Den som har reist utenlands i desember, har kanskje lagt merke til at noen museer satser stort på julen mens andre nøyer seg med å la høytiden prege museumsbutikken. Her omtaler vi noen av dem som vet å feire julen skikkelig. Og noen utvalgte i Norge.
Petronella Barker (f. 1965) fikk sitt store gjennombrudd på 1990-tallet som en av Norges mest markante skuespillere, kjent for sine sterke, emosjonelle tolkninger på både scene og skjerm. Siden har hun tatt del i en rekke kritikerroste oppsetninger og filmproduksjoner, alt fra Ibsen-klassikere til moderne dramaer. Vi vet hun har en dyp lidenskap for teater og skuespillerkunsten, men vi vet så godt som ingenting om hennes forhold til billedkunst. KUNST har spurt den anerkjente skuespilleren om hva hun har på veggen.
Erik Werenskiold (1855–1938) var en kjent maler og illustratør. Hans malerier «En bondebegravelse» og «September» er blitt en del av vår felles kulturarvs kanon, men det er kanskje som illustratør at han ble en del av den norske folkesjela.
Som journalist og forfatter har hun skapt og formidlet kultur til det norske folk i en årrekke. Hege Duckert har vært kulturredaktør i Dagbladet, kulturredaktør i NRK og har skrevet flere sakprosabøker. Også innen musikk, film og teater har Duckert briljert med sin kunnskap og formidling, men forholdet hennes til billedkunst vet vi mindre om. Så vi har spurt henne noen spørsmål.
Siden 70-årene har forretningsmannen Reinhold Würth samlet kunst. I dag teller Würth-samlingen over 18 500 kunstverk.
Gude, som er best kjent for sine nasjonalromantiske skildringer, kunne mer enn å male landskap. I 1879 blir han bedt om å illustrere boken Norske Folke- og Huldre-Eventyr i Udvalg (Kjøbenhavn 1879), og her viser han en litt annen side av kunstnerskapet sitt: folk, fe, nisser og huldre.
Redaksjonen har stilt den frittalende forfatteren noen spørsmål om hans forhold til kunst.
Den norske kunstneren Marianne Heier (f. 1969) har gjort seg særlig bemerket gjennom performancer. Hennes verk belyser ofte hvordan maktstrukturer, kunstens verdi og økonomisk hierarki påvirker individ og samfunn.
Bibelens oppkomme av dramatiske fortellinger har gitt inspirasjon til flere av kunsthistoriens mesterverk. Men om kunstneren, maleriet og tittelen er kjent, er kanskje bakgrunnshistorien glemt? Vi går til kilden og gjenforteller historien her – i kortversjon.
En robust stål- og glassfasade omslutter og verner hurtigruteskipet MS Finnmarken. Det monumentale museet glitrer mot oss nede ved sjøfronten i Stokmarknes og later til å legge fra kai når som helst.
Det tok John Singer Sargent nesten et år å fullføre maleriet Portrett av Madame X. Bildet skapte umiddelbart furore, og skandalen var komplett da en kjent kunstkritiker skrev at «å stå foran bildet var som å høre alle banneord spyttet ut på én gang».
Mona Pahle Bjerke er kunstkritikeren som ikke legger noe imellom i sine uttalelser om norsk kunst- og kulturliv. Hun er NRKs faste kunstanmelder, og i radioprogrammet Studio 2 tester Pahle Bjerke sine egne kunstteorier i møte med eksperter. Hun underviser også i kunst- og designhistorie ved KHiO. Må man være spesielt smart for å forstå kunst? Vi har tatt en prat med anmelderen som mener at den ideen egentlig beror på en misforståelse.
Unge Kunstneres Samfund (UKS) fyller 100 år i år, og i den anledning utgis en fyldig bok om foreningens historie som hittil har vært nærmest ukjent. I tillegg feires jubileet med en stor utstilling i Kunstnernes Hus.
Julen 1903 tilbringer Munch noen dager hos sin mesen Max Linde, der han har fått i oppgave å portrettere Gottfried Holthusen, Lindes svigerfar og senator i Hamburg.
KUNST har samlet hyggelige førjulsaktiviteter rundt om i landet.