WOMEN AT THEIR TOILETTE, Pablo Picasso, Paris, winter 1937–38 Collage of cut-out wallpapers with gouache on paper pasted on canvas, 299 x 448 cm Mus.e national Picasso-Paris. Pablo Picasso gift in lieu, 1979. MP176 Photo  RMN-Grand Palais (Mus.e national Picasso-Paris) / Adrien Didierjean Succession Picasso/ BONO 2019

Han var ikke bare en av 1900-tallets fremste kunstnere. Picasso var også en av de desidert mest produktive og sluttet aldri å fornye seg gjennom sin 80 år lange karriere. I 2020 vises to viktige utstillinger av hans verk, den ene om hans nyskapende bruk av papir, den andre om hans såkalte blå periode. 

Picasso

Picasso and Paper vises på The Royal Academy i London 25. januar–13. april og deretter på The Cleveland Museum of Art i Ohio 24. mai–23. august. 

Picasso: Painting The Blue Period vises på Art Gallery of Ontario i Toronto 27. juni–20. september.  

 I 1955 åpnet Picasso sitt studio for dokumentarfilmskaperen Henri-Georges Clouzot for at de sammen skulle lage en film, Le Mystère Picasso. Filmen viser på sublimt vis Picasso i arbeid; hvordan han intenst konsentrert, samtidig nesten lekende, skapte sine verk og ga liv til hver linjehvert strøkDe fleste av tegningene og maleriene som er med i Le Mystère Picasso, ble ødelagt etter innspillingen. Det var da også intensjonen, bildene skulle bare finnes på film. Men noen av dem unnslapp og vises sammen med filmen i den store utstillingen Picasso and Paper på The Royal Academy i London til våren. 

Et univers av papir 

  Å arbeide på papir og lerret er ikke bemerkelsesverdig i seg selv. Men i Picassos kunst spilte papir, eller rettere sagt ulike typer papir, en spesielt viktig rolle, sier Ann Dumas, kurator på The Royal Academy, som har samlet materialet i samarbeid med Picasso-museet i Paris og Cleveland Museum of Art. 

– Picasso beveget seg uanstrengt mellom ulike medier: tegning, maleri, skulptur, keramikk, poesi. At nettopp papir var så viktig, beror på hans sterke fascinasjon for den fysiske verden og hans evne til å manipulere papir på ulike måter. Han tegnet nærmest uavbrutt hele livet og benyttet ulike typer papir for å forsterke uttrykket. Han laget collage, klippet og limte, i sine skulpturer brukte han svidde, revne papirbiter, deler av servietter og papirduker, han kombinerte fotografi og tegning og tok i bruk ulike trykkteknikker. Det er ingen overdrivelse å si at han skapte et eget univers av papir. Utstillinger med Picassos papirverk har blitt vist tidligere, men dette er faktisk den største og mest dyptgående ettersom vi ville vise alle aspektene av hans papirarbeider. 

Tapet og innpakningspapir 

  Utstillingen er satt sammen kronologisk, går inn og ut av de ulike periodene og gjør flere tematiske dypdykk. Størrelsene på verkene varierer. En av mange høydepunkter er Femmes à leur Toilette fra 1936–37, en enorm collage; 4,5 meter bred, av klippet og limt papir. Ann Dumas fortsetter.  

– En av de viktigste milepælene i hans kunst er maleriet Les Desmoiselles d’Avignon fra 1907, som i samtiden ble ansett som en fullkommen skandale. Motivet er prostituerte med ansikter inspirert av afrikanske masker. Vi viser også den viktige forstudien Buste de femme ou de marin, oljemaling på kartong. Med Les Desmoiselles d’Avignon innledet Picasso kubismen, stilretningen han utviklet sammen med Georges Braque 

  Violon fra 1912 er ett av flere kubistiske verk på utstillingen. Ann Dumas forteller. 

– I dette verket kan man også observere Picassos geniale måte å anvende papir på. Her brukte han skrivepapir, tapetbiter, avispapir, innpakningspapir og glanset, vevd papir – alt limt opp på kartong og deretter tegnet på med penn og kullstift. 

