Bokomtale

Utstillingen 100 ÅRS SAMLIV på Kunstnernes Hus står til 2. januar 2022. Foto: Vegard Kleven

Unge Kunstneres Samfund (UKS) fyller 100 år i år, og i den anledning utgis en fyldig bok om foreningens historie som hittil har vært nærmest ukjent. I tillegg feires jubileet med en stor utstilling i Kunstnernes Hus.

Rundt forrige århundreskifte opplevde norske kunstnere en sterk institusjonalisering av sin virksomhet. Bildende Kunstneres Styre (BKS) ble dannet i 1888. Etter 1900 kom en strøm av utstillingsinstitusjoner og organisasjoner som skulle arbeide for kunstnernes fagpolitiske og økonomiske interesser. Kunstnerforbundet ble etablert i 1910 for å selge kunst direkte, uten mellomledd. Tegnerforbundet ble dannet i 1916, Foreningen Norske Grafikere i 1919 og altså Unge Kunstneres Samfund i 1921. Endelig sto Kunstnernes Hus ferdig i 1930 som billedkunstnernes viktigste utstillingssted.

Det var maleren Torstein Rusdal (1887–1971) som tok initiativ til grunnleggelsen av UKS. Som navnet sier skulle UKS først og fremst være en organisasjon for unge kunstnere der kun de under 40 år kunne få verv. Det er karakteristisk at de fleste av grunnleggerne av UKS var relativt ukjente, nærmest et slags «B-lag» av norske kunstnere som ikke tilhørte noen isme eller gruppering. De fleste av dem hadde vært elever av Christian Krohg og Halfdan Strøm ved Statens kunstakademi. Ved siden av Rusdal var malerne Birger Moss Johnsen, Tor Refsum og Wilhelm Wangensten og billedhuggeren Gunnar Janson blant grunnleggerne. Sistnevnte er nok den som er mest kjent, mens Moss Johnsen gjorde seg mest bemerket som kunstkritiker i Morgenposten gjennom en årrekke.

Kunsthistorikerne Øystein Sjåstad og Frode Sandvik har interessante gjennomganger av UKS’ historie fra starten frem til 1960. Det kanskje mest særpregede trekket ved UKS, som begge legger vekt på, er Kunst for Varer, som ble opprettet i 1936 etter en idé fra Danmark. Dette var en ordning der publikum kunne bytte varer mot kunst. Kjøperne kunne tilby klær, kolonialvarer eller tannlegetjenester mot å få kunstverk tilbake. Et av de mer spesielle byttene skjedde da kronprins Olav på julemarkedet i 1939 ervervet et maleri av Finn Faaborg mot smør, egg, poteter og ved fra Skaugum. Dermed var jula reddet for Faaborg og familien. Kunst for Varer ble en stor suksess de første årene, og særlig under krigen fikk omsetningen et sterkt oppsving. Like etter okkupasjonen var dessuten UKS’ leder, Håkon Stenstadvold, bekymret for tilgangen på matvarer. Han fikk til en avtale med Oslo kommune om leie av jord på Grefsenkollen for å dyrke poteter til kunstnerne.

UKS kom til å stå bak også andre viktige initiativ. Byens bilde, en monter med aktuelle malerier foran Stortinget, ble herostratisk berømt da Kjartan Slettemarks Av rapport fra Vietnam ble angrepet med øks i 1965. På initiativ fra UKS bygget OBOS i 1959 32 kunstnerboliger på Bøler for å avhjelpe mangelen på atelierer i Oslo. 1960- og 70-tallet var aktive år for UKS, med mange skiftende utstillinger, konserter og fagpolitiske aksjoner. Den mest kjente er kunstneraksjonen i 1974 der tre krav ble fremsatt overfor staten: økt bruk av kunst, vederlag for bruk og garantert minsteinntekt til alle yrkesaktive kunstnere. Kravene ble delvis innfridd, men kunstnernes økonomi var fortsatt en stor utfordring. De fleste kunstnere måtte ha en jobb ved siden av for å overleve. Per Kleiva og Ørnulf Opdahl deltok for eksempel som statister da Hamsuns Sult ble filmatisert i 1965.

Marit Paasche har tatt for seg perioden 1980–2000 i UKS’ historie med hovedvekt på den konseptuelt orienterte kunsten som dukket opp i Norge på slutten av 1970-tallet. Den sterke ny-ekspresjonistiske bølgen som skylte inn over landet på 80-tallet og som også må ha preget UKS’ utstillinger, er mindre synlig i hennes fremstilling.  Etter 2000 har utstillingene gått i en enda mer eksperimentell retning med kuratorer som en drivende kraft i de nye lokalene i Lakkegata fra 2003, slik det er dokumentert i Sara R. Yazdanis artikkel om perioden frem til 2021. 

Den litt underlige tittelen på jubileumsboken viser til UKS’ logo som er en gren med blader. Den inneholder ellers et vell av illustrasjoner og foto som på en utmerket måte dokumenterer utstillinger og hendelser i UKS’ 100-årige historie.