Munch med nye øyne
Hode ved Hode, 1905.
Munchmuseets evne til å fornye seg og tenke annerledes gjør at de stiller i særklasse og stadig vinner nytt publikum.
Lyden av syngende rotter, dans i skateparken på Grønland, Knausgård som kurator, Munch-verk som settes i relasjon med Madame Bovary og refleksjoner over individets sårbarhet er bare noe av det som står på agendaen for Munchmuseet i kunståret 2017.
Det er pressekonferanse på Munchmuseet, og entusiastiske kuratorer og prosjektledere står i kø for å presentere årets program. Museet som er midt i en krevende flytteprosess fra Tøyen til Bjørvika, har gjort noe helt enestående for sin posisjon; de har flyttet Munchs påvirkningskraft ut fra de gamle lokalene og ut i byen, der den, spør du meg, hører hjemme.
Munch tilhører menneskene som bor i byen, og det tar museet på alvor. I samarbeid med Kunsthall Oslo, Munchmuseet i bevegelse, og ved å invitere inn eksterne kuratorer, vil publikum bli presentert for nye sider av Munch, så vel som nye tolkninger av Munch gjennom andre kunstformer som dans, video og skulptur.
Her er noen smakebiter:
Bohemens bryllup, 1925-26 © Munch-museet/Munch-Ellingsen gruppen/BONO Foto: © Munch-museet
Emma og Edvard – kjærlighet i ensomhetens tid.
28. januar – 17. april.
I denne utstillingen settes for første gang Munchs verk i samspill med videoinstallasjoner. Madame B (2014) er skapt av Michelle Williams Gamaker og kurator Mieke Bal. Madame B er en tolkning av Flauberts kjente roman, Madame Bovary, og tar for seg hvordan vi mennesker ser på hverandre i sosiale sammenhenger. Og det er lett å tenke på den eksistensielle ensomheten når man ser malerier som Bohemens bryllup der bruden er omgitt av mennesker, men hvor likevel hennes ensomhet er tydelig.
Utstillingen tar for seg åtte videoinstallasjoner og rundt 75 av Munchs verk.
Ute K. Falck, medkurator på prosjektet, forteller at hennes møte med en filmskapers tolkninger av Munch har gitt henne et bredere syn på hva slags muligheter som ligger i Munchs kunstnerskap. Og forhåpentligvis er det det utstillingen gjør med oss også.
Danseforestilling
30. mars til 1. april inviteres det til en helt spesiell aften i skateparken i Gamlebyen. Danseforestillingen Fall av Koreograf Martine Hammervold- Austinat, er en forestilling som gjenspeiler de fysiske utfordringer og muligheter som finnes i en betong-bowle. Forestillingen er bare en av flere events som kommer til å finne sted i bydel Gamle Oslo, som en del av samtidskunstprogrammet Munchmuseet i bevegelse og som er kuratert av Dr Natalie Hope O’Donnell. For fullt program gå til Munchmuseets egen hjemmeside.
Knausgård + Munch = Mot Skogen.
Vi blir aldri lei forfatter Karl Ove Knausgård. Nå har han blitt invitert til å skape en personlig utstilling som skal vises for publikum fra 6. mai- 8. oktober. Sammen med Munchmuseets egen kurator Kari J. Brandzæg har han valgt bilder som fra før ikke er så kjent for publikum, slik at vi får muligheten til se Munch med nye øyne. Mye av den billedlige tematikken i de 100 malerier og 30 grafiske verk som vises, vil bevege seg fra det ytre til det indre rom, inn i det kaotiske og uferdige, med det latent truende i naturen som Munch utforsket.
Kunsthall Oslo
Munchmuseet samarbeider også med Kunsthall Oslo hvor blant annet maler Teddy Røwdes malerier fra Stenersensamlingen vises fra 10.6.- 20.8. Røwde er en av de få kvinnelige kunstnerne som er representert i Stenersensamlingen. Utstillingen viser arbeider fra hennes tidlige karriere laget på reiser rundt i Europa, Amerika og Norge. Hennes malerier er fylt av mengder med detaljer og hennes kunstnerskap har fått fornyet interesse hos kunsthistorikere og kuratorer. Utstillingen er co-kuratert av Christina Langaard Kjellevik.
