Gjert Rognli. Emotional landscape. Foto av kunstneren.

Da Norges Arktiske Universitet (UiT) åpnet sin splitter nye bygning for lærerutdanning denne høsten, inviterte de samtidig fremtidens pedagoger til en studiehverdag fylt av kunst.

Verk som formidler lyden av Tromsø, poesi og monumental innendørs gatekunst er noe av det som presenteres i den nye utdanningsinstitusjonen. Helt nye kunstverk møter skolens samling i utsmykningen som KORO står ansvarlig for. André Gali og Bjørn Hatterud er kuratorer.

Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) har lang historie i Nord-Norge. I 1826 åpnet den første utdanningen, siden har lærerskolen hatt ulike lokaliteter før den i 2020 landet i den nye bygningen der kunsten løftes til noe mer enn spredt dekor.

 

Gatekunst i institusjonen


Gatekunstner Tegson (f 1989) har utfoldet seg over flere hele vegger og korridorer. En original måte å vise uttrykket på der veggmaleriene både skaper en atmosfære av urban samtid, men også spiller en underordnet rolle som utstillingsflate for andre kunstuttrykk, epoker og teknikker. Man kan diskutere om gatekunst fremdeles kan kalles gatekunst når den presenteres i en mer beskyttet og varig form inne i institusjonen. Men spørsmålet kan også avvises som en litt kjedelig, retorisk diskusjon. Alle kunstpraksiser utvikler seg gjennom å utfordre samtidens stereotypier og dra veksler på øvrige kunstsjangre.

KORO opplyser at bak prosjektet ligger det en klar intensjon om å både reflektere utdanningens historie, men også å formidle den tause kunnskapens posisjon og historie i nord. Her finnes lange tradisjoner for muntlig og praktisk formidling. For eksempel gjelder dette urfolkshistorie og kultur, men også håndverkstradisjoner og lokal kunnskap.

Nordnorsk lærdom er et kuratorisk grep som vil trekke inn et vidt spekter av ulike kunstnerskap og uttrykk, sier André Gali. Målet har vært å sette i scene et mangfold av politiske og estetiske posisjoner, som ikke nødvendigvis harmonerer med hverandre.

Veggmaleri. Foto: Ingunn A. Mæhlum

Annonse

Kloder av fiskeskinn


Gjennom skolehverdagen eksponeres studenter og mentorer for varierte visuelle, tekst- og lydbaserte uttrykk. Mary A. Sombán Mari (f.1953) er representert med en illustrert diktsamling på samisk og norsk. Denne reiser blant annet spørsmål rundt det nordnorske skolesystemets historikk som verktøy for fornorskning og kolonialisering, og hvordan disse tankemodulene fremdeles gjør seg gjeldende.

Flere kunstnere med forankring i nord er representert med fotoverk, som Gjert Rognli (f. 1966), Joar Nango (f. 1979) og Tanya Busse (f. 1982).

Stor klode-liten klode av Solveig Ovanger (f. 1952) viser to skulpturer kledt i fiskeskinn av sei. Kunstneren benytter en tidkrevende bearbeidings- og formingsmetode. Gjennom et repetativt mønster er fiskeskinnet brettet og festet i et møysommelig spiralmønster. Klodene kan gi assosiasjoner til det historiske i kontrast til fremtiden, miljøutfordringer versus bærekraft eller det håndverksbaserte sett opp mot den teknologiske kunnskapen. Bearbeidingsteknikken er miljøvennlig og tradisjonelt brukt av Amurfolket fra Øst-Sibir, der fiskeskinn brukes til både klær, dekor, bruksgjenstander samt åndelige ritualer. Klodene dokumenterer samtidig hvordan kulturutvekslingen i nord lenge har beveget seg på tvers av språk og landegrenser.

Solveig Ovanger. Stor klode, liten klode. Foto: Ingunn A. Mæhlum

Tanya Busse, Foto: Ingunn A. Mæhlum

Joar Nango, Hunting structures. Foto: Ingunn A. Mæhlum

Lyd som klimabarometer


Alexander Rishaug (f. 1974) bidrar med et lydverk som er hørbart over tre etasjer. Kunstneren forklarer at lydinstallasjonen Tromsø Sonarium – 69°39′07″N018°57′12 søker å undersøke Tromsø som sted, organisme og biotop:

Verket baserer seg på feltopptak av landskap og dyreliv fra Tromsøya og bearbeider disse. Gjennom de ulike årstidene dokumenteres lyden av vær, vind, vann, dyr, fugler og insekter.

Forklar hvordan lydverket presenteres.

Jeg har etablert et sonarium, et lydkammer i trappeoppgangen til den nye lærerutdanningen. Dette består av tre enkeltstående scenarier eller rom, fordelt over tre etasjer. De fungerer hver for seg men kan også oppleves som en helhet i samspill når man beveger seg mellom etasjene. Målet er å lage et sonisk univers som skaper undring, nysgjerrighet og ro. En sanselig reise for meditasjon, kontemplasjon og transformasjon. En forfriskende lyddusj i stillhet og klang, som gir påfyll i en hektisk hverdag.

Naturens lydbilde kan si noe om klodens tilstand, påpeker kunstneren, som vil skape et imaginert arkiv av eksisterende naturlyder og akustiske undersøkelser fra fortid, nåtid og framtid:

Landskapet er i konstant endring. Globale klimaendringer har blant annet medført en temperaturøkning på 1,5 -2 prosent i Arktis. Økosystemet er i ubalanse, innsekter og fugleliv stilles på prøve. Spørsmålet er hvordan vi møter framtidens utfordringer knyttet til økologi, landskap og naturressurser, sier kunstneren.

 

Lekende overraskelser                                                                                                                       

Kunstprosjektet bringer en arena for kunstnerisk refleksjon direkte inn i den akademiske hverdagen til lærerstudentene og deres veiledere. Tiden får vise hvordan en tydelig kunstkontekst vil påvirke pedagogene som nå utdannes ved UiT.

– Vi håper at vi med kunsten har gitt instituttet en god start i nytt hus, der bånd knyttes bakover i tid, dialog er etablert med moderne urbant liv og der man i pedagogikkens ånd kan finne lekende overraskelser på og mellom veggene, avrunder Bjørn Hatterud.

 

Arctic Cabinet, Chronicle X, Store Norske og veggmaleri, Bjørn Båsen, Lars Korff Lofthus, Tegson. Fotograf: Ingun A. Mæhlum