Facebook pixel

John Singer Sargent, Madame X (Madame Pierre Gautreau) (1883–84), 208.6 x 109.9 cm. Arthur Hoppock Hearn Fund, 1916

Den fine linjen mellom et diskret utsvevende kjærlighetsliv og en skandaløs livsførsel var ikke alltid like lett å skjønne hvor gikk i 1880-tallets Paris. Franskmenn har alltid hatt et liberalt syn på utenomekteskapelige affærer og et generelt forlystende kjærlighetsliv, bare man gjør det med stil og diskresjon.

Virginie Amélie Avegno Gautreau ble født i New Orleans 1859 i en velstående amerikansk-fransk familie med aner fra det franske aristokratiet. Bare åtte år gammel mistet hun sin far, og dro så med sin mor til Paris for å leve der med morens nye ektemann. Virginie Amélie vokste seg snart til å bli en skjønnhet med hvit hud, timeglassfigur, mørkt hår og mørke, markante øyenbryn. Hun ble et yndet og beundret vesen hos overklassen, og hun la ikke skjul på at hun likte menns oppmerksomhet. Hun giftet seg med den velstående bankmannen Pierre Gautreau, men fortsatte likevel å leve sitt utsvevende liv med mange utenomekteskapelige affærer. Dette var helt tolerert så lenge det foregikk i det skjulte og man ikke dyttet sin «umoral» i fjeset på folk.

Virginie var ikke fremmed for å stå modell for malere, og noen av tidens mest kjente kunstnere, som Gustave Courtois og Antonio de La Gándara, gjorde henne til sin muse. Men det var ikke før hennes elsker Dr. Pozzi introduserte henne for John Singer Sargent, en ung, relativt ukjent maler, at ting begynte å få konsekvenser. Sargent, som uten hell hadde prøvd å få innpass hos Virginie i over et år, ble ekstatisk over muligheten til å male denne store skjønnheten. Etter noen timer sammen på Dr. Pozzis slott hadde han laget rundt tretti skisser og akvareller av henne. Det tok ham nesten et år å fullføre maleriet Portrett av Madame X, som til hans store stolthet ble stilt ut på Paris Salon i 1884. Bildet skapte umiddelbart furore, og skandalen var komplett da en kjent kunstkritiker skrev at «å stå foran bildet var som å høre alle banneord spyttet ut på én gang». Men hva var det som var så skandaløst med dette bildet? Slik vi ser det med våre øyne, vises en vakker, ung kvinne som poserer i en litt utringet, svart kjole. Men det var ikke slik det ble malt. I den originale versjonen var den ene kjolestroppen falt ned fra skulderen og hvilte nonchalant på Virginies hvite arm. Dette tolket publikum som et bevis på hennes umoral: at hun skamløst blottla sin løssluppenhet. Til tross for at Sargent i etterkant malte om bildet slik at kjolestroppen nå hviler prektig på hennes hvite skulder, var skaden gjort. Både Virginie og Singer fikk føle konsekvensene av skandalen. Singer fikk ikke flere portrettoppdrag i Frankrike, og dro følgelig til London for å overleve som kunstner. Virginie måtte trekke seg tilbake og ble for resten av sitt liv merket av sladder og utestenging fra de høyere sosiale lag. Maleriet henger på The Metropolitan Museum of Art, der publikum får se en elegant, kjølig kneisende Madame X – lykkelig uvitende om følgene av sitt fatale modelloppdrag.