Dette og mye annet, som foredrag, verksted, BabySkrik og konserter, kan du få full oversikt over ved å gå til museets egen hjemmeside munchmuseet.no
KUNSTåret 2017 vi hilser deg!
Foto: Camilla Jensen
Jeg elsker januar. Det er som å ha fått en helt ny bok i gave. Bare at denne boken har blanke ark, og hvor det er jeg som skal fylle sidene med innhold. Jeg har mange tanker og ideer om hva jeg vil fylle det nye året med. Jeg har ambisjoner om å ta sertifikat, trene mer, selvfølgelig, drikke mindre champagne(eller var det mer?), bli enda mer miljøvennlig, øve mer på ukulelen jeg fikk til jul i fjor, og i det hele tatt bli et bedre og mer effektivt menneske. Men altså, først og fremst har jeg en ambisjon som overskygger alt det andre: Nemlig å se, oppleve, føle, ta del i, analysere og puste masse ny kunst! Jeg elsker å sette meg ned foran skjermen med utstillingsguiden LISTEN.no og plotte inn i min kalender alle de utstillinger jeg skal få med meg i løpet av 2017. Jeg er så heldig at det å oppleve kunst er en del av min jobb. Men det å gjøre kunstopplevelser til en prioritet er ikke så vanskelig som man tror. Litt planlegging er alt som skal til. I stedet for å møte en venn på cafe- legg turen til et galleri- kommer dere på åpningen får dere til og med gratis drikke. I stedet for å ta poden på kino, gå på et museum, gjør det til en lek (les kunsthistoriker Therese Sjøvolls utmerkede tips for hvordan underholde barn på museum i hver utgave av KUNSTs Museumsguide), eller skal du på date? Gå på utstilling. Ikke noe imponerer en fremtidig partner så mye som en som tur på et galleri hvor du kan tolke og fortelle om bildene (går du på galleriets hjemmeside først, så får du all den informasjon du trenger for å imponere din fremtidige partner). Det å prioritere kunst er i grunn ingen kunst, det handler mer om å ville. Og jeg håper du vil. For det du investerer i kunsten, får du flerfoldig tilbake. Vi sees på utstilling!
Her er noen av utstillingene jeg skal se de første månedene i 2017:
Henrik Placht, Permafrost I, 2016, 268 x 190 cm
Henrik Placht
Den abstrakte maleren Henrik Placht er en kunstner jeg har stor respekt for. Det maleriske utrykket hans er lekent, eksplosivt, fritt, fargerikt og fullt av alvor. Hans syvende utstilling på Galleri Haaken som åpner 12 januar har fått tittelen PERMAFROST– en referanse til vår kriserammede verden med den globale oppvarmingen som ikke lar seg reversere. Permafrosten er i ferd med å tine, og dette har uante konsekvenser for klimaet. Jeg forventer en urovekkende vakker utstilling. Utstillingen står til 5 februar.
Takashi Murakami, Blue Life Force (2012) ©Takashi Murakami/Kaikai Kiki Co., Ltd. All Rights Reserved.
Takashi Murakami
Takashi Murakamis eventyrlige univers blir en av de store snakkisene på kunstfronten denne vinteren. Astrup Fearnley Museet, som første museum i Skandinavia, arrangerer en kjempeutstilling med den japanske kunstneren fra 10. februar til 14. mai. Her vil publikum få en bred innføring i hans kusntnerskap, men også få se deler av Murakamis egen kunstsamling. Mannen som har blitt kalt Asias svar på Andy Warhol og som kanskje er mest kjent for begrepet ”Superflat”, er absolutt verdt et besøk i det nye året.
Randi Nygård
Jeg synes det er spennende når miljø og politikk får en sentral rolle i kunsten, og jeg ser at det er mange, særlig unge kunstnere som er opptatt av å vise en politisk og sosial bevissthet i sitt arbeid. 16. februar åpner Randi Nygårds utstilling Isbreen pustar mens vi leitar etter den arktiske tåka på Trøndelag Senter for Samtidskunst. Nygård ser på sammenhenger i fakta, på tvers av språk, naturvitenskap og samfunnskunnskap. Hun bruker medier som tegning, video, skulptur, og tredimensjonale collager. I denne utstillingen viser hun forholdet mellom vekst i økonomi og jordas begrensende naturressurser, språklige og visuelle sammenhenger mellom planter og planeter, og verk om at isbreer puster og biologisk liv faller fra himmelen og at tid muligvis ikke konstant går, men oppstår mellom ting. Utstillingen står til 12. mars 2017.
