gang nå i oktober. Nervepirrende prosjekt med tanke på hvor omfattende denne utstillingen er.

Kan du fortelle litt om dine egne kuratoriske grep her? Hva var viktig for deg?
Bestillingen fra min side var at jeg ønsket at museets saler ble omdannet til annerledes rom – gjerne kaos, slik at man som publikum går inn i en underlig «Vibskov-verden». Derav tittelen Vibskov selv har laget: (PLEASE!) CLEAN UP, HONEY. I tillegg ønsket jeg at han utfordret den spesielle Snøhetta-arkitekturen – det har han gjort blant annet ved å bygge et 8 meter høyt stillas i museets store saI. I utstillingen har jeg ikke vært spesielt opptatt av å skille de ulike uttrykksformene som «mote», «kunst» osv. Alt går i ett og kan ses på som store installasjoner. Og til slutt har jeg gjennom katalog og små utstillingstekster forsøkt å få frem de underliggende, mer alvorlige ideene i Vibskovs ulike prosjekter.

Foto: Camilla Damgård / Lillehammer Art Museum

The Radish Arm Charm. Foto: Harry Clover

 

A Swan Lake, 2014. Foto: Erik Berg