Bokomtale

Sannsynligvis er det flere av Kunsts lesere som fremdeles husker (og savner) det etter hvert legendariske magasinet Acne Paper, som ble utgitt i bare femten utgaver mellom 2005 og 2014. Det er altså snakk om et kort, men bemerkelsesverdig stykke magasin– og motehistorie. Acne Paper ble initiert og finansiert av motemerket Acnes grunnlegger og sjefsdesigner, Jonny Johansson, med norske Thomas Persson som kreativ mesterhjerne og hovedredaktør. Ambisjonene var klokkeklare: å skape noe banebrytende nytt innenfor en inntil da nokså tradisjonell og glansa sjanger. På svære, tykke og matte sider (uten reklame) fusjonerte kunst og mote, litteratur og foto sammen i sømløse, tidløse manifestasjoner og tolkninger av hvert nummers særskilte tema (for eksempel kropp, tradisjon, legendariske fester, erotikk og eskapisme).

I disse dager, i forbindelse med en relansering av magasinet i oktober, utgis det beste fra arkivets mer enn 2000 sider, pakka inn i en lekker og eksklusiv praktbok på 586 sider. Etuiet er dypt mørkegrønt, formatet er identisk med magasinet og papirkvaliteten er av ypperste kvalitet. Boka Acne Paper er i all vesentlighet et utvalg av de beste artiklene og fotoseriene fra magasinet, men det er naturligvis også en del nytt stoff. Stiligst er fotograf Christopher Smiths femten dramatiske selvportretter, som er hans helt særegne iscenesettelser av hvert av de femten temanumrene. En stor bolk er imidlertid et nennsomt og kronologisk utvalg fra hvert nummer. Dermed blir Acne Paper et metaprosjekt, et slags metamagasin, og det er nettopp gjennom disse flashbackene at den enorme bredden og kvaliteten åpenbarer seg. Intervjuene er lange, graver dypt og lar samtalene flyte. Moteseriene er edgy og tidløse, og ønsket om å fusjonere litteratur og kunst (klassisk og moderne), mote, interiør og arkitektur synliggjøres, og skaper, med Perssons uttalte ambisjon: «En nydelig balanse mellom det enkle og det ekstraordinære.»

Utvalget viser også kaliberet, bredden og variasjonen på både bidragsytere (som ble gitt full kunstnerisk frihet og autonomi) og portretterte: blant dem storheter som Irving Penn, Snowdon, Bill Cunningham, Saul Leiter, Vivian Sasson, Eric Boman, Liv Ullmann, Sarah Moon; Louise Wilson, Noam Chomsky og Carine Roitfeld. Boka tydeliggjør også Acne Papers særegne estetiske intensjoner og utgangspunkt: Hvordan former egentlig fortida fremtida? Over flere av sidene i #7 (Tradisjon) finner vi for eksempel detaljer av tapeter fra det 15. århundre, og Rotschilds installasjon Stalker fra 2004 er plassert side om side med Gainsborougs portrett Georgina. Duchess of Devonshire fra 1785. I #9 får vi et gjensyn ned den nå berømte fotoserien av Tilda Swinton utkledd som Marchesa Casati, ledsaget av en informativ tekst om denne eksepsjonelle og eksentriske kultskikkelsen. Det moderne, gjerne surrealistiske og ekstraordinære i uanstrengt kompaniskap med det nostalgiske, klassiske og tidløse, nærmest støvete, er den røde tråden gjennom hele magasinets historie.

Resultatet er vakkert, ekspanderende og utrolig hipt og fresht. Acne Paper er en dyr utgivelse, med lite opplag, men verdt hver krone.