– Jeg har alltid vært opptatt av farger og hvordan de påvirker sinnsstemningen vår.

Ingunn Birkelands design har blitt vist på utallige catwalker og røde løpere rundt om i verden. Hun er flere ganger blitt nominert til Nåløyet og har nylig blitt innkjøpt av Nasjonalmuseet. KUNST har tatt en prat med den travle designeren som nå har bestillingslistene fulle før julebordsesongen.

Du skaper noen fantastiske kreasjoner i grenselandet mellom kunst og klær. Kan du fortelle litt om hvordan du kom dit du er i dag?
– Jeg gikk ut fra SHKS (nå KHiO) i 2005, og sammen med en klassekamerat leide jeg mitt første ateliér i St. Olavs gate, bare et steinkast unna skolen. Enda jeg hadde levert et hovedfag med fokus på tidkrevende håndarbeidsteknikker og kunstneriske og til dels praktisk ubrukelige klær, startet jeg med kundesøm og skreddersydde selskapskjoler på bestilling. Jeg skjønte raskt at jeg var nødt til å lytte til kundens behov hvis jeg skulle overleve som selvstendig designer. Med årene har jeg funnet en balanse mellom kundenes behov og mitt eget behov for å skape. Jeg har jobbet parallelt med bestillinger av selskapskjoler og utstillinger og visninger der jeg får utfolde meg kunstnerisk.

Hvordan begynte du å skape klær?
– Hver dag når jeg våkner, har jeg lyst til å lage noe. Sånn har jeg hatt det hele livet. At det ble klær som ble min uttrykksform, har å gjøre med at jeg er vokst opp i en håndarbeidsfamilie. Jeg lærte å strikke da jeg var fire år, og har siden den gang alltid hatt et håndarbeid eller prosjekt jeg holder på med, gjerne flere på en gang. Vi hadde en sengebenk på kjøkkenet full av stoffer, og der fikk jeg boltre meg med mammas reststoffer. Mamma sydde mange av klærne jeg og søsteren min gikk med da vi var små, og vi lærte tidlig å bruke symaskin. Så tok jeg utdannelsen min på SHKS, og på den tiden gikk undervisningen mye ut på å finne sitt kunstneriske uttrykk og å forske i materialer, det ble ikke lagt mye vekt på å jobbe mot kommersiell klesproduksjon.

Kan du fortelle litt om hvordan du skaper kreasjonene dine, sånn helt konkret?
– Det starter ofte med materialene jeg har for hånden. De siste årene har jeg ryddet og sortert alle materialene og restene jeg har fra prosjekter og bestillinger siden jeg gikk ut fra skolen. Dette har resultert i noen plagg som utelukkende er sydd av restmaterialer. I tillegg til at jeg synes det er fint med gjenbruk og full utnyttelse av materialene, skaper begrensningen en ramme for hva som er mulig som er spennende.

Vesker, sko og smykker er også en del av Birkelands kolleksjon.

Annonse

Flettverk og farger er viktige bestanddeler i det du lager. Hvorfor det?
– Da jeg var liten, elsket jeg å gå i bokhandelen og se på blyanter og viskelær som lå pent sortert etter hverandre. Jeg har alltid likt å sortere etter farge, men etter hvert har jeg begynt å tukle til rekkefølgen med vilje. Da jeg skrev hovedfaget mitt, leste jeg mye om hva farger i rom gjør med oss, både fysiologisk og psykisk. Det resulterte i at jeg byttet ut de sorte klærne mine og begynte å kle meg i farger. Jeg opplever ofte at besøkende på atelieret blir glade eller får energi av å se alle fargene jeg jobber med. I et land som Norge med så lang vinter tror jeg bruk av farger både i rom og på klær er viktig.

Har du spesielle retningslinjer eller dogmer når du skaper?
– Nei, ikke egentlig, men hvis jeg ikke er fornøyd, spretter jeg opp sømmen eller jobber til jeg er fornøyd. Jeg klarer ikke å se på slurv, og det er viktig å rette opp i det før arbeidsdagen er over, ellers er det ikke så gøy å starte dagen etter. Pels bruker jeg aldri, det bør være en selvfølge for både produsenter og forbrukere. Ellers prøver jeg å være miljøbevisst, ikke sløse. Chiffonfuskepelskåpa er laget av rester fra alle chiffonkjolene jeg har sydd opp gjennom årene, så der slår jeg et slag for både miljø- og dyrevern.

