Vår/Sommer kolleksjonen 2019. Foto: Desiree Mattson. Modell: Eliiza Luoø fra Team Models. Håp og sminke: Linda Wickman. Retusj: Ruben Kristiansen.

Naivisme og maksimalisme. Konseptuelle kreasjoner og funksjonelle plagg. Edda Grimnes hylles internasjonalt for sitt klesdesign. Gjennombruddet kom etter mye motstand og et dedikert venstrehåndsarbeid. 

Edda Gimnes (f. 1991) slo igjennom internasjonalt som klesdesigner rett etter uteksamineringen ved London College of Fashion i 2015. Kreasjonene så ut som skisser, papirdukker og røffe ideer som hadde blitt levende og steg ut av tegneboka 

Blyantstreker og tusjprikker lot det naive og umiddelbare møte det eksklusive innen damedesign. Klærne tilhører High-end fashion  det mest eksklusive sortimentet.  

Uttrykket til den norske designeren har høstet en rekke priser, som BFTA, Saga Fur Competition Award i London (2015), The Designer for Tomorrow Award i Berlin (2017), Merit Award og Årets Costume-designer (2018). Da Nasjonalmuseet nylig sikret seg en av designerens kolleksjoner, kom også den kunstneriske anerkjennelsen 

For å finne den perfekte umodne streken tegnet Grimnes kjoler og accessoirer med sin ikkedominante hånd. Venstrehåndsarbeidet tangerte grensen mellom mote og kunst. Det kompromissløst originale og sære, men samtidig funksjonelle og kledelige. 

Fra motevisning til fjellheimen
Under de store motevisningene jobber designerne raskt og strukturert i et tilsynelatende kaos bak sceneteppet. Kjolene må sitte perfekt på modellene. Hver visning er en ny eksamen der det blir tydelig om designeren har det geniale som skiller seg fra massen. Men testen handler også om å bevare sans og samling. Holde ut perfeksjonistiske krav og høyt tempo. Bevare fokus mens minnene om kvalitetssøvn blir stadig fjernere. Gimnes begynner allerede å bli dreven i dette. 

Nå er det en utladet designer som for øyeblikket er hjemme i Norge, hun unner seg noen rolige hyttedager på Beitostølen etter Paris Fashion Week. Der har hun vist fram sine kolleksjoner i showroom for innkjøpere.  

Grimnes er sliten, noe som ikke skal forveksles med flat energi. Hun forteller fort og lett: 

– Jeg er i stand til å jobbe hard. Holde ut. Ikke miste fokus. Det er egentlig den styrken jeg har hatt å klamre meg til i et miljø der alle andre har hatt tekniske ferdigheter som jeg aldri har kunnet måle meg med 

Dermed er forestillingen om det glamorøse designerlivet nøkternt parkert. 

Fra vår/sommer kolleksjonen 2017. Foto: Yoo Sun.
Fra vår/sommer kolleksjonen 2016. Foto: Yoo Sun

Underdog
I 2019 har Gimnes beveget seg fra det naivistiske blyantskisse-designet mot et maksimalistisk blomsterunivers som dekker alt fra skotupp til hodekreasjon. Store sløyfer, slep og hatter. Akkurat hodekreasjonene er et av designerens signaturplagg. Hatter som passer den som tør å ta plass. Ruvende skulpturer, eller it-faktoren på rød løper. 

– Jeg jobber grenselandet mellom mote og kunst. Den kunstneriske delen er aller mest spennende. Det er når jeg drar på, lager helt crazy uttrykk som formidler historier og egne univers, det er da jeg virkelig elsker jobben min! Samtidig satser jeg også mye på en kommersiell linje. Funksjonelle plagg som er mulig å selge. Det er stas å se klærne i bruk. 

– Fortell om hvordan designerkarrieren startet. 

– Jeg kommer fra en kreativ familie. Bestemor sydde klær både til oss barn og til dukkene våre. Bestefar var skredder, så dette med å lage klær har nok vært en naturlig del av oppveksten min. Jeg hadde likevel ingen tydelig drøm om å jobbe med dette som barn. 

Etter videregående ville Gimnes ut, oppleve noe nytt. Hun tok et sommerkurs i London innen klesdesign. Da ble hun hektet, både på faget og byen. Gimnes kom inn på utdanningen ved London College of FashionEn anerkjennelse i seg selv, men utdanningen ble krevende: 

– Atmosfæren på skolen var tøff. Konkurransepreget og individualistisk. Jeg hadde knapt brukt en symaskin før og skjønte med en gang at jeg lå langt bak medstudentene i tekniske ferdigheter. De var proffe syersker og tegnere. Jeg hang fryktelig etter i alt! 

