Foto: Carl Bengtsson

Foto: Nationalmuseum

Et intellektuelt ikon, professor i estetikk og litteraturvitenskap, to doktorgrader, forfatter og, ikke minst, den første kvinnelige ständiga sekreterare i Svenska Akademien. Sara Danius var ikke din vanlige fashionista.

Aktuell

Pär Engsheden och Sara Danius Nobelklänningar vises på Nationalmuseum i Stockholm frem til 21. februar 2021.

Når Sveriges Nationalmuseum igjen åpner dørene etter renovering og koronaepidemi, kan publikum oppleve fire av Sveriges mest omtalte antrekk: couture-kjolene designeren Pär Engsheden skapte for sin muse Sara Danius, som hun bar på Nobel-gallamiddagene fra 2015 til 2018. Fire kjoler kan synes lite for en hel utstilling på Stockholms største museum, men kjolene bærer i seg historier om skandale, oppreisning og couture på høyt nivå.

Da det smalt i Svenska Akademien i 2017 med #metoo-skandalen som rystet hele den intellektuelle verden, var det én sentral person som holdt hodet kaldt, ryggen rak og knyteblusen perfekt dandert: Sara Maria Danius. Som leder av Svenska Akademien, komiteen som deler ut Nobelprisen i litteratur, stod hun i episenteret for det som skulle bli en hoderullende affære for den svenske kultureliten. Høsten 2017 ble det avduket grums, trakassering og utnyttelse av posisjoner som hadde ringvirkninger langt utover Sveriges grenser. Som et resultat ble ikke Nobels litteraturpris utdelt i 2018, og flere av Akademiens medlemmer trakk seg etter interne stridigheter.

Danius’ kamp mot det stive og mannsdominerte regimet i Akademien begynte allerede da hun ble valgt inn som en av De Adertons («de atten») i 2013, og hun fortsatte sin kamp da hun i 2015 ble valgt som Akademiens første kvinnelige leder. Utad virket alt bra. Priser ble delt ut, og det ble stadig flere kvinner blant de atten medlemmene.

Men man skulle ikke skrape mye i overflaten før den slo sprekker. Da svenske medier i 2017 plutselig begynte å rulle opp saker om grove overgrep som hadde foregått i to tiår under Akademiens beskyttelse, sendte det sjokkbølger gjennom det svenske folket. Og der en rekke medlemmer av Akademien gjorde alt for å beskytte sine egne, kjempet Danius tappert for de kvinnene som stod frem – på bekostning av Akademien og dens omdømme, mente mange av komiteens medlemmer. Den interne debatten ble så heftig at Danius valgte å forlate Akademien i februar 2019.  Da var hun ikke bare blitt dens første kvinnelige leder. Hun var også første leder som hadde fratrådt sin stilling. Og hun var døende.

Sara Danius i sin Nobelkjole (2018) under gallaselskapet. Foto: Jonathan Nackstrand / AFP. Scanpix

Et stilikon
Da Sara Danius døde i 2019, 57 år gammel, var hun ikke bare blitt et feministisk ikon, hun var blitt et stilikon. Hennes lidenskapelige interesse for estetikk og klær ga seg utslag i mer enn teoretisk undervisning. Hun var et levende eksempel på eklektisk og uredd smak. Pär Engsheden, som er en av Sveriges fremste couture-designere, hadde et nært forhold til Danius. Fra 2015 til 2018 designet han fire oppsiktsvekkende kjoler som Danius bar under Nobel-gallaene. Kjolene vakte så mye oppsikt at noen mente de overstrålte prisvinnerne. I Akademiens verden av diskresjon og underkommunisert eleganse var Sara Danius’ kjoler nærmest som en ordensforstyrrelse å regne. Det var som om hun stirret etablissementet i ansiktet, og uten å si et eneste ord demonstrerte hun at nå var den gamle verden på vei ut og den nye på vei inn.