Klesplaggene dine er ofte i grenseland mellom kunst og klær hva kommer først?
– Jeg har alltid vært opptatt av både klær og kunst. Da jeg var barn, kunne jeg bruke uendelig lang tid på å kle på meg, og like lang tid med strikketøyet. Når jeg jobber med kunst, trenger jeg ikke å forholde meg til kropp, og det kan være befriende. På den andre siden liker jeg utfordringen som ligger i å skape fine plagg til ulike kroppsfasonger. Det er veldig gøy å få kunden til å føle seg fin i sin egen kropp med en skreddersydd kjole. Med eller uten flettverk.

Hva er det som trigger din kreativitet?
– Livet. Det stopper ikke egentlig. Jeg tenker mye på hva jeg vil lage hver dag. Kunsten er å ikke tenke på det.

Hvilke materialer jobber du helst med?
– Tyll, chiffon, organza, sateng, gjerne silke og viskose, men også polyester (tyll). Aller helst velger jeg naturmaterialer, men jeg blander litt. Og så klipper jeg opp klær og setter sammen til lappeteknikk eller fiskeskjell.

På arbeidsbordet. Hver kjole er spesialdesignet for den enkelte kunde.

Kjolene til Birkeland er stadig å se både på catwalkene og rød løper. Her fra en visning under Berlin Fashion Week i 2014. Foto: KOWA.

Kunst eller komfort? Hva er viktigst når du skaper et verk?
– Når jeg lager kunstklær, tenker jeg overhodet ikke på komfort, da ser jeg på plagget som en skulptur og jobber fritt. Når jeg syr en selskapskjole til en kunde, tenker jeg både på komfort, brukervennlighet og tilpasning av farger. Det er vanligvis to forskjellige deler av mitt virke, men enkelte kunder ønsker mer av det kunstneriske inn i plagget, og da blandes de to retningene.

Du lager også billedkunst i samme stil som klærne dine. Hva skiller prosessene med å skape ting som skal henge på en vegg fra ting som skal bæres på en kropp?
– Å jobbe todimensjonalt er mye lettere enn å jobbe på byste eller kropp. Da tenker jeg ikke form, men komposisjon innenfor en ramme. Jeg elsker å finne fram til fargeskalaer og nye løsninger på overganger mellom valørene.

Kjentfolk, fra prinsesse Märtha Louise til skuespillerne Ane Dahl Torp og Anders Danielsen Lie har båret klærne dine på den røde løperen, men hvem er det du har i tankene når du skaper dem?
– Når jeg syr for kunder, tenker jeg kun på den personen som skal bære plagget. Ellers har jeg alltid syntes at dette med målgrupper er litt dumt og ekskluderende. Ikke synes jeg det er noe morsomt å tenke det ut heller. Kanskje jeg skyter litt i blinde, men jeg opplever at kjolene mine treffer veldig mange ulike personer og aldersgrupper. Det gleder meg!

Du viser klærne dine på moteshow både nasjonalt og internasjonalt. Hva er det neste du jobber mot?
– Akkurat nå har jeg arbeidsbordet fullt av nye bånd i masse farger og en blindramme i skapet på 180 x 180 cm. Jeg har lyst til å lage en utstilling med store flettverkbilder, men jeg vet ikke hvor og når det blir ennå.

8. desember åpner en ballkjoleutstilling på Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondheim der flere av mine kunstkjoler og chiffonfuskepelskåpa skal stilles ut, sammen med kjoler fra andre norske designere. Etter jul starter jeg et spennende samarbeid med Juvelér Langaard som skal vises i løpet av våren 2019, og det gleder jeg meg veldig til.

Men først er det julebordsesong, og jeg har mange kjolebestillinger på blokka!

På Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondheim kan man frem til april 2019 se noen av Birkelands kunstkjoler og den fantastiske chiffonfuskepelskåpa. Foto: Knut Bry/Tinagent.

– Jeg prøver å være miljøbevisst og  ikke sløse med materialet. Chiffonfuskepelskåpa er laget av rester fra alle chiffonkjolene jeg har sydd opp gjennom årene, så der slår jeg et slag for både miljø- og dyrevern.