Bomuldsfabriken Kunsthall i Arendal

Bomuldsfabriken. Foto Razan Akramawi

Å romme spennvidden av ytringer innen samtidskunstfeltet er et viktig fokus for Bomuldsfabriken Kunsthall. Via tre arenaer satses det på tematiske utstillinger og separatutstillinger i stort format.

– Kunsten er et subjektivt ytringsrom, en visuell tenketank som speiler interaksjonen mellom individ og samfunn. Som institusjon ønsker vi å vise mangfoldet med en spesifikk satsning på den eksperimentelle samtidskunsten. Det er vårt ansvar å løfte bredden av perspektiver, å ikke være forutinntatt.

Dette sier Tone Lyngstad Nyaas som er leder og kurator for kunsthallen i Arendal, en institusjon som med sine ulike visningsrom også presenterer varierende formater.

Fra industri til samtidskunst                                                                                                    

Selve Bomuldsfabriken er et industribygg fra slutten av 1800-tallet som ble omgjort til Kunsthall i 1994. Ved omleggingen fra veving av bomull til visning av samtidskunst ble flere elementer fra det originale bygget bevart:

– Vinduene ble dekket til, men den originale takhøyden på fire meter er beholdt, sammen med blant annet det opprinnelige tregulvet. Dette gir Bomuldsfabriken et særegent uttrykk som visningsrom.

Den andre arenaen er også basert på gjenbruk av et tradisjonelt industrimiljø. Flere nedlagte jerngruver har nå blitt til «Kunstarena gruvene», et rustikt landskapsrom som kan presentere voluminøse verk. Her vises både temporære prosjekter og permanente installasjoner. «ARTendal» er det tredje – et galleri i sentrum av Arendal.

Flere visningssteder med ulike kvaliteter åpner for varierte grep i formidlingen. Nyaas forklarer at kunsthallen jobber med to hovedkonsept:

Skulpturer av Andrea Scholze. Foto Vegard Kleven

– Det er gjennom å romme mangfoldet vi kan bidra til å bygge broer over motsetninger. Samtidig har kunstinstitusjonene et ansvar for å trenge ned i dybden av dilemmaer, samtidens kriser og kompleksiteten i kunstnerskap. Derfor er vår andre satsning å presentere omfattende separatutstillinger. Gi besøkende mulighet for et dypdykk i lagene som ligger i kunstnerisk praksis over tid.

Et eksempel på sistnevnte er Lars Ø Rambergs utstilling FREIHEIT som ble vist ved Bomuldsfabriken tidligere i år. Det var kunstnerens første omfattende separatutstilling i Norge, med verk fra midten av 2000-tallet og frem til i dag.

Kunsthall med samling
Når det kommer til formidlingen, opplever Bomuldsfabriken større pågang enn de klarer å imøtekomme, da prioriteres barn og unge:

– Vi har verksteder der profesjonelle kunstnere engasjeres under familiesøndager og mer omfattende kurs for unge. I tillegg samarbeider vi med kommune og fylke i deres kultursatsninger mot unge, og vi har opprettet et eget visningsrom for ungdom i Bomuldsfabriken, «Cotton Club».

Kunsthallen presenterer hovedsakelig norske samtidskunstnere, men også internasjonale navn. Og kuratorene er særlig oppmerksomme når det gjelder å løfte frem regionens egne kunstnere.

Bomuldsfabriken er en kunsthall, men har likevel en egen samling. En beskjeden foreløpig, men den vokser stadig gjennom donasjoner og deponeringer fra private samlere.

Holder dere å gli over i kunstmuseumskonseptet?
– Ja, faktisk hender det vi omtales som et museum. Satsningen mot å bygge opp en samling startet før jeg begynte for halvannet år siden. Vi bruker samlingen til å supplere samtidskunsten i utstillingene. Det overordnede målet er alltid å løfte en bredde der både det kritiske, eksperimentelle og tradisjonelle har sin naturlige plass.

I tråd med Bomuldsfabrikens intensjon om å være en åpen arena der ulike perspektiver møtes, planlegges nå en egen kafé og restaurant. Målet er å legge enda bedre til rette for dialoger, samtaler og debatter:

– Det er i de fysiske møtene, både i visningsrommet og i samtalen, at forståelsen mellom mennesker får best kår, sier Nyaas.

Aktualiteter:

NONSITE
Marit Følstad og Ole Jørgen Ness
29.10.22–15.01.23

Vår tids natur- og klimakrise er tema for denne stedsspesifikke installasjonen. Når utstillingsperioden i Bomuldsfabrikens lokale er over, vil deler av materialet transformeres til et beslektet verk i Kunstarena Gruvene. Naturlige komponenter føres tilbake til biotopen på stedet, en prosess som over tid vil forme verkets nye identitet.

IN CLAY AND PAPERS
Michael Kvium og Kjell Erik Killi-Olsen
24.09.22–15.01.23

Utstillingen presenterer nyere keramiske verk og malerier. Publikum inviteres inn i et fabellignende, surrealistisk univers der metamorfosen mellom menneske og dyr er et gjentagende motiv. Det sceniske og performative har inspirert begge kunstnerne, noe man kan dra kjensel på i denne utstillingen der spenningen mellom det tiltrekkende og frastøtende utforskes.