Foto: Susann Jamtøy / TKM.

Aktuell

Georg Jacobsen

16. oktober 2021 – 13. februar 2022
TKM Gråmølna

Trondheim kunstmuseum

Innimellom hender det at kunstmuseene henter ut verk av mer ukjente kunstnere fra magasinene og lar dem komme fram i lyset. Dette er aktuelt for den danske billedkunstneren og arkitekten Georg Jacobsen – en kunstner som ikke er kjent av alle, men som likevel har hatt betydelig innflytelse på kunsthistorien. Georg Jacobsens hovedverk hører hjemme i samlingen til Trondheim kunstmuseum, og nå i høst belyser det trønderske museet hans store betydning for norsk billedkunst.

Utstillingen Billedbyggeren Georg Jacobsen begynner i 1920-tallets Paris, hvor Jacobsen og kollegaer fra hele verden satte seg fore å studere billedkonstruksjon. Senere, som professor ved Statens kunstakademi i Oslo, inspirerte Jacobsen sine norske elever med sine komposisjonsprinsipper og tanker om billedbygging.

Utstillingen har tidligere vært vist på de danske museene Ribe Kunstmuseum og Fuglsang Kunstmuseum, hvor det er utgitt en omfattende katalog med ny viten om kunstneren. Utstillingen presenteres på Trondheim kunstmuseum Gråmølna fram til 13. februar 2022.

Hvem var Georg Jacobsen?

Georg Jacobsen ble født i Danmark i 1887. Etter først å ha blitt utlært som murer ble han i 1906 opptatt på Akademiets arkitektskole i København. Han skiftet imidlertid fort til malerskolen, hvor han fikk skagensmaleren Viggo Johansen som lærer. Jacobsen er mest kjent for sine oppstillinger, men han utførte også portretter, landskaper og gatescener. I 1915 giftet han seg med Sigrid Fog, som han ofte brukte som modell, akkurat som datteren Marianne som ble født i ti år senere. Etter å ha bodd i Paris i en lengre periode der han utviklet idéene sine om den konstruerte kunsten, reiste Jacobsen til Oslo for å undervise i 1935. I 1940 dro han tilbake til København, der han levde en mer isolert tilværelse fram til sin død. Han var medlem av Kunstforeningens styre og utførte en rekke utsmykkingsarbeider. Han hadde livet igjennom mange tanker om hva kunsten skulle være og om hvordan den skulle utføres. I en alder av 76 år samlet Jacobsen sin teori om billedbygging i boken Noget om konstruktiv form i Billedkunst, som utkom i 1965. Han døde i 1976 i Danmark.

Jacobsen Georg, Haren, 1922. Foto: Freia Beer / Trondheim kunstmuseum.

Parisergruppen

Den aktuelle utstillingen på Trondheim kunstmuseum fokuserer først og fremst på Jacobsens tid i Paris. Under sitt første opphold i den franske hovedstaden i 1911 stiftet Jacobsen bekjentskap med kubismen og den franske maleren Paul Cézanne. Da han bosatte seg i Paris åtte år senere, fikk denne inspirasjonen avgjørende betydning for ham. I disse årene traff Georg Jacobsen den mexicanske maleren Diego Rivera, som kom til å spille en viktig rolle for ham, og de to utviklet et nært vennskap. Hver uke deltok Jacobsen på analysekvelder i Riveras leilighet i 26 Rue du Départ sammen med en gruppe andre kunstnere: Svenske Otte Sköld, norske Alf Rolfsen, russiske Angelina Beloff, brasilianske Pedro Luiz Correia de Araújo og de danske kunstnerne Ellen Fischer og Adam Fischer. Her diskuterte de maleriets oppbygging og gjennomgikk analyser av gamle mesteres kunst fra renessansen og middelalderen. De mente å kunne vise hvordan maleriene var basert på geometriske komposisjonsprinsipper – blant annet det gylne snitt. Det gjorde de ved å legge et gjennomsiktig materiale over reproduksjoner av verkene og markere det gylne snitt og ulike geometriske former. På denne måten fant de fram til «maleriets evige lover», som skulle bli regler for deres egne verk.

Jacobsens arbeider fra denne perioden viser også at han var påvirket av Cézannes komposisjonsteknikk, som går ut på å se naturen som geometriske figurer. Jacobsen jobbet i utgangspunktet med passer og linjal, og i parisergruppen ble han utpekt som gruppens teoretiker. Motivet ble først skissert som kuler, kjegler og firkanter, og proporsjonene regnet ut. Maleriene hans var konstruerte figurative motiver. Jacobsen var opptatt av å utføre bildene så presist som mulig, og ingen detaljer var overlatt til tilfeldighetene – han var ikke tilhenger av spontant maleri. Disse idéene kommer tydelig fram i hans hovedverk Haren fra 1922, som er malt under oppholdet i Paris.

