Foto: Mette Randem
Sin lidenskapelige interesse for mat og matkultur formidler han innsiktsfullt og oppfinnsomt i avisspalter, bøker og TV-programmer. I 2011 grunnla han Geitmyra matkultursenter for barn for å pirre nysgjerrigheten, gi kunnskap og skape matglede hos barn og unge. Det er slik vi kjenner Andreas Viestad, forfatteren av bl.a. Hvordan koke vann. Her spør vi ham om noe vi ikke vet noe om: hans forhold til kunst.
Hvilken utstilling og hvilket galleri/museum besøkte du sist?
– Zeitz Museum of Contemporary Art Africa i Cape Town, det er den opprinnelige kunstsiloen, og et bygg som klarer å kombinere det å være spektakulær og å vise kunst. Mange andre museer, som Guggenheim Bilbao, tar pusten fra deg, men kan få deg til å glemme kunsten.
Mat har vært avbildet i kunsten gjennom hele historien, har du noen gang blitt inspirert til å lage en spesiell rett etter å ha sett et frodig stilleben, for eksempel?
– Egentlig er det veldig lite mat i kunsten, for det er nesten alltid nettopp som stilleben, maten som døde, dekorative elementer, eller som folkeliv i sånne store tablåer. Et unntak er Velazquez’ maleri av en gammel kvinne som posjerer egg.
Fins det kunstverk du enda ikke har fått sett, men som du har lyst til å oppleve?
– Beinkirken i Sedlec i Tsjekkia. Ossiariet i kjelleren er laget av 40 000 skjeletter som er kunstnerisk utformet. Jeg innbiller meg at det er noe annet å se det in real life.
Fins det kunst som provoserer deg?
– Dessverre er det veldig mye dårlig kunst, og det provoserer meg vanvittig. Dårlig kunst er et angrep på sansene, man blir uvel, som av råttent kjøtt.
Hvilken kunstner, historisk eller nålevende, skulle du gjerne hatt på middag? Og hva ville du laget?
– Jeg tror det hadde vært veldig moro å ha Duchamp på middag, og ettersom han er en sånn en som bryter regler, ville han ikke hatt noe imot om vi ba med Hieronymus Bosch og Banksy også. Det tror jeg hadde vært gøy. Tipper at Banksy er veggis, så det må bli noe kjøtt. Katta mi fanget akkurat en due som jeg stjal fra den, så det kunne passet.
Har du noen formening om hva slags vin/mat kunstnere foretrekker?
– De fleste liker mye vin, men ellers er vel de fleste kunstnere som folk flest. Noe som er litt skuffende. Jeg skulle ønske de var mye vanskeligere og mer kvalitetsbevisste og eksentriske i smaken.
Hva slags kunst har du selv på veggen?
– Jeg har litt blanda drops, Lars Elling, som er en venn og som jeg har fulgt i mange år, et par bilder av Terje Bergstad, et Christo-bilde. Men jeg har ikke så mye aktuell veggplass, huset jeg bor i er fra 1755, med håndmalt tapet fra 1780-tallet. Det er et kunstverk i seg selv.
Mener du at kunnskap er en forutsetning for å oppleve kunst?
– Nei. I noen tilfeller er det en fordel. Men andre ganger kan det være et filter som står i veien.
Hvilken nålevende kunstner ville du hyret for å lage en akt av deg?
– Christo, kanskje?
Har du en kunstopplevelse som har gjort et uutslettelig inntrykk på deg?
– Mange. Sist gang var en stor utstilling om afrikansk kunst på British Museum. Det er gjenstander som er flere hundre tusen år gamle. Det var sterkt å se, noe kunst kan tale til noe dypt menneskelig i oss som jeg tror alle deler.
Hvis du kunne valgt et kunstverk fra hele kunsthistorien til å ha på veggen hjemme – hvilket ville du valgt?
– Jeg synes at de beste kunstverkene skal henge i museer.
Hvilke spennende prosjekter jobber du selv med for tiden?
– Jeg jobber med en bok om mat og historie fra Roma, og forsøker å fortelle hele Romas og en god del av menneskehetens historie gjennom et måltid. Jeg har kommet meg til carbonaraen.
Hva ville livet vært uten kunst?
– En av måtene vi avgjør overgangen mellom aper og mennesker på, er å se etter tegn på abstrakt tenking, manifestert gjennom nettopp kunst. Så jeg tror ikke det hadde vært et menneskeliv.