  Vi får også se et portrett av Dora Maar. Hun var langt mer enn bare én av mange kvinner han innledet et forhold til, hun var hans fremste muse. Han tegnet og malte henne uopphørlig, iblant som gråtende kvinne eller som i dette portrettet fra 1938, Femme assise (Dora), sittende kvinne. Ann Dumas fortsetter. 

– Selvportrett er et annet tema han stadig kom tilbake til. Det gjenspeiles i utstillingen, som blant annet viser et av de mest berømte, utført i 1918, der han ser intenst mot betrakteren.  

SEATED WOMAN (Dora) Pablo Picasso,1938. Ink, gouache and coloured chalk on paper, 76.5 x 56 cm. Fondation Beyeler, Riehen/Basel, Beyeler Collection Photo: Peter Schibli Succession Picasso/BONO 2019

Frokost i det grønne 

  Picasso hadde dyp respekt for kunsthistorien, det være seg hulemalerier, oldtidens middelhavskunst eller impresjonistene. Her får vi blant annet se hans tolkning av Manets Frokost i det grønne (Le Déjeuner sur l’herbe – opprinnelig Le Bain), linoleumstrykk på vevd papir fra 1962. Ann Dumas fortsetter. 

– Vi har også villet vise hvordan flere av Picassos mest kjente verk er knyttet sammen, og hvordan han jobbet dem frem ved bruk av papir. Blant dem er La Vie fra hans blå periode. Ved siden av maleriet henger de forberedende skissene og tegninger av fattigdom, fortvilelse og fremmedgjøring – sammenstillingen mer enn antyder hvordan den fortettede stemningen i dem munner ut i maleriet. 

Den blå perioden  

  Mens utstillingen på The Royal Academy omfatter Picassos liv og arbeid som helhet, fokuserer utstillingen i Toronto på det korte, men intense tidsrommet 1901–1904: Picassos blå periode. Denne utstillingen er et samarbeid mellom Art Gallery of Ontario i Toronto og The Phillips Collection i Washington DC, og viser drøyt 70 verk fra offentlige og private samlinger. Kenneth Brummel, kurator hos AGO, forteller. 

– Picasso hadde et spesielt forhold til blått og beskrev den som «fargen over alle farger». Han holdt seg ikke til bare én blåtone, men brukte så vel indigo som asur. Maleriene fra denne perioden er i dag blant hans mest populære verk, men i samtiden var de mørke og angstfylte bildene vanskelige å selge. Motivene var gjerne fattigdom og isolasjon, utslåtte mennesker, prostituerte og tiggere. Blindhet og sult var gjentatte temaer, likesom fattige, magre mødre med barn.  

Picassos depresjon 

Den blå perioden var en problematisk tid for Picasso. Han reiste mellom Barcelona og Paris, tynget av at Carlos Casagemas, hans venn og reisefølge til Paris i 1900, hadde begått selvmord. Selv var han lutfattig og delte atelier og hjem med andre kunstnere – en livssituasjon som preget hans valg av motiv. Kenneth fortsetter. 

– Man er usikker på nøyaktig når og hvor han innledet sin blå periode. Kanskje det var i Barcelona tidlig i 1901 da han laget de første blå tegningene, eller senere samme år etter at han hadde vendt tilbake til Paris. 

Senere i livet hevdet kunstneren selv«Jeg begynte å male i blått da jeg ble fortalt om Casagemas’ selvmord.» Det var nok ikke akkurat slik det gikk til, sier Kenneth. 

– Picasso befant seg ikke i Paris da Casagemas tok livet sitt, og da han kom til Paris, bodde han i atelieret Casagemas hadde etterlatt seg. Her jobbet han sommeren 1901 med malerier til en ny utstilling hos kunsthandleren Ambroise Vollard, malerier med sprudlende farger og livsbejaende motiver.  

  Da dette arbeidet var utført, gikk Picasso inn i en stadig dypere depresjon. Han hadde alltid vært sosial av natur, men nå trakk han seg mer og mer bort fra sine venner. Depresjonen skulle vare i flere år. Kenneth fortsetter. 

– Casagemas i sin kiste, fullført i 1902, regnes gjerne som hans helt store verk fra den blå perioden, etterfulgt av flere posthume malerier av vennen. Bildene av Casagemas kulminerte i La Vie, et allegorisk maleri Picasso ferdiggjorde i 1903.  