Tett samarbeid
Både Engsheden og Danius hadde et intellektuelt forhold til mote. Mote, for dem, var ikke en skiftende trend, bestemt av damebladene, men et kulturbarometer som viste skiftningene i samfunnet. En kunstform på lik linje med maleri og skulptur. En speiling av samfunnet og den rådende estetikken.  Deres felles lidenskap gjorde designprosessen til en helt spesiell opplevelse for Engsheden. Sara Danius ble hans muse, og prosessen med å skape kreasjoner til henne skjedde gjennom lange samtaler om litteratur, filosofi og estetikk. Dialogen pågikk under reiser, middager, i brev, per sms og utallige prøvninger av kjolene. Engsheden skapte fire unike kreasjoner for Danius, alle fire ble båret under gallamiddagene for å feire Nobelpris-mottakerne. Og alle de fire kreasjonene fikk umiddelbart ikon-status i moteverdenen.

Utstillingen
Pär Engsheden och Sara Danius Nobelklänningar viser ikke bare de ikoniske plaggene, men også skoene, veskene og smykkene som Danius hadde på seg under de fire middagene, samt Carl Bengtssons fotografier av henne iført kjolene. Utstillingen er en del av Pär Engshedens kunstneriske forskningsprosjekt som han gjennomfører ved Beckmans Design Academy, hvor han også har hatt ansvaret for motestudiet siden 2013. – Forskningen min handler om couture og dens relevans i samtiden, forteller Pär Engsheden.  – Nobel-kjolene jeg skapte for Sara Danius er gode eksempler på hva couture handler om i dag. De tre kjolene Sara hadde på seg under Nobel-gallaene fra 2015 til 2017, ble skapt som en trilogi med litterær inspirasjon fra Marcel Proust, Honoré de Balzac og Virginia Woolf. Utgangspunktet mitt var et ønske om å fremheve Saras tilknytning til litteraturen. Det var der hun hørte hjemme.

Den fjerde kjolen
Under gallaselskapet i 2018 da Danius hadde fratrådt sin posisjon som Svenska Akademiens ständiga sekreterare (men fremdeles var medlem av Akademien), forventet man nok en litt diskré entré av lederen som hadde måttet gå av. I stedet kom hun i en fargekreasjon i rosa og oransje som slo knock-out på den ellers så dempede forsamlingen iført smoking og anonyme kjoler. Føttene hennes, skjult under kjolekanten, gjorde at hun nærmest fløt ned trappen til bankettsalen, kommenterte moteekspertene.  Hun var omkranset av en eksplosjon av farger og hadde hodet høyt hevet, som en fugl Føniks, gjenoppstått fra asken. Eller, som visse kommentatorer litt skadefro hevdet: Sara Danius med århundrets revenge dress! De sosiale mediene kokte. Hva mente Sara Danius med dette opptrinnet? Var det en maktdemonstrasjon? Var det en gest som ga et tydelig signal til Akademien om at hun ikke ville gå av? Var det for å sette akademimedlem Horace Engdahl på plass etter hans sleivete kommentar om at kvinner ikke passet som ledere?  Nei, sa Danius selv. Hennes tanker gikk i en helt annen retning:  – Jag tyckte det var dags att visa glädje och att det är dags för ett nytt kapitel.

 

Knyteblusen
Sara Danius var  kjent for å ha en egen klesstil også til hverdags. Elegant, stilsikker og gjennomført er ord som ble brukt om henne. Den såkalte knyteblusen var et av hennes signaturplagg, og hun brukte dem nesten alltid. Da hun måtte gå av som leder i Akademien, ble det arrangert demonstrasjoner til støtte for Danius.  De fremmøtte bar knytebluser for å vise sin solidaritet med henne, men også som et symbol på at kvinner må holde sammen og knytte bånd i harde tider. Støtte hverandre, slik Danius valgte å støtte de kvinnene som stod frem med sine historier i stedet for å hegne om sin egen posisjon ved Akademien. Da Sara Danius døde av kreft i oktober 2019, etterlot hun seg et ettermæle som et intellektuelt ikon, et moteikon, men først og fremst som en kvinne som stod opp for andre kvinner, koste hva det koste ville. Og hun gjorde det med stil.

Foto: Carl Bengtsson

Foto: Carl Bengtsson