Peter Paul Rubens: Samson og Dalila (1609–10), The National Gallery, London.
Bibelens oppkomme av dramatiske fortellinger har gitt inspirasjon til flere av kunsthistoriens mesterverk. Men om kunstneren, maleriet og tittelen er kjent, er kanskje bakgrunnshistorien glemt? Vi går til kilden og gjenforteller historien her – i kortversjon.
Motivet i Rubens’ maleri Samson og Dalila (1609–10) er hentet fra bibelfortellingen om kjempen Samson og den svikefulle Dalila, hun som angir kjæresten for egen vinnings skyld. Dalilas bakgrunn og status er ukjent, men hennes make er ingen hvemsomhelst. Samson er en gigantisk muskelbunt som dreper en løve med bare hendene og slår i hjel tusen mann med kjevebeinet fra et esel. Styrken fikk han i fødselsgave; en Herrens engel bebudet at hans ufruktbare mor skulle føde en sønn med et spesielt oppdrag – å befri Israel fra filisterne. «Det skal ikke komme rakekniv på hans hode», befalte engelen, kjempekreftene lå nemlig i håret. Samson blir ustyrtelig sterk, men ikke synderlig skarp. Manglende dømmekraft, godtroenhet og svakhet for kvinner skal bli hans bane.
Hans første kone var filister. Hun lurte ham trill rundt allerede på bryllupsfesten slik at han tapte et veddemål, hvorpå han slo i hjel tretti mann i nabobyen. Og da brudens far ga henne til en av brudesvennene, fanget Samson tre hundre rever, bandt to og to sammen etter halen, festet fakler på dem og satte filisternes kornåkrer og vingårder i brann.
Så skjer det skjebnesvangre – Samson forelsker seg i Dalila fra Sorek-dalen. At kjærlighet gjør blind, skal han smertelig få erfare. Filisterhøvdingene er raskt på pletten og frister Dalila med «elleve sekel sølv» fra hver av dem hvis hun forteller hvor kjæresten henter styrken sin fra. Svaret har hun ikke, men den store belønningen frister: Tre ganger spør hun ham, og hver gang lurer han henne. 3–0 til Samson. Men Dalila vet råd og legger listig ut samme åte som hans første kone lyktes med: «Hvordan kan du si at du elsker meg når du ikke har tiltro til meg?» Ingen bjeller ringer, og lei av alt maset avslører Samson hemmeligheten: Styrken ligger i håret. Dalila tilkaller filistersoldatene med det samme. Det er denne scenen vi ser i Rubens’ maleri. Samson har sovnet i Dalilas fang, soldatene står klare i bakgrunnen mens håret hans klippes. For å være på den sikre s iden stikker de også ut øynene hans. Den blinde Samson blir senere hentet for å være underholdningsinnslag på en stor fest hos filisterne. Nå er håret i ferd med å vokse ut igjen. Han ber til Gud, får tilbake noe av sin styrke og river ned søylene så huset raser sammen og alle de tre tusen tilstedeværende dør, inkludert Samson selv.
Vi skal ikke begi oss ut på å drøfte fortellingens moral, men overlater ordet til andre kunstuttrykk som helt eller delvis er basert på denne historien: John Miltons tragedie Samson Agonistes (1671), Händels oratorium Samson (1743), Camile Saint-Saëns opera Samson et Dalila (1877), Cecil B. DeMilles film Samson and Delilah (1949), Neil Sedaka: Run, Samson, run (1960), Tom Jones: Delilah (1968), PJ Harvey: Hair (1992).
Kilder: Alf Kjetil Walgermo: Bibelens kvinner (Samlaget, 2020), Bibelen (Dommernes bok, kap. 13–16)