Colombia 2001, Politisk fange, inspirasjonen til utstillingen og tittelen.

I grenselandet mellom dokumentar og kunst, formidler Rune Eraker (f.1961) dilemmaer rundt menneskeverd, miljø og utnytting. Fotografen er ikke helt komfortabel i kunstnerrollen, men ser kunstrommet som en siste, stille arena. Et rom der inntrykk virkelig tas inn og reflekteres over.

Aktuell:

Tromsø kunstforening viser fotoutstillingen «Fortell verden om oss» i perioden 24.10.20- 20.01.21

Nå er Eraker aktuell med utstillingen Fortell verden om oss ved Tromsø kunstforening:

– Det handler om mennesker som er fanget, isolert, torturert, overkjørt og dømt. I ytterste konsekvens til døden, for det de tror på. Fordi de ble rammet av urimelige lover, av fordommer, av realpolitikk, av regimer, av vold, av religion, av utslettelse.

Et radikalt politisk prosjekt
Erakers fotografier har ikke en vag agenda om å berøre. Kunstnerens prosjekt handler om å vekke en politisk bevissthet. Noe som burde være helt unødvendig i dagens informasjonssamfunn, legger han til:

– Mange skjønner egentlig hvor mye urett som skjer, men velger å forsvare systemet. Det er vanskelig å se sin egen mulighet til påvirkning og vi er alle en brikke i bildet, bare det å handle i butikken støtter opp under økonomisk utnytting. Men å kapitulere helt, investere i våpenaksjer og bli rik på andres bekostning slik mange gjør, er dypt provoserende.

Eraker vokste opp i Japan og tror det har påvirket at verden ble arbeidsarenaen, mer enn Norge:

– Jeg ble politisk radikalisert da jeg kom til Norge som ungdom og har ikke endret ståsted siden. Tidligere tok jeg internasjonale oppdrag innen dokumentarfoto, men de 20 siste årene har jeg arbeidet innen kunstfeltet og laget fotokunstbøker på forlag til prosjektene.

El Salvador 2015. Maria Theresa i cellen i kvinnefengslet, hvor flere av kvinnene som er dømt for inntil 30 års fengsel for abort sitter.

Annonse

Fotografen forklarer at han egentlig hadde tenkt å jobbe med dokumentarfilm, men oppdaget at et stillbilde etterlater et sterke inntrykk enn bevegelig film:

– Jeg strever mot å finne et avgjørende øyeblikk,- når komposisjonen og lyset forsterkes i menneskers liv. Når lys og skygge skaper den nerven som gjør bildet til noe mer. Ved å bruke vidvinkel og gå tett på skapes en følelse av tilstedeværelse for betrakteren. Jeg iscenesetter aldri et fotografi. Dette gjør det vanskeligere å skape det motivet jeg er på jakt etter, samtidig som det nettopp gir mulighet for den nerven ikke alltid et iscenesatt fotografi kan oppnå.

Utstillingens tittel Fortell verden om oss handler om et av mange sterke møter med mennesker fotografen har opplevd gjennom arbeidet. Ordene i utstillingstittelen sto skrevet på lappen en fange strakte ut gjennom gitteret på isolasjonscella for politiske fanger, i Bogota i 2001. Eraker arbeidet med å dokumentere konflikten mellom den venstreorienterte opprørsbevegelsen FARC og regjeringen i Bogota. I jungelen, i fengslene og blant de millioner av internt fordrevne menneskene pga krigen.

Motivert av uro

– Gjennom nesten halvannet tiår gav bønnen fra denne ukjente politiske fangen i Colombia meg ikke fred. For hans, og for de mange tusener av fanger rundt i verden som råtner i en celle og glemmes av verden, måtte jeg gjøre noe med uroen over å ha sett så mange av dem, uten å ta tak i det. Det ble kimen til denne utstillingen.

Det tok fire år å ferdigstille dette prosjektet som fokuserer på menneskeverd og ulike former for frihetsberøvelse. Utstillingen viser undertrykkelse på ulike steder på kloden. Kjente mennesker som Dalai Lama i eksil blandes med et blikk inn i El Salvadors kvinnefengsel der dommen er 30 år for å ha tatt abort. Ansiktsløse ofre med lydløse stemmer.

Eraker arbeider i sort-hvitt. Tydelige kontraster som både fremhever og skreller ned. Fotografen har et klart blikk for historier som blir tydelige gjennom detaljer. Blikket bak gitteret. Overfylte celler, helt uten en privat sfære. Samtidig rommer fotoene en var miljøskildring. En poetisk, men også brutal formidling av detaljer, motsetninger og horisonter. Men også styrke, menneskeverd og lengsel. Den iboende drivkraften til å holde ut. Litt til.

Filippinene 2016. Celle fra verdens største fengsel, hvor store deler av de innsatte har opplevd tortur. Stuet sammen i køyer, med inntil 50 på hver celle i India 2017.

Russland, 2016. Et lesbisk par i St.Petersburg bor i hemmelighet som samboere i et land som mangler frihet for homofile.

Fotoprosjektene har høstet stor anerkjennelse. Nå er han inne i en tiårsperiode med kunstnerlønn, men er litt ambivalent rundt kunstnertittelen:

– Problemet med denne kunstnerrollen er at så mye fokus havner på meg. Hvordan har jeg det i møtet med disse menneskene, osv. Det er sympatisk å tenke på det, men for meg virker det forstyrrende. Det er virkelig ikke meg det er synd i, dette personfokuset oppfatter jeg som en bivirkning av å få lov til å bruke kunstrommet som formidlingsarena.

– Det ligger kanskje i din grunnstruktur å være kritisk til alle båser? På en måte er du også en slags opposisjonell stemme i kunstverden med din tydelige politiske agenda.

 

– Ha ha, ja. Akkurat det siste trives jeg ganske godt med. Samtidig er det et viktig prosjekt for meg å bringe en slags kunstnerisk anerkjennelse over det dokumentariske fotoet. Vise at det kan ligge en estetisk og reflektorisk kvalitet i å formidle faktiske forhold.

– Hva motiverer deg til å fortsette med dette arbeidet?

– Uroen min har ikke avtatt. Det er enormt mange flere offer for politiske overgrep som skulle vært bragt frem i lyset.

India 2017. Unge tibetanske munker på taket til Dalai Lamas tempel i Daramsala, hvor han og andre tibetanere lever i exil.

Norge 2018. Varetektsisolasjon i Norge. Etter over 1000 dager i varetekt, store deler av tiden i isolasjon, er han preget, men ikke knekt.