Nan Goldin, Kristy and Miles at Juicey, NYC, 1996
SNAP
Foto ligger mitt hjerte nær, så når Museet for samtidskunst åpner utstillingen SNAP. Dokumentar og portrett. Fotografier fra samlingen 17 februar, da kommer jeg til å være der. Utstillingen stiller spørsmålet: Viser dokumentarfotografiet et sant bilde? Og fanger portrettfotografiet en persons identitet? Viktig tematikk i en tid da bildedeling nærmest har nådd et hysterisk nivå på sosiale medier. En rekke kunstnere fra museets egen samling er representert, blant annet Dag Alveng, Vibeke Tandberg, Cindy Sherman og Nan Goldin. For full oversikt kan du ta en titt på nasjonalmuseets egne hjemmesider. Utstillingen står til 3. september 2017.
Kiki Kogelnik, Female Robot, 1964, olje og akryl på lerret, (123 × 184 cm). Kiki Kogelnik Foundation.
Kiki Kogelnik
Hver gang jeg er i Stavanger går alltid turen innom Kunsthall Stavanger. Kunsthallen overasker stadig med nye spennende kunstnerskap, eller som nå, med et tilbakeblikk på kunstnerskap som absolutt tåler et nytt besøk. Fra 30. mars viser kunsthallen, i samarbeid med Kiki Kogelnik Foundation, Kogelniks verk fra 1960 og 1970 tallet, en spesielt produktiv periode i kunstnerens liv. Kogelnik brukte en rekke ulike medier i sin kunst, og hadde et nære forbindelser til Popkunsten. Verkene som vises i kunsthall Stavanger gir gjenklang i aktuelle temaer som globalisering, miljøvern og kjønnspolitikk og føles like relevant i dag, som for 40 år siden da verkene ble skapt. Utstillingen står til 13. august 2017.
Jul på bloggen!
Hva ønsker du deg?
Vi har spurt et knippe kunstnere og bransjefolk om ønsker for jul og det nye året.
1: Hva ønsker du deg for kunståret 2017?
2: Hvilket kunstverk ønsker du deg til jul?
Bjarne Melgaard / kunstner:
1: Ikke mer død og sykdom.
2: Issey Miyakes nyeste kolleksjon.
Elisabeth Werp / kunstner:
1: Jeg ønsker at vår tids sterkeste kunstner etter Munch, Odd Nerdrum får oppreisning mens han ennå lever.
2: Om det ikke finnes begrensninger i forhold til pris eller eierskap, så må det bli Dawn malt av Odd Nerdrum, som David Bowie kjøpte og som ble solgt tilbake til en privat i Norge – heldigvis. Og så skulle jeg veldig gjerne ha et maleri av Anselm Kiefer også, som jeg kunne våkne til hver morgen , mens jeg sovner til Dawn …
Morten Viskum / kunstner
1: En ny entusiastisk direktør for Nasjonalmuseet.
2: Det kommer jeg får å kjøpe på Galleri Fineart. Kanskje denne uken.
Foto: Kristine Jakobsen
Cecilie Malm Brundtland / kunsthistoriker
1: At Nasjonalmuseet driver utstillingsvirksomhet i høyest mulig grad, så de ikke går i glemmeboken før nytt museum åpner. Jeg ønsker meg også at Standard (Oslo) opprettholder sitt internasjonale utstillingsnivå.
2: Jeg er så ubeskjeden at jeg både ønsker meg et litografi av Picasso, et terrazzo-maleri av Fredrik Værslev og en lue av Tone Vigeland… 🙂
Festival i kvatdaturen
En unik mulighet til å oppleve nyskapende møter mellom ulike kunstuttrykk.
