Foto: Luke Tennant/Vest-Telemark Museum
Foto: Luke Tennant/Vest-Telemark Museum
I Vestfold og Telemark ligger Grimdalstunet. Stedet er både er et kunstmuseum og et kulturhistorisk senter som gir et enestående innblikk i billedhuggeren Anne Grimdalens (1899–1961) liv og kunstneriske virke.
Regionen Vest-Telemark har en stolt og stor kunstnerisk arv å forvalte. Dette er løst gjennom en rekke mindre museer som presenterer ulike aspekter av regionens kunst- og kulturarv. Grimdalstunet er én av tolv avdelinger under Vest-Telemark Museum, viet en av landets store skulptører. Anne Grimdalen er den norske billedhuggeren som er representert med flest arbeider i utlandet.
Det anbefales å ta en museumsreise i dette distriktet. Ikke bare på grunn av en vel bevart og særegen kulturarv, men også fordi reisen i seg selv er en spektakulær og vakker opplevelse. Høye fjell, loddrette skråninger, lune daler og frodig natur. Her finnes gårder der stabbur og hus er sirlig klemt inn i bratte fjellsider. Høydeskrekk og balanseproblemer kan umulig ligge latent i den denne folkesjelen.
I Vest-Telemark finnes stavkirker som dufter av tradisjon og alderdom. Fylkesveier som får de fleste berg– og dalbaner til å fremstå som dødskjedelige. I sakte tempo snirkler bussen seg ned og opp de dramatiske fjellsidene. Plutselig passerer du et kunstmuseum der ingen skulle tru – for eksempel den avsidesliggende fjellgården Skafså i Tokke kommune, som var Anne Grimdalens hjemsted.
Skafså-gården er i dag Grimdalstunet, både et kunstmuseum og et kulturhistorisk senter. Her vokste hun opp i en kunstnerisk slekt som praktiserte rosemaling, treskjæring, sølvarbeid, diktning, musikk og kunstvev. Anne Grimdalen prøvde seg i ulike teknikker gjennom oppveksten før hun startet på Kunstakademiet i hovedstaden i 1922 og ble billedhugger.
Prestisjefullt utsmykningsoppdrag
I 1931 ble en av hennes skulpturer innkjøpt av Nasjonalgalleriet, men virkelig kjent ble hun i 1938 da hun vant det prestisjefulle oppdraget å utsmykke Oslo rådhus. Grimdalen dro hjem til Skafså for å jobbe med dette prosjektet, blant annet for å slippe unna tyskernes forsøk på å verve henne til det nazistiske Rådet for kunst og kultur.
På fjellgården hjemme fikk kunstneren arbeidsro. I 1947 var grunnelementene til utsmykningen klar: Dyrefontenen, som er hugd i granitt med seksten dyrerelieffer og fiskemosaikk i fontenebunnen. Tømmerfløtere, som er tittelen på et av rådhusets veggrelieff, samt den fem meter høy rytterstatuen av Harald Hardråde. En stram formgivning i utsmykningen som står fint mot rådhusets mursteinsarkitektur, gav Grimdalen Kongens fortjenstmedalje i gull i 1950.
Grimdalens uttrykk var naturalistisk, preget av rene linjer. Oppveksten og båndene til naturen lå dypt forankret i kunstneren og ses som tydelig inspirasjon gjennom hele hennes karriere. En fordypning i dyremotiver og barnet går igjen, men hun gjorde også en rekke portrettbyster.
Etter hvert kom rundt førti skulpturer av Grimdalen i offentlig eie. Hennes dyreskulpturer er innkjøpt til Nederland, Frankrike, USA, Danmark, Sverige og Finland og representerer formgivningen hun forbindes mest med internasjonalt.
Eventyrjenta i norsk kunst
Grimdalstunet ligger en knapp mil fra kommunesenteret Dalen. Gårdstunet og bygningene er bevart slik de var da kunstneren vokste opp her. Av ti originale bygninger er den eldste fra 1677, den yngste fra slutten av 1800-tallet. Flere av Grimdalens skulpturer er plassert rundt omkring på tunet, for eksempel bjørnunger i lek, et motiv Grimdalen stadig kom tilbake til. I galleribygningen er en større mengde av hennes verker utstilt. Her vises også malerier om Draumkvedet av Karl Erik Harr samt en salgsutstilling av regional samtidskunst som skiftes ut årlig.
Kunstmaleren Henrik Sørensen var Anne Grimdalens kollega og venn. Han omtalte henne som Eventyrjenta i norsk kunst, en beskrivelse som har hengt ved henne siden. Beskrivelsen hentydet nok både til hennes motivgalleri fra den ville, eventyrlige naturen, men også til hennes dype kunstneriske dedikasjon som varte livet ut. Til tross for svært mager økonomi gjennom mange år klarte Grimdalen å realisere studiereiser til Italia, Tyskland, Hellas, Paris og London. Kunstneren etablerte aldri en egen familie og døde 61 år gammel. Grimdalstunet åpnet tolv år etter kunstnerens død, i 1973.
Vest-Telemark har fostret flere kjente billedkunstnere. Gunnar Utsond, Dyre Vaa og Knut Skinnarland er blant dem som publikum kan stifte nærmere bekjentskap med i andre avdelinger under Vest-Telemark Museum.
Grimdalstunet er åpent hele året. I sommersesongen gis tre faste omvisninger per dag, i vintersesongen etter avtale.
Foto: Luke Tennant/Vest-Telemark Museum