Designeren ler når hun beskriver seg selv som en underdog. Men i tillegg følte hun seg sosialt utilpass. De pedagogiske grepene på skolen lå langt fra norske normer. Kritikken fra lærerne var hard, med få konstruktive innspill. Grimnes kjente mer og mer på at hun kanskje hadde havnet på gal hylle, at hun var mer opptatt av mønster og form enn det å kjempe fram kreasjoner ved symaskinen. Da hun begynte tredje og siste studieår, var hun nesten helt nedslitt. 

– Du vurderte ikke å gi opp? 

– Jeg tenkte mange ganger at dette klarer jeg ikke, jeg har ikke noe her å gjøre. Samtidivar jeg overbevist om at jeg måtte ha ett eller annet å fare med, ellers hadde jeg ikke kommet inn på skolen. Så jeg jobbet hardt, hele tiden. Jeg stolte på at hardt arbeid måtte lønne seg i lengden.

Fra vår/sommer kolleksjonen 2020. Foto: Edda Gimnes
Fra vår/sommer kolleksjonen 2020. Foto: Edda Gimnes

 

Edda Gimnes. Foto: Camilla Andersen

Askepott-designeren
Selv den som er utpreget målrettet og utholdende, må møte noe bekreftelse om ikke ferden skal ende i veggen. For Gimnes kom bekreftelsen i siste liten: 

–  Midt i siste skoleår var jeg sliten og fortvilet, jeg hadde store ryggsmerter av hardkjøret, jeg var redd for å stryke. Tilfeldig kom jeg i prat med en litt eldre mann. Det var designeren Manuel Vadillo, som også jobbet på skolen. Han var den første som virkelig så meg og anerkjente mitt uttrykk. Han skjønte at jeg sleit, og jeg fikk timer med spesiell oppfølging av Vadillo fram mot eksamen.  Denne støtten ble helt avgjørende for meg, og vi fortsatte et profesjonelt samarbeid etterpå. 

Rett etter uteksamineringen ble Gimnes plutselig sett av alle. Avisa The New York Times listet henne som en av ti nye designere med stort potensial.  Gimnes, som egentlig hadde planlagt en skikkelig timeout for å hente seg inn, registrerte vantro at dørene åpnet seg. Tårene silte nedover kinnene på en utmattet og overveldet designer. Planene om en pause ble utsatt på ubestemt tid. Gimnes startet egen merkevareKlærne ble vist, avbildet i de internasjonale motemagasinene og designprisene tikket inn. 

 – Det minner om en Askepott-historie. Tror du det å gi studentene mye motstand var en måte skolen ville teste studentene på – sjekke om de egentlig passet til den tøffe motebransjen? 

– Det er vanskelig å svare på. Men jeg ble tøffere under utdanningen. I ettertid har jeg fått høre at det nettopp var fordi jeg kunne så lite innen søm og design at jeg kom opp med dette særegne uttrykket. På en måte ble hele underdogposisjonen jeg strevde med, mitt sterkeste kort. Samtidig tenker jeg at møtet med Vadillo definerte veien videre.  

Ikke glamorøst 
Men anerkjennelse er ikke det samme som økonomisk trygghet. Gimnes jobber stadig med å mobilisere selvdisiplin. Polere egne mål slik at hun aldri mister dem av syne. Hun flyttet hjem til mor og far i Oslojobbet hele tiden og brukte all kapital på å realisere nye kolleksjoner og visninger: 

– Jeg har tatt noen økonomiske risker. Det har vært nødvendig. Sikkerheten består i at jeg kan stole på egen arbeidskapasitet. Jeg holder på mantraet om at hard jobbing alltid vil lønne seg til slutt. Det finnes ingen alternativ.  

– Du beskriver ikke et luksusliv, selv om mange oppfatter deg som en designerstjerne? 

– Haha! Nei, det er ikke et luksusliv, og jeg er heller ingen stjerne! Jeg har enormt mange mål igjen å nå.  

Gimnes forklarer at mange designere begynner karrieren med å praktisere for etablerte motehus 

– Selv om slike praksisperioder er lærerike, innebærer det å slave for andre. Da jeg var ferdig utdannet, kjentes dette helt uaktuelt. Jeg slaver ikke for noen andre enn meg selv, men samarbeider gjerne med etablerte motehus. 

 Nylig mottok Gimnes både kunstnerlønn og støtte fra Innovasjon Norge. Dermed ble det mulig å etablere studio i London: 

– Dette er jeg dypt takknemlig for. På en måte er det nå det egentlig begynner for alvorJeg gleder meg til en dypere kunstnerisk utforskning og til å realisere enda større kolleksjoner! 

Fra vår/sommer kolleksjonen 2018. Foto Yoo Sun