Å reflektere gjennom komposisjoner

Sirissens ettertanke

Visne blomster, døde insekter og hårstrå. I utstillingen Sirissens ettertanke hos Fineart 9.–19. september presenterer Johs. Bøe komposisjoner av naturlig rusk. I stort format. Resultatet er en vakker og sørgmodig hyllest til detaljene. En eksistensiell refleksjon om det store i det lille.

De er stillferdige, fotoene, men også overveldende på et vis. Kronbladenes intense farger og kontrastfulle tekstur i øyeblikket før de forsvinner inn i kretsløpets sirkel. Den døde sirissen holder i ett bilde en underlig monolog til blomsten. Neste bilde er en ekspresjonistisk eksplosjon, bygget opp av planterester.

– Fotografiets muligheter er uendelige. Jeg liker å jobbe variert, ofte finner du meg på Sentralbanestasjonen der jeg jobber med gatefoto. Lar fremmede spasere rett inn i kameraet. Men jeg ble fotograf fordi jeg interesserte meg for kunst, jeg har behov for å skape unike konsepter. Sirissens ettertanke er mitt viktigste kunstprosjekt nå, forklarer fotografen.

Verdien i alt
Siden 1981 har Johs. Bøe (f. 1958) arbeidet parallelt med kommersielt foto og egne kunstneriske prosjekter. Han har sin fotografiske grunnutdanning fra Sogn Yrkesskole etterfulgt av to år i New York som assistent i Irving Penn Studio. I kofferten av erfaring finnes mote- og reklameoppdrag samt en rekke kunstutstillinger. Nå er Bøe bosatt på Nesodden:

– Når tåka holder på å lette, er naturen helt uimotståelig. Da hopper jeg i gummistøvlene for å fotografere konturene av trær som har veltet.

Fotografen ler, varmt og lunt. Tanken på å være landskapsfotograf nr. 500 er egentlig ikke så tiltrekkende, derimot er det noe med alle naturens detaljer som er både fascinerende, vakre og alvorlige for Bøe. De sier noe om hvem og hva vi alle er.

Foto: Carl Størmer

– Panteisme er en verdensforståelse som handler om at det guddommelige manifesterer seg i alle ting, og at alt manifesteres i det guddommelige. Alt henger sammen og er like mye verd. Jeg er ikke spesielt opptatt av religion, men dette er en forståelse som gir mening for meg.

Fotografen har gjort stor kommersiell suksess og var vant til mange mennesker på sett. Modeller, stylister og oppdragsgivere. I dette prosjektet har han utfordret egen komfortsone gjennom å forenkle. Skrelle vekk:

– Jeg var på en hytte i Rondane, satt som Askeladden og grov i aska. I den grå massen så jeg detaljene i kullbiter mot kleberstein. Linjer, mønster og historier som kunne formidles fotografisk. Det enkle og forgjengelige utgjorde en fantastisk palett. Alltid tilgjengelig og med uendelige kunstneriske muligheter.

Aske ble byttet ut med visne blomster, noe som samtidig vakte en indre motstand:

– Da jeg begynte å fotografere kronblad, måtte jeg bryte noen sperrer, gå ut av komfortsonen. Tåle redselen for klisjé og banalitet, tørre å stole mer på intuisjon enn forutinntatthet. Så løsnet det.

Et dryss av sot
Det som løsnet, var komposisjonene. Hvordan bladene, vingene og insektene skulle harmonere i forhold til hverandre. Hvordan et dryss av bladgull eller sot kunne komplettere bildet. Fotografen mener det ligger i menneskets dype natur å komponere form og farge. Når han klarte å overvinne egen motstand og la tilfeldigheter og intuisjon spille sammen, ble tablåene tydelige.

Vakre, triste og fascinerende. For når studerte du en fluevinge på nært hold sist, eller

ditt eget fingeravtrykk? Dette identitetsstempelet som er helt unikt for hvert menneske. Som til forveksling ligner årringene i treet. I Sirissens ettertanke får fotografens eget fingeravtrykk delta i tablået. I helheten. Trykket i gul og blå palett ligner det et kronblad fra stemorsblomsten.

Gjennom å minimalisere uttrykket, bruke nøytrale bakgrunner og forstørre de organiske restene til store format formidles kjærligheten til naturen. Når det vi ellers overser får spille hovedrollen, kan man også lese inn en anmodning om å se alt med nye øyne. Starte på nytt.

Vil du riste litt i vårt forhold til naturen?

– Det er nødvendig at mennesker forstår at vi bare er en liten brikke av helheten, vi dirigerer ikke verden selv om vi gjerne tror det. Så ja, selv om det ikke har vært min primære inspirasjon.

Du skreller alt inn til kjernen, både tematisk, emosjonelt og teknisk i dette prosjektet. Har kunstneren Johs. Bøe kommet hjem?

– Ja, og mitt hjem har mange rom. Jeg trenger ikke jobbe kommersielt mer, men vil fortsette en variert praksis og har mange flere refleksjoner å undersøke i dette stille rommet av komposisjoner.

Alteriselverialt