Haren

Haren er Jacobsens hovedverk og gjennomkomponert etter reglene for billedbygging som han etablerte i Paris. Haren er en oppstilling som forestiller et kjøkkeninteriør. Sentrert i motivet står et bord med en ternet duk hvorpå det ses en oppbygging av østers, bananer, epler, appelsiner, fat og trekasser. En kvinne på motivets høyre side holder en hare fram på strak arm. Under bordet står vin og brød og en flettet kurv med purre, mens en høne og en hane går rundt på gulvet. Formene er blitt forskjøvet i forhold til hverandre og billedflaten, og de ulike elementene ser ut til å være i bevegelse. Epler og østers faller ned fra bordet, og det synes å være en bevegelse i linjene som leder øynene våre rundt mellom de mange detaljene i det store maleriet. De ulike formene, fargene og linjene forenes i en komposisjon der den døde haren sentreres på toppen som det eneste stillestående elementet. Jacobsen uttalte selv at alt er nøye plassert for å bygge opp en orden i billedflaten.

Utstillingen Billedbyggeren Georg Jacobsen viser hvordan vi skal forstå Georg Jacobsen. Vi må se bak motivet. Utstillingen forener Haren med skissene til maleriet. Skissene tydeliggjør nettopp hvordan det ligger et geometrisk skjelett under motivet, som består av rette linjer, kuler, sylindere, kjegler og rektangler – former som ikke umiddelbart ses i det ferdige verket, men som underveis er formet til fat, bord, epler og appelsiner.

Arne E. Holm, Komponistens hytte, 1946. Foto: Dag Asle Langø

Norske elever

I 1935 forlot Jacobsen Paris til fordel for et tilbud om et professorat på Statens kunstakademi i Oslo. Noen av elevene hadde oppsøkt Jacobsen i den franske hovedstaden og var derfor allerede kjent med hans konstruktive tilnærming til kunsten. De meldte seg på Jacobsens undervisning i billedbygging. Elevene hans har ofte blitt omtalt som Jacobinerne og besto blant andre av Ragnhild Kaarbø, Else Hagen, Aage Storstein, Else Christie Kielland, Arne E. Holm, Kåre Mikkelsen og Alexander Schultz. Jacobsen påvirket elevene sine med orden og arbeidsdisiplin. Han anså kunsten som et håndverk og som noe som kunne læres. Jacobsen betonet at han ønsket å gi elevene redskaper og inspirasjon til billedkonstruksjon som skulle forenes med egne motiver og erfaringer. Flere av Jacobsens elever fikk gode kunstneriske karrierer, og noen underviste senere som professorer på akademiet.

Utstillingen Billedbyggeren Georg Jacobsen viser hvordan Jacobsen tydelig har inspirert generasjoner etter seg. Utstillingen presenterer verker av ni av Jacobsens norske studenter, og flere av verkene er i Trondheim kunstmuseums eie. For eksempel er paret Else Hagen (1914–2010) og Arne E. Holm (1911–2009) to bemerkelsesverdige kunstnere blant Jacobsens elever. Hagen traff Jacobsen på Kunstakademiet i Oslo, hvor hun studerte fra 1934 til 1938. Hagen malte figurmalerier, ofte med unge kvinner som motiv, og senere fikk hun sitt gjennombrudd med store utsmykkingsarbeider, blant annet i Stortingets trappehall og Svømmehallen i Trondheim. Arne E. Holm utdannet seg både på arkitektskolen og i perioder på Kunstakademiet i Oslo, der han fikk betydningsfull kontakt med Georg Jacobsen. Hans egne kunstverker viste stor bevissthet om oppbygging av billedflaten – noe som han igjen videreførte til sine elever. Han jobbet som lærer på Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo og ble senere professor i form og farge ved Norges tekniske høgskole i Trondheim, der han levde det meste av sitt liv.

Fra 1955 til 1971 var Arne E. Holm intendant og formann ved Trondhjems Kunstforening (i dag kunstmuseet), og han kom i denne posisjonen til å spille en viktig rolle for hele kunstmiljøet i Trondheim. Han gjennomførte flere utstillinger, blant annet en separatutstilling med Georg Jacobsen i 1961. Dessuten klarte han å bygge opp en betydelig samling av maleri, skulptur og grafikk, og i 1962 ble Jacobsens Haren kjøpt inn til samlingen. Dette mesterverket av billedbyggeren Georg Jacobsen ble inspirasjonskilde for mange norske kunstnere og betraktes i dag som et av hovedverkene i museets samling. Selv om danske Georg Jacobsen ikke ble kjent av alle, viser høstens utstilling på Trondheim kunstmuseum tydelig hvordan hans norske elever videreførte hans konstruktive tilnærming til kunsten.

Else Hagen, Våt jente, 1961. Trondheim kunstmuseums samling.

Foto: Susann Jamtøy / TKM.