Flytende form

Foto: Aliona Pazdniakova

​

Smykkekunstneren Ina Gravem Johansen har latt seg inspirere av vår tids mest eksklusive ressurs: rent vann. I mars kan du se smykkene hennes på DOGA i Oslo.  

H2O er den mest utbredte kjemiske forbindelsen på jorden. Likevel er vann den største mangelvaren for mange mennesker og samfunn. Kan du fortelle litt om hva du tenker rundt smykkeserien Vann – H2O?  

– Konkret er smykkene bygget opp av små vannmolekyler i sølv, med eksakte vinkler og posisjoner mot hverandre som i naturen. Men hele smykkeserien er en form for estetisk lek som blander inn naturvitenskapens fakta om vannmolekyler. Tanken er å kommentere det store globale dilemmaet – hvordan vi behandler kloden. Vannmolekyler er usynlige for øyet alene, men samlet utgjør vann basisen for alt liv. Verdenshavene dekker det meste av jordens overflate, og vann utgjør størstedelen av en menneskekropp. Det rene vannet er selvfølgelig og usynlig når vi har nok av det, men den mest eksklusive vare når det forurenses eller mangler. 

– Kan smykker kommunisere som visuell kunst, eller er det mer individuell pynt?  

– Jeg tenker først og fremst på mitt arbeid som kunsthåndverk, der teknisk ferdighet, design og funksjon er de viktigste komponentene. I vann-smykkene spiller jeg samtidig på smykket som eksklusivt objekt for å fremheve det rene vannet som vår tids mest verdifulle ressurs. Vannet er egentlig det mest dyrebare vi har; basis for alt liv. Svaret er kanskje at noen ganger kommuniserer smykker i et kunstnerisk landskap, andre ganger kommuniserer de status eller stil. 

– Kunsthåndverket har den senere tiden gjort seg stadig mer gjeldende på scenen for samtidskunst. Påvirker dette arbeidet med å lage smykker? 

– Personlig er jeg opptatt av å ikke blande begrepene kunst og kunsthåndverk for mye, det skaper bare forvirring. Samtidig ser jeg at kunsthåndverket strekkes stadig lenger, bryter nye barrierer og når enda høyere kvalitet når galleriarenaen åpner seg. Det betyr at kunsthåndtverkeren får friere rammer, kan variere praksis mellom funksjon, design og over i en kunstnerisk refleksjon. Det er en spennende utvikling for faget og kunstscenen generelt. 

– Hva med ren smykkekunst, er den fremdeles et funksjonelt smykke? 

– Noen ganger er den det, andre ganger har smykkekunsten hentet inspirasjon og referanser fra smykker, men fremstår som rene skulpturer, helt upraktiske i bruk. Det er flott at smykkeestetikken spenner så bredt, uttrykksrommet for den som lager smykker og liker smykker blir da stort, grenseløst i positiv forstand.   

– Du bor i Nord-Norge. Er naturen en nær inspirasjonskilde?  

– Naturen er en stor inspirasjonskilde for meg, men ikke på den måten at jeg tenker på fjord og fjell når jeg er i den kreative fasen. Elementet natur er mer en integrert del av mine referanser, og da gjerne den dramatiske naturen. Jeg er vokst opp på Tennskjær, et lite, værhardt sted ved havet. Istedenfor å gå i barnehage var jeg med min far på fiske. Nesten hver dag, uansett vær. Vannet er et enormt lunefullt element, det lokker og glitrer, men er også livsfarlig. «Hold deg fast eller dø!» ropte min far når været var røft. Det er jo litt andre input enn fruktstund i barnehagen. Når havet var rolig, lå jeg i båten og stirret mot dypet. Forsøkte å kommunisere med Havdronninga som jeg tenkte bodde der nede, med sild i håret og slør av tare. Det var en lek som utviklet seg til en poetisk språkskole, for Havdronninga svarer bare om man snakker til henne med relativt gode metaforer. Etter hvert har referanserammene utvidet seg, i dag er kunst den store inspirasjonskilden. Likevel ser jeg at det meste jeg designer innen smykker, handler om den befriende følelsen av å være en akkurat passe ubetydelig brikke av helheten, i dypet av skogen, på fjellet eller ved havet.  

– Kan du beskrive den fysiske arbeidsprosessen med å lage et smykke? 

– Jeg lager smykkene for hånd med stort sett det samme verktøyet som sølvsmeder har brukt i flere hundre år: hammer, fil og sag. Det er et fysisk arbeid som handler mye om å finne rytmen, komme i flow der hendene arbeider nesten av seg selv. Når jeg er i denne håndverksflyten, åpnes de kreative slusene i hjernen samtidig. Det kan komme masse tanker, nye ideer og prosjekter flytende. Noen ganger må jeg bare avslutte sølvjobben for å skrive alt ned. Siden det å skrive er min andre jobb, føler jeg meg enormt privilegert som kan veksle mellom de to ulike uttrykksformene, som faktisk gir drivstoff til hverandre. 

Ina Gravem Johansens smykker kan blant annet ses på DOGA i Oslo, i regi av NAJD (Norwegian Association of Jewellery Designers). Utstillingen vil vise spesielle smykker som nærmer seg et kunstnerisk landskap og har Atlantis som tema. Atlantis er den mytiske byen som ble oversvømt på grunn av menneskets grådighet. Utstillingen står 20.–22. mars.  

IGJ Design. Foto: Aliona Pazdniakova

​