Kunst i Kvadraturen er et samarbeidsprosjekt mellom 11 gallerier og visningssteder for kunst beliggende i Kvadraturen. På søndag 27.11 er det klart for Kunst i Kvadraturens årlige festival. Festivalen har som mål å tilby publikum en unik mulighet til å oppleve nyskapende møter mellom ulike kunstutrykk.
I år presenterer de prosjektet Grums Visiting. Dette er syv danser som vil innta de ulike visningsrommene. Her vises arbeider som spenner fra keramikk, metall, grafikk, og tekstil til maleri, installasjon, tegning, performance og video. Grums trekker mot fornuftens yttergrenser og assosierer i retning av skrekkfilm og det dyriske, samtidig som den transformeres til middelklassekvinnen i krise, hun som retningsløst forsøker å finne meningen med livet.
Forestillingen bærer preg av en rå og ufiltrert tilnærming til dans og fremstår nærmest som en rask og nesten brutal skisse. Forestillingen ble opprinnelig skapt som en duett av og med Siri&Snelle i 2014 og har siden vært vist i ulike formater i Norge, Sverige, Latvia og Russland.
I Grums Visiting omformes materialet til ni soloer som fremføres i de ulike galleriene i Kvadraturen. Hver solo er en personlig fortolkning og utgjør en selvstendig og unik forestilling, der den subtilt sensoriske og dansende kroppen også virker inn på det allerede etablerte kunstuttrykket i hvert galleri. Ved å forflytte seg mellom flere gallerier, er det mulig å oppleve forskyvninger og kjedereaksjoner mellom de ulike forestillingene.
Forestillingen vil bevege seg mellom følgende visningssteder mellom kl 12.00 – 15.00: Galleri FORMAT, SOFT galleri, Kunstverket galleri, LNM (Landsforeningen Norske Malere), Kunsthåndverkerne i Kongensgate, Tegnerforbundet, Galleri BOA, Oslo Kunstforening og Kunstnerforbundet.
Oslo får en ny kinosal – Kunstnernes Hus Kino.
«Et sted for større engasjement for kino- og filmkultur».
Fredag 18. november står en helt ny kinosal ferdig i Wergelandsveien 17, Oslos nye uavhengige kino.
Kunstnernes Hus Kino vil fokusere på å fremme nye, aktuelle filmer av både internasjonale og norske filmskapere og kunstnere, bidra til et større engasjement for kino- og filmkultur og et utvidet rom rundt kunstnerisk ambisiøs film.
Åpningshelgen viser vi Sovende soldater av gullpalmevinner Apichatpong Weerasethakul (Onkel Boonmee); vi har førpremiere på årets snakkis fra Cannes, Maren Ades’ Min pappa Toni Erdmann; norsk kinopremiere på billedkunstner Jumana Mannas dokumentar A Magical Substance Flows into Me; og ikke minst eksklusivt besøk av filmskaperen, musikeren og performancekunstneren Laurie Anderson. Hun besøker Oslo i ens ærend for å presentere sin nye film Heart of a Dog på Kunstnernes.
Den nye salen er tegnet av Atelier Oslo . For fullt program denne helgen se http://www.kunstnerneshus.no/kunstnernes-hus-kino/
Den røde armes tilbaketrekning/Возвращение Красной Армии/The Withdrawal of the Red Army.
Foto: Ivan Erofeev
Den røde armes tilbaketrekning / Возвращение Красной Армии / The Withdrawal of the Red Army ender opp på Blaker gml. meieri (Guttormsgaards arkiv) denne helgen etter en ettårig turne, fra Tromsø via Kirkenes og Murmansk til Arkhangelsk.
Utstillingen handler ikke om krig. Den handler om glede og kunstens kjerne, om behovet for å forholde seg til andre og til verden. Den røde armes tilbaketrekning reaktiverer ulike former for motstand, samtidig som den tar for seg kreative strategier i traumatiserende og forferdelige situasjoner.
Det er betydningsfullt at prosjektet ikke oppsummeres i Oslo eller Moskva, men i kunstneren Guttorm Guttormsgaards arkiv på Blaker. Når Den røde armes tilbaketrekning foretar en «tilbaketrekning», innebærer det at prosjektet tilpasser seg det intime utstillingsformatet Guttormsgaard har utviklet i sitt eget «provinsmuseum» gjennom en årrekke, med fokus på arkivering, personlig formidling og bokproduksjon. Utstillingen er kun åpen to helger; kuratorene Ivan Galuzin, Glafira Severianova og Ellef Prestsæter er til enhver tid til stede for å vise publikum utstillingen.