  Rent kommersielt var de blå maleriene nærmest et selvmord. Picassos stjerne var nå stigende i den parisiske kunstverdenen, men de dystre maleriene av plagede, skjøre og utsatte mennesker tiltalte verken kritikere eller samlere. De ble ansett for å inneholde for mye angst og mørke til å ha på veggen.    

LA SOUPE Pablo Picasso 1902 . Painting The Blue Period vises på Art Gallery of Ontario. Art Gallery of Ontario

LA SOUPE SCAN Pablo Picasso, «La Soup», 1902-03. Analysen viste at det fantes en kvinnefigur mellom moren og barnet i en tidligere versjon av maleriet.

Skjulte skatter 

Tankene rundt Casagemas’ selvmord fulgte Picasso hele livet, men gradvis slapp depresjonen taket. I 1904 innledet han neste fase i sitt kunstnerskap, den rosa perioden, sier Kenneth. 

– Han endret ikke bare paletten, men også motivene og uttrykket. Nå kommer glede og livslyst til syne, blant annet i maleriene av akrobater, kvinner og deres barn, barn som leker på stranden. 

  Men den blå perioden bærer fortsatt på hemmeligheter, sier Kenneth. 

– Picasso antydet noen år før sin død i 1973 at det fantes skjulte skatter i hans tidlige verk. At det bak flere av hans mest berømte motiver skjulte seg andre malerier som han hadde malt over, rett og slett fordi han manglet penger til nye lerreter. For å få vite mer om dette har vi i samarbeid med National Gallery of Art, Art Institute of Chicago og Northwestern University  gjennomført et omfattende prosjekt med å skanne flere malerier fra den blå perioden. Resultatet var mildt sagt overraskende. I La Misereuse Accroupie (Tigger sittende på huk) fra 1902 fant vi flere lag, sier Kenneth. 

– Maleriet forestiller en kvinne i grønn frakk. I den første versjonen er kvinnen tynnere og holder en gjenstand i hånden, mens hun i den endelige versjonen dekker den med frakken. Hodet er også bøyd på en annen måte. Enda mer overraskende er det at vi under dette igjen fant et landskapsmaleri, riktignok ikke av Picasso, men sannsynligvis malt av en annen kunstner fra Barcelona. Ved å snu på lerretet brukte Picasso formen på landskapet i sitt eget maleri. 

Flere uoppdagede mysterier? 

  Også La Soupe fra 1902–03 med motiv av en kvinne og hennes barn ble analysert, sier Kenneth. 

– Analysen viser hvor nøye Picasso arbeidet med maleriene sine. Vi visste allerede at det fantes noe under det synlige motivet, det kunne vi se med det blotte øye. Men gjennom analysen fant vi hele 13 lag, Picasso tilførte og fjernet detaljer gjennom en lang prosess, blant annet en keramikk-krukke. Det mest overraskende var at en kvinneskikkelse var plassert inn mellom kvinnen og barnet i et av lagene, en figur Picasso senere malte over.  

    Finnes det så noen flere Picasso-mysterier å løse? Sikkert. Han etterlot seg nemlig også store mengder poesi, hvorav det meste ennå ikke er undersøkt og analysert, ei heller poesiens tilknytning til kunstverkene – det ser altså ut til å kunne bli flere spennende utstillinger fremover.  

Oversatt av Liv Tysnes 

BUST OF WOMAN OR SAILOR (Study for ‘Les Demoiselles d’Avignon’) Pablo Picasso , Paris, spring 1907. Oil on cardboard, 53.5 x 36.2 cm. Mus.e national Picasso-Paris. Pablo Picasso gift in lieu, 1979. MP15. Photo ˝ RMN-Grand Palais (Mus.e national Picasso-Paris) / Adrien Didierjean Succession Picasso/BONO 2019

VIOLIN Pablo Picasso, Paris, autumn 1912. Laid paper, wallpaper, newspaper, wove wrapping paper and glazed black wove paper, cut and pasted onto cardboard, pencil, charcoal, 65 x 50 cm Mus.e national Picasso-Paris. Pablo Picasso gift in lieu, 1979. MP367 Photo ˝ RMN-Grand Palais (Mus.e national Picasso-Paris) / Mathieu Rabeau Succession Picasso/BONO 2019