Når den moderne kunstens historie fortelles, rettes oppmerksomheten vanligvis mot den enkelte kunstner, tendenser, bevegelser og manifester. Men det finnes en annen side av denne historien: nattelivet med sine kafeer, klubber og kabareter som faktisk var mange kunstneres annet hjem – en historie som belyses i en stor utstilling i London i høst.
Mye har skjedd på Tate Modern etter at Frances Morris inntok sjefsstolen i januar 2016. Det mest iøynefallende er at institusjonen ser på kunsthistorien i et nytt perspektiv og at stadig flere kvinnelige kunstnere vies store utstillinger. I juni åpner en retrospektiv utstilling med Natalja Gontsjarova (1881–1962), som sammen med flere andre kvinnelige kunstnere hadde en sentral posisjon i den russiske avantgarden på begynnelsen av 1900-tallet.
En egosentrisk mann ”på utsiden av kunsthistorien eller dypt moderne” i takt med tidsånden – hvem var egentlig Gustav Vigeland? 150-årsjubileet for Norges mest kjente billedhogger byr på noen overraskelser.
I 2019 er det 100-årsjubileum for grunnleggelsen av den berømte tyske kunst- og designskolen Bauhaus. Det var ikke lenge den eksisterte, fra 1919 til 1933 da den ble stengt av nazistene. Likevel kom den til å få en enorm innflytelse som preger omgivelsene våre den dag i dag.
Dette er «cocktail-kunsthistorie» — akkurat nok kunnskap om en periode til å klare kunstpraten over en cocktail, og en stor nok sup til at du får lyst på mer.
I andre halvdel av 1900-tallet gikk norsk smykkekunst fra å være nærmest ikke-eksisterende til å bli hyllet internasjonalt. All ære til kunsthåndverkerne som gikk i bresjen for at smykkekunsten skulle løsrives fra brukskunst og industriproduksjon, og bli akseptert som en selvstendig kunstform.
Det fins mange berømte par i den moderne kunstens historie; Frida Kahlo og Diego Rivera er ett av dem, Alexander Rodchenko og Varvara Stepanova et annet. En stor utstilling på The Barbican Art Gallery i London forsøker å belyse hvordan de påvirket hverandre og hvordan grensen mellom det personlige og det kunstneriske ble visket ut.
I år er det 100 år siden Gustav Klimt og Egon Schiele døde i Wien. Det markeres med en rekke utstillinger i museer og kunsthaller.
Kunst påvirker oss, gir oss intense opplevelser og engasjerer intellektet og følelsene våre. Kan det bli for mye av det gode? Kan du bli syk av å se for mye kunst? Kan et enkelt kunstverk påvirke deg så sterkt at du blir psykisk og fysisk dårlig?
Årets jubileum for Egon Schiele er en egnet anledning til å fundere over hvilken kunstnerisk arv han etterlater seg. Liverpool undersøker dette på sin egen måte ved å stille ut Schiele sammen med en kunstner fra en yngre generasjon, fotografen Francesca Woodman.
På starten av 1900-tallet var Holmsbu et av de viktigste samlingsstedene for norske kunstnere. Nå kan du få et unikt innblikk i denne lukkede sfæren.
Ved å male Norges storslåtte natur, ga J.C. Dahl landet vårt en identitet, en verdi. Kanskje vi burde dvele litt ved den?
Dette er «cocktail-kunsthistorie» – akkurat nok kunnskap om en periode til å klare kunstpraten over en cocktail, og en stor nok sup til at du får lyst på mer. Til kildene! Ut og se, les og lær mer om kubismen.
Han var ikke bare en av 1900-tallets fremste kunstnere. Pablo Picasso var også en av de mest produktive. Likevel ble året 1932 – selv for ham – bemerkelsesverdig produktivt og kreativt. Det er temaet for en stor utstilling på Tate Modern i London.