Varde.(1992) Per Kirekby. Meløy kommune. Foto: Ernst Furuhatt

Mens korona-viruset herjer er flere kunstinstitusjoner helt eller delvis stengt. Vi retter blikket mot kunst i det offentlige rom. I Skulpturlandskap Nordland er det sannsynlig for at du slipper kø, men om du vil oppleve hele skulptursamlingen, bør sekken pakkes for en kunstekspedisjon.

Realiseringen av Skulpturlandskapet, som strekker seg over hele Nordland fylke, startet i 1992 og ble ferdigstilt i 2010. Prosjektet har endt opp som en internasjonal samling av moderne skulpturer, der 36 verk er spredt i ulike kommuner. Hvert verk er skapt i relasjon til det spesifikke landskapet det presenteres i. Det er med andre ord ganske langt mellom hver skulptur, men reisen mellom dem, som delvis går gjennom Lofoten, er en estetisk opplevelse i seg selv.

Konseptet handler like mye om omgivelsene som skulpturen.  Skulpturparken strekker seg over et offentlig rom som er 560 km langt og alle kunstnerne har gjort grundige befaringer på stedet de utarbeidet skulptur til. Med sin klare stedsspesifikke forankring bidrar objektene til å tydeliggjøre en essens av stedet, samtidig som skulpturen skaper et eget rom i kraft av seg selv. Et rom som publikum fritt kan observere på avstand, tre inn i, ta på eller i noen tilfeller, hvile i. Skulpturlandskapet tåler røffe naturkrefter og vil endre karakter gjennom årstidene.  

Samtidig som det å besøke alle skulpturen krever tid og mobilitet, er skulpturparken også lett tilgjengelig gjennom å være et gratis tilbud åpent for alle, hele døgnet i en del av landet der det er langt mellom etablerte kunstinstitusjoner. Det er heller ikke nødvendig å oppsøke alle de 36 skulpturene for å få glede av prosjektet. Skulpturene fungerer hver for seg som kulturelle og geografiske landemerker og identitetsmarkører.

Uten tittel.(1996)  Dan Graham ,Vågan kommune. Foto: Kjell Ove Stokkvik

Annonse

Speilet fanger                                                                                                              

I 1996 fullførte kunstneren Dan Graham sin spesialdesignede skulptur til Vågan kommune. Verket, som er plassert ved hovedveien til Lofoten, består av reflekterende gjennomskinnelig glass og rustfritt stål. Med sin konkave form speiles et majestetisk landskap.  Som i en filmatisk presentasjon endrer uttrykket seg når betrakteren beveger seg rundt skulpturen. Naturen som reflekteres i glasset blir fremhevet i objektets rammeverk, men også manipulert. Verket inviterer til refleksjoner rundt hvilke inntrykk som fester seg sterkest, virkeligheten eller et bearbeidet utsnitt av den.

Per Kirekbys mursteinskulptur Varde ble oppført i Meløy kommune i 1992. En tydelig skulpturell form glir harmonisk inn mellom ruvende fjell. Skulpturen er bygget opp av søyler som fungerer som rammer. Når man beveger seg rundt Varde ser man forskjellige utsnitt av naturen i rammeverket. Objektet er både massivt og fleksibelt, en skulpturell konstruksjon som åpner for nye rom og perspektiver i omgivelsene.

 

Sirkelsymbolikk                                                                                                              

Tittelen på Cildo Meireles verk  While-U-Weight rommer et ordspill som handler om vekt og det å vente.  Tålmodighet, syklus og tyngden av konkrete verdier og kulturell ballast.

Verket, som ble oppført i Dønna kommune i 2009, består hovedsakelig av en 8,4 meter sirkel i betong på bakken. While-U-Weight er en nedstrippet form og installasjon, men utgjør også et åpent, men tydelig definert rom som inviterer betrakteren inn. Sommerhalvårets vegetasjon og duft påvirker opplevelsen. Om vinteren forsvinner hele skulpturen under snø.  Måten verket tiner frem på om våren forsterker sirkelens assosiasjoner til tid, kretsløp og nytt liv. Fra skulpturen kan man se den gamle skolen, som nå er blitt restaurert til kulturminne. Kretsløpet favner også kulturhistorien.

While you weight.(2009) Cildo Meireles. Dønna kommune. Foto: Ernst Furuhatt

Protractus (1993). Kristján Gudmundsson, Bodø. Foto: Susanne Forsland

Refleksjoner i tidevann


I 1993 sto Per Barclays bidrag ferdig i Fauske kommune. Verket består av to flate steinblokker som hviler på metallstrukturer i fjæra. Omgivelsene er i kontinuerlig endring gjennom flo og fjære, samt isdannelse om vinteren. Tidevannet gjør at metallstrukturene synes i varierende grad, dermed oppstår en illusjon av at skulpturene selv er i endring gjennom timene, døgnet og året. Samtidig uttrykker verket noe monumentalt og fast, det naturlige i samspill med det menneskeskapte og industrielle.

Metallstrukturenes refleksjon i vannet skaper en illusjon der opplevelsen av dybde manipuleres. En estetisk utforsking av persepsjon og rom som siden har blitt et kjennemerke ved Barclays kunst.

Tittelen på Kristján Gudmundsson skulptur Protractus er hentet fra latin og kan oversettes til «å utvide» eller «å bevege seg hinsides». Skulpturen sto klar i Bodø i 1993. Formen kjenner vi igjen fra geometrien og matematikkens verden, linjalverktøyet som måler nøyaktige vinkler. Skulpturen er laget av granitt og rammer inn et utsnitt av landskapet. Verket drar tankene mot tid, verdi og forgjengelighet. Hvordan landskap, kultur og klima er i endring, det som dokumenteres i dag er kanskje noe annet i morgen.

Skulpturlandskap Nordland er realisert av Nordland Fylkeskommune i samarbeid med kunstnere fra 18 nasjoner og deltakende kommuner.

Uten tittel.(1993) Per Barclay, Fauske. Foto: Ernst Furuhatt