Francis Bacon, Second Version of Triptych 1944, 1988
Oil paint and acrylic paint on 3 canvases, 198 x 147.5 cm (each)
Tate: Presented by the artist 1991
© The Estate of Francis Bacon. All rights reserved, DACS/Artimage 2020. Photo: Prudence Cuming Associates Ltd

Utsatt på ubestemt tid:
Francis Bacon: Man and Beast vises på The Royal Academy

Det siviliserte er en fasade. Og under den fins dyret. Dette var Francis Bacons faste overbevisning som også lå til grunn for hans kunst. The Royal Academy i London viser en stor utstilling som tar for seg hvordan fascinasjonen for dyr påvirket hans fremstillinger av menneskekroppen.

Interiøret i 7 Reece Mews i South Kensington i London ville nok for de fleste uinnvidde fremstå som en hamstrers kaotiske hjem – om enn en hamstrer med kunstnerisk legning. Fra taket hang en naken glødelampe, og gulvet og de få møblene var dekket av stabler med bøker, bildeutklipp, filler fulle av maling, pensler, auksjonskataloger.  

  Dette var atelieret til Francis Bacon (1909–1992). Etter hans død ble det demontert bit for bit og flyttet til Dublin City Art Gallery. I atelieret fant man blant annet kunst, stillbilder fra filmer, medisinske lærebøker og ikke minst en mengde bilder av dyr. Bacon var spesielt interessert i dyr. For uansett hvor langt mennesket mente å ha fjernet seg fra den brutale naturen, var det – om man skrapte litt på overflaten – ingenting annet enn et dyr. Og det er dette vinterens store utstilling på The Royal Academy tar opp.

Å gi nervesystemet elektrisk støt
Det har vært avholdt mange Francis Bacon-utstillinger opp gjennom årene. Men med tanke på Bacons fascinasjon for dyr er det merkelig at denne utstillingen faktisk er den første som vies dette temaet. Utvalget er satt sammen av kuratoren, kritikeren og forfatteren Michael Peppiatt, som også var en nær venn av Bacon.

– Dyret i mennesket er en rød tråd gjennom kunstnerskapet, fra de tidlige maleriene fra 1930-tallet til det siste bildet han malte i 1991. Mange av verkene er lånt fra private samlinger, blant annet en serie på tre malerier av tyrefektning som aldri har vært vist offentlig før.

  Bacon snakket ofte om «nervesystemet», om å skape bilder som ga det elektrisk støt. En av hans metoder for å oppnå denne intensiteten var å la to bilder nærmest krasje inn i hverandre. Eksempler på dette er maleriene av den skrikende paven, der Bacon kombinerte Diego Velásquez’ berømte portrett av pave Innocens X med stillbildet fra Sergej Eisensteins film Panserkrysseren Potemkin av en eldre kvinnes skrekkslagne skrik da en barnevogn deiser utfor trappen mot soldater med geværene hevet. I Bacons formidling forsvinner alle omstendigheter og handlinger, tilbake står bare et dyrisk skrik. En paves makt er forvandlet til hjelpeløshet, som hos et dyr i bur.

Francis Bacon, Portrait of George Dyer Crouching, 1966
Oil on canvas
Private collection 
© The Estate of Francis Bacon. All rights reserved, DACS/Artimage 2020. Photo: Prudence Cuming Associates Ltd

Francis Bacon, Head I, 1948
Oil and tempera on board, 100.3 x 74.9 cm
Metropolitan Museum of Art, Bequest of Richard S. Zeisler, 2007
© The Estate of Francis Bacon. All rights reserved, DACS/Artimage 2020. Photo: Prudence Cuming Associates Ltd

Primale instinkter
Blant hans tidlige verk er de berømte triptykene fra 1944, og han vendte tilbake til dem i 1988. Michael forteller.

