Et godt sted å være

Lars Rambergs kunstverk Brainstorm, en neon-installasjon hengende i taket i foajeen.  Foto: Susanne Møller-Hansen

Når Deichman Bjørvika åpner dørene i hovedstaden den 18. juni, har arkitekter og prosjektledere vært opptatt av å finne «det tredje rommet». Et fritt rom der du kan være alene eller sammen med andre, fordype deg eller søke ut. Velkommen til en opplevelse av de sjeldne.

​

– Målet er at du skal komme ut med mer enn du tok med deg inn, sier den nye avdelingsdirektøren for Deichman Bjørvika, Merete Lie. Hun snakker entusiastisk om mulighetene det nye biblioteket gir. – Vi vil at dette skal være en oase der man kan komme og hente seg inn, hente bøker, hente inspirasjon. Dette skal også være et sted som er så mye mer enn bøker, fortsetter hun.  – Her finnes verksteder, studio for å spille inn podkast eller radio, her kan du 3D-printe eller sy opp buksene dine på en av de mange symaskinene.

Biblioteket har en åpen løsning med mesanin i hver av de fem etasjene. Det enorme bygget virker verken overveldende eller overkjørende. Tvert om. Her får man lyst til å utforske. Og her får man lyst til å krype opp i en av stolene og  vende blikket ut over operataket og fjorden. Følelsen av å være inne i en bikube blir forsterket av mønsteret i taket, de høye sjaktene som viser deg himmelen uansett hvilken etasje du er i, og en summende rolig energi som fyller rommene.

450 000 bøker har det nye biblioteket til utlån. Og alle står fremme eller er tilgjengelige for publikum å selv hente frem. Bokhyller omkranser alle rom, og det føles nesten umulig å skulle dra herifra uten å ta med seg en bok eller fler. Og når målet er å ha 2 millioner besøkende hvert år, bør man jo ha en del bøker å låne ut.

Kunsten skal ha en viktig rolle i det nye Deichman, presiserer Merete Lie. Lokale og internasjonale kunstnere, illustratører og kunststudenter blir invitert inn til å vise temporære utstillinger i lokalet, og mange av utstillingene vil være laget spesielt for Deichman Bjørvika.

Et verk som kommer til å bli stående, er Lars Rambergs kunstverk Brainstorm – en neon-installasjon hengende i taket i foajeen. 400 meter lysende neonrør kveiler seg rundt i en kompleks og sitrende lysformasjon som skal symbolisere tankestrømmer, hjerneimpulser og nevroner. Slik man kanskje tenker at vår hjerne skal lyse opp i møte med alle mulighetene som finnes på det nye «være-stedet» i hovedstaden.

Amerikanske Martin Puryear er kunstneren bak den 135 tonn tunge skulpturen Skapning fra Iddefjord, som er satt sammen av over 40 granittblokker fra Iddefjorden. Ideen var å skape en figur som både kan betraktes og berøres, og publikum inviteres herved til å ta og føle på skapningen som står og ønsker velkommen til det nye Deichman.

Den tradisjonelle ideen om et bibliotek er borte. Det er også den strenge bibliotekaren som ser over brillekanten og hysjer. Nå er det kanskje hun som viser deg rundt, snakker ivrig og spør om du vil lese Hemingway, se på kunst eller sy en pute. Men målet er det samme. Å få oss folk flest litt klokere og gi oss et litt videre syn på verden.

Deichman skal også være et sted som er så mye mer enn bøker sier den nye avdelingsdirektøren for Deichman Bjørvika, Merete Lie. – Her finnes verksteder, studio for å spille inn podkast eller radio, her kan du 3D-printe eller sy opp buksene dine på en av de mange symaskinene. Foto: Susanne Møller-Hansen