Hans Gude, Nisse, 1878 eller 1879, 168 x 144 mm, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene.
«Jo, det var nissen, det er visst,» sa smeden, «for tommelfinger har ‘n ikke, og lodden ska ‘n væra på nevene.» Slik lyder en samtale i fortellingen En aftenstund i et proprietærkjøkken av Peter Christen Asbjørnsen, rikt illustrert av Hans Gude. Gude, som er best kjent for sine nasjonalromantiske skildringer, blant annet Brudeferd i Hardanger, kunne mer enn å male landskap. I 1879 blir han bedt om å illustrere boken Norske Folke- og Huldre-Eventyr i Udvalg (Kjøbenhavn 1879), og her viser han en litt annen side av kunstnerskapet sitt: folk, fe, nisser og huldre, fantasifullt tegnet av mannen som ble regnet for å være Norges fremste og viktigste maler på 1800-tallet. I fortellingene fra gårder rundt om i landet gikk nissen for å være en luring. Behandlet du ham bra, ga ham et tørt sted å være på låven, satte ut graut og lot ham være i fred, tok han vare på dyra til bonden. Men der de ikke trodde på nissen eller lot ham sulte, kunne både folk og dyr på gården bli uforklarlig syke. Hans Gudes Nisse har dette lure smilet, man vet ikke riktig hvor man har ham, om han er der for å hjelpe eller for å stelle til ugagn. Utseendet er både behagelig og mistenkelig på samme tid. Tegningen er laget med penn over blyant på papir, og man kan tenke seg at Gude satt og humret da han skisset ansiktet til denne lurendreieren. Kanskje han brukte en av rampeguttene i gata som modell, eller kanskje han, som så mange påstod, hadde sett nissen selv. Uansett tror jeg det er lurt å sette ut et lite trau med graut nå før jul. Bare for å være på den sikre siden.