– Han begynte å male disse biomorfiske skikkelsene på begynnelsen av 1940-tallet, altså etter utbruddet av annen verdenskrig, og de signaliserer en sivilisasjon som er i ferd med å bryte sammen. Bacon utformet skikkelsene som en forvrengning av menneskekroppen og knyttet dem til furiene i gresk mytologi, spøkelsesaktige vesener som verken var mennesker eller dyr.

Men skikkelsene forbindes også med nazistenes propaganda og ufattelige kapasitet til å begå grusomheter.

Et annet tilbakevendende tema er korsfestelsen. Fragment av en korsfestelse ble malt i 1950. Det viser to dyriske vesener, en slags hund og dens blodige offer på et abstrahert kors. I bakgrunnen ser hverdagslivet ut til å gå sin vante gang, som om folk har blitt helt avstumpet, ute av stand til å reagere på råskapen. Ved å erstatte menneskekroppen, Jesus, med et rovdyr lar han volden og lidelsen ved korsfestelsen av et menneske smelte sammen med et vilt dyrs drapsinstinkt.

  Utstillingen omfatter flere malerier fra Bacons første separatutstilling i 1949, deriblant serien Head. Michael fortsetter.

– Portrettet var sentralt i Bacons utforskning av grensen mellom det menneskelige og det ikke-menneskelige dyret. Han interesserte seg for hodets fysiologi, hvordan det kunne gi uttrykk for primale instinkter når den siviliserte fasaden fjernes. For å understreke dette plasserte han hodene i kubeformede konstruksjoner. Det var første gang han tok i bruk disse konstruksjonene, og de skulle komme til å definere hans billedspråk.

Reiser til Sør-Afrika
Disse hodene var vrengebilder av tradisjonelt portrettmaleri. Til munnen i Head I brukte han et foto av en sjimpanse som forelegg. Gjennom historien har kunstnere latt seg fascinere av øyne, av blikk, som sjelens speil. Men ikke Bacon. For ham var øyne bortimot ikke-eksisterende i maleriene. Han var derimot nærmest besatt av munner og av tenner han beskrev som «glamorøse», som om de var diamanter. Men også av munner med tenner som skrek, truet, snerret.

Men Bacon nøyde seg ikke med å studere foto av ville dyr, sier Michael.

– Tidlig på 50-tallet foretok han to reiser til Sør-Afrika. Han ble trollbundet av slettene og de storslagne landskapene. I etterkant beskrev han spenningen han hadde følt da han observerte hvordan dyrene beveget seg gjennom det høye gresset. I denne perioden skaffet han seg også en mengde bøker om ville dyr og malte blant annet Portrait of a Baboon, som vises i utstillingen.

  Her er også en avdeling som tar for seg landskap og miljøer i Bacons malerier og hvordan de forener mennesker og dyr. Uten sivilisasjonens beskyttelse blir mennesket sårbart som et dyr. I alt kaoset i atelieret på 7 Reece Mews lå også en mengde plansjer med fotografen Eadweard Muybridges berømte bevegelsesstudier, alt fra hester og løver til fugler i fotosekvenser av fryste bevegelser. Ikke idealisert, men bilder tatt i raske serier idet dyret beveget seg. Bacon skulle senere stadig referere til dem. Også maleriet Man with Dog inngår i utstillingen. Et utsnitt av fortau og gate, en rist over rennesteinen. Hundens kropp virker tynget av fortvilelse, en studie av ensomhet og isolasjon.

Francis Bacon, Man with Dog, 1953
Oil on canvas, 152 x 117 cm
Collection Albright-Knox Art Gallery, Buffalo, New York. Gift of Seymour H. Knox, Jr., 1955. K1955:3
© The Estate of Francis Bacon. All rights reserved, DACS/Artimage 2020. Photo: Prudence Cuming Associates Ltd

Francis Bacon, Study of a Baboon, 1953
Oil on canvas, 198.3 x 137.3 cm
The Museum of Modern Art, New York. James Thrall Soby Bequest, 1979
© The Estate of Francis Bacon. All rights reserved,
DACS/Artimage 2020. Photo: Prudence Cuming Associates Ltd

Turbulente forhold
På 1960-tallet ble Bacon stadig mer opptatt av å fremstille mennesker og dyr i forvridde, men mer tilslørte bevegelser, som på uskarpe fotografier. Dette gjaldt også hans aktstudier, der det iblant er vanskelig å skjelne mellom mann og kvinne.