Kunstnerne som har vært involvert i prosjektet inkluderer Yoko Ono, Lee Miller & David E. Sherman, Ivan Galuzin, Oleg Samoilov, Leonard Rickhard, Amilcar Packer, Gustav Metzger, Asta Groting, Yakov Chernikhov, Vasilij Baranov, Dmitrij Sveshnikov, JG Ballard, John Savio, Man Ray, Sergey Chebotar, Alexei Jankowski og Igor Diakonov.
Ideen bak prosjektet oppsto i 2009 da Ivan Galuzin oppdaget en samling av tegninger som sovjetiske soldater hadde tegnet pa Kolahalvoya under andre verdenskrig. Tegningene, som er i samlingen til Murmansk Regionale Kunstmuseum, framstiller landskap og fredelige portretter av medsoldater, sykepleiersker, skarpskyttere og sambandsstab, ikke de enorme lidelsene de var omgitt av. Betraktninger omkring hvorfor kunstnere valgte å se bort fra krigens elendighet dannet grunnlaget for prosjektet.
Utstillingen er kun åpen 12.-13. og 19.-20. november kl. 12-16.
Blaker gml. meieri er nærmeste nabo til Blaker stasjon, som ligger en halvtime unna Oslo med Kongsvingerbanen så hit er det enkelt å legge turen.
Se mer info på https://listen.no/venue/blaker-gml-meieri
How could all this happend i 6 months?
«The year everything went wrong»
I går åpnet Bjarne Melgaard utstillingen Nye Verk i Galleri Fineart. Det er en sterkt personlig utstilling preget av siste års hendelser. Eller som han sier i en tekst i ett av verkene «The year everything went wrong»: han mistet faren sin, moren ble alvorlig syk, hundens hans døde og kjæresten David gikk fra ham. Alle verkene tematiserer på ulikt vis sorgreaksjon og bearbeidelse av følelser.
Utstillingen inneholder to nye grafiske serier, en Selvsportettserie (som består av tre serier) og en Fashionserie, samt en rekke håndkolorerte verk. I de grafiske seriene har Melgaard tatt i bruk ny teknologi og tegnet digitalt over fotografier. I de håndkolorerte arbeidene har kunstneren benyttet ulike typer pastellkritt og akryl/blekk.
Dette er første utstilling etter at han mistet alt, også skaperevnen. Nå er Melgaard tilbake, og som professor i kunsthistorie, Øivind Storm Bjerke uttalte på åpningen i går:» Melgaard overrasker alltid!»
Utstillingen henger til 13.november.
Unni Askeland og Bjarne Melgaard.
Sverre Bjertnes med kone og svigerinne.
Melgaard med søster og mor.
Glassblåsing på Nøstetangen
Nøstetangen Glass ble stiftet i 1990 med det formål å etablere en glasshytte hvor det skulle blåses etter de gamle modellene som ble laget på gamle Nøstetangen i Hokksund (1741–1777). KUNST ble invitert inn i varmen og fikk selv prøve den flere hundre år gamle håndverkstradisjonen.
Før det er vår tur til å prøve, ser vi hvordan proffene gjør det. Glassblåser Daniel Erlandsson og lærling Maja Larsson er så samkjørte at det hele ser ut som en konsentrert dans der begge vet nøyaktig hva den andre trenger, uten å måtte si ett ord.
Snurre snurre snurre…. Her gjelder det å stoppe i tide, ha rett tempo og vinkel.
Temperaturen på glasset synker fort, så for at det ikke skal stivne helt, må man holde varmen oppe.
Etter et par forsøk, formet det seg til slutt en dråpe!
En perfekt dråpe! Nesten klar for juletreet….
Til slutt fikk vi teste blåsing! Det kreves ikke så stor lungekapasitet, det meste ligger i teknikken…
Les mer om Nøstetangen og glassblåsing i KUNST #6 som kommer i slutten av november!