  Sentralt i utstillingen henger tre malerier av tyrefekting, og det er første gang de stilles ut samlet, sier Michael.

– Dette er det mest direkte møtet mellom menneske og dyr i Bacons kunstnerskap. Han så flere tyrefektinger i sitt liv og ble dypt grepet. Det var der grensene var som vagest; mellom kropp og kjøtt, mellom erotikk og vold, mellom liv og død. Mange i vennekretsen uttrykte avsky for tyrefekting, men for Bacon var det bare en bekreftelse på folks selvmotsigende holdninger til dyr: De anså tyrefekting som forkastelig, men så ingenting galt i å spise kjøtt eller kle seg i pels. I disse to meter høye maleriene får Bacon også frem hvor lite og svakt mennesket er i møte med det kraftfulle dyret.

  Bacon var homofil, med en sadomasochistisk legning. Han hadde to kompliserte og mildest talt turbulente forhold. Han traff sin første langvarige elsker, Peter Lacy, i 1952. Forholdet var lidenskapelig og intenst, men også voldelig. Lacy ble sterkt alkoholisert, fikk raserianfall der han spjæret Bacons malerier og mishandlet ham, i ett tilfelle så alvorlig at det ene øyet måtte sys fast igjen. Lacy flyttet til Tanger i Marokko, der han døde i 1962. Bacon fikk et telegram med dødsbudskapet bare noen timer før åpningen av en stor utstilling på Tate.

Skyldfølelse og angst
Året etter traff Bacon sin neste elsker, Geoff Dyer, og vi viser flere bilder av ham, sier Michael.

– Dyer var tøff og upolert. Han hadde tette bånd til det kriminelle miljøet i Londons East End, noe som gjorde ham enda mer tiltrekkende for Bacon. Også dette ble et turbulent og voldelig forhold. Dyer drakk ustanselig, og ulik status førte til at spenningen mellom dem bare økte. Bacon var en anerkjent kunstner, Dyer en mislykket tyv. Dyer forsøkte å ta sitt liv flere ganger og lyktes til slutt, i 1971. Da var de i Paris, der Bacon bare noen dager senere skulle åpne en stor utstilling i Grand Palais. I maleriet Portrait of George Dyer Crouching fremstilles han naken, skjebnesvangert fremoverbøyd øverst på en trappeavsats.

I utstillingens siste avdeling dukker furiene opp igjen, blant annet i Second Version of The Triptych 1944 (1988). Furiene var de mest konsistente, men også mest gåtefulle motivene i Bacons kunst, sier Michael.

– De er et slags symbol for skyldfølelsen han bar på og angsten for sin egen dødelighet. Bacon var nærmest hjemsøkt av Orestien, Aiskhylos’ greske drama, spesielt linjen «stanken av menneskeblod smiler mot meg», og han snakket ofte om blodets intense, estetiske kvaliteter. I triptyket kan man se et langt, blodig bånd som dominerer de tre panelene. Og som smilte mot ham hele hans liv.

Francis Bacon, Study for Bullfight No. 1, 1969
Oil on canvas, 197.7 x 147.8 cm
Private collection, Switzerland
© The Estate of Francis Bacon. All rights reserved, DACS/Artimage 2020. Photo: Prudence Cuming Associates Ltd

Francis Bacon, Fragment of a Crucifixion, 1950
Oil and cotton wool on canvas, 140 x 108.5 cm
Van Abbemuseum, Eindhoven
© The Estate of Francis Bacon. All rights reserved, DACS/Artimage 2020. Photo: Hugo Maertens