Oslo Art Weekend
14.-16. oktober var det igjen duket for det årlige arrangementet Oslo Art Weekend.
Oslo Art Weekend er en tredagers begivenhet som skal rette fokus mot byens samtidskunstscene, med et program som går både på tvers av byen og forskjellige kunstsjangre. Under årets arrangement deltok til sammen tretti institusjoner med utstillingsåpninger, foredrag, omvisninger og performancer. Et av målene er å ringe nye publikummere til Oslos mange visningssteder for samtidskunst.
Oslo Art Weekend er organisert av Oslo Curator Jour Fixe, en sammenslutning av kunstneriske ledere og kuratorer i Oslo, og støttet av Oslo kommune og Kulturrådet.
Under er noen bilder fra årets kunsthelg:
På Schloss var det lansering av magasinet ETOPS III med kunstner Yngve Holen.
Schloss ble etablert av kunstner Ida Ekblad og journalist Marie-Alix Isdahl Voisin i 2016, og holder til i et nedlagt Porsche-verksted på Sofienberg.
Forsker Jo Røislien fremførte et kåseri med tittelen «Om rødlister og den antropogene epoken – et møte mellom kunst og vitenskap» på Kunstplass [10]. Etterpå var det samtale med kunstner Nina Bang og publikum.
Nina Bangs utstilling «Birding» på Kunstplass [10] handler blant annet om rødlisten for fugler. Hun har laget et verk av papir som henger fra taket, med oversikt over alle fugleartene i verden og deres fare for utrydning.
Kunstner Sandra Vaka Olsen inviterte til omvisning i utstillingen sin «Jugs» på MELK i Waldemar Thranes gate.
I «Jugs» utforsker Vaka Olsen det våte element, og muggen som beholder av både væske, kapitalisme og feministiske problemstillinger. Bildene er c-print med fotogram.
Konstruksjoner
Nicolay Aamodt er aktuell med helt nye papirarbeider for utstilling hos Galleri Fineart. Men vær rask! Bildene henger kun ut helgen!
Nicolay Aamodt jobber intuitivt og går etter magefølelsen. Han tenker både fort og langsomt. Han jobber uanstrengt, assosiativt og tar kjappe avgjørelser i prosessen. Her er det ingen rom for overtenking eller fasitsvar. Ingen streker under svaret. Tolkningen er åpen for betrakteren. Nicolay Aamodt jobber gjerne ut fra en umiddelbar tanke eller interessefelt. Akkurat nå er det horisontlinjen og landskapet som utforskes og gir tema for utstillingen.
Alle arbeidene i utstillingen er bygget opp parallelt i en maksimalistisk prosess hvor sluttresultatet ikke nødvendig vis blir maksimalisme, etter «oppryddingen» underveis.
Nytt for denne utstillingen er at han, for første gang, har jobbet med teknikken dyptrykk i virkeprosessen. Dyptrykkene danner utgangspunkt eller bakteppe for oppbyggingen av collagene. I noen arbeider trer de tydelig frem, i andre er de mer skjult, snudd bak frem og opp ned.
Alle mine arbeider er prosesser i tid og person.
Aamodt konstruerer sine komposisjoner i fine lag på lag. Han er bevisst i sin materialbruk og gjenbruk og benytter gjerne referanser til tidligere arbeider eller kunsthistorien; med spor av Braque og Picasso (kubistisk tenkning) og Matisse (stilisert bladverk) men mest av alt, Nicolay Aamods umiskjennelige signatur. Her finner du hans karakteristiske bruk av spraymaling, kartong, tekstil, fargeflater, tegning, bruk av kull, lim kulepenn, tegneserie-klipp og nedtonede palett
Det er noe uforpliktende og forløsende med papir synes Aamodt. Han arbeider spontant i prosessen med collagene, reduserer og tilfører, hvor «biten» som settes inn eller taes ut gir verket ny mening.
Galleri Fineart
13.–16. oktober 2016
Utstillingen inneholder 26 helt nye arbeider
Se arbeidene her
Self portrait with water, 112 x 77 cm, blandingsteknikk, 2016.
Uten tittel, 91 x 63 cm, blandingsteknikk, 2016.