Museumsguide: KODE

KODE 4. Foto: Dag Fosse / KODE

Det er godt det regner så mye i Bergen, slik at vi alltid har en grunn til å gå på museum.

Det er mange gode grunner for å reise til Bergen, og KODE er definitivt en av dem. Med intet mindre enn fire kunstmuseer og tre komponisthjem er KODE et av de største museene for kunst og musikk i Norden. Etter en sammenslåing av flere kulturinstitusjoner i Bergen fikk museet sitt nåværende navn i 2013. Og KODE 1, 2, 3 og 4 ligger som perler på en snor ved Lille Lungegårdsvann i hjertet av byen. Her er en liten oversikt over hva de forskjellige kunstinstitusjonene kan tilby:

KODE 1: Det nyrenoverte museet ble opprinnelig oppført i 1896 og har på folkemunne blitt kalt Permanenten. Bygget huser en utrolig samling av kunsthåndverk og design. Her kan du oppleve Sølvskatten, KODEs faste utstilling med gullsmedkunst fra Bergen, og Singersamlingen, en kunst- og antikvitetssamling med europeiske og asiatiske antikviteter og malerier av gamle mestre. Her vises også den 18 meter høye skulpturen Helix 18m, et bestillingsverk av Bård Breivik. Samlingen teller mer enn 35 000 gjenstander, deriblant Norges største samling av kinesisk kunst og kunsthåndverk fra yngre steinalder og frem til begynnelsen av 1900-tallet. Bygningen har en museumsbutikk med fokus på design og interiør, og formidlingsrom til barn. Og trenger du en pause, finner du restauranten Bien Centro i første etasje.

KODE 2: Noen skritt unna KODE 1, i Rasmus Meyers allé – «kunstgaten» i Bergen, ligger KODE 2. Bygget inneholder blant annet den store kunstgaven Rolf Stenersen ga til Bergen by i 1971. Noen av de mest kjente verkene i samlingen er av kunstnere som Pablo Picasso, Paul Klee og kunstnergruppen COBRA. KODE 2 viser både aktuelle, temporære utstillinger og en fast samtidskunstutstilling kalt KODE Samtid. Og spisestedet Smakverket er vel verdt et besøk.

KODE 3: KODE 3, som ligger rett bortenfor KODE 2, bare adskilt av Bergen Kunsthall (!), inneholder Rasmus Meyers Samlinger. Her finner vi sentrale verk i Munchs kunstnerskap, som Sjalusi (1895), Kvinner i tre stadier (1894), Inger på stranden (1889) og Aften på Karl Johan (1892). Her finnes også nasjonale skatter malt av J.C. Dahl, Nikolai Astrup, Tidemand og Gude, Christian Krohg, Harriet Backer og Henrik Sørensen. Som om ikke det var nok, kan publikum oppleve historiske bergensinteriører og det spektakulære Blumenthal-rommet.

KODE 4: I dette utstillingsbygget, ved siden av KODE 3, er det barna som får mest oppmerksomhet. I tillegg til barnevennlige utstillinger er det ulike verksteder og et laboratorium, KunstLab, hvor de unge kan utfolde seg kreativt. Men det vises også andre flotte utstillinger i dette bygget, som opprinnelig ble reist for Bergen Lysverker i 1938. Publikum kan oppleve Nikolai Astrup frem til 31. desember, og det er invitert til en kunsthistorisk reise i annen etasje fra 1400-tallet frem til ca. 1900. Her finner du også restaurant og bar Lysverket samt en museumsbutikk med spesielt fokus på barn.

KODEs direktør Petter Snare har klare visjoner for museets fremtid. KUNST har tatt en liten prat med ham.

Du har i et intervju sagt at KODE har en fantastisk kunstsamling. Kan du fortelle litt om noen av høydepunktene i samlingen?  
– KODE Kunstmuseer og komponisthjem har virkelig en av Norges fineste samlinger, ikke bare har vi de historiske hjemmene til Grieg, Bull og Sæverud – vi har enestående russiske ikoner fra 1400-tallet, vi har en av verdens største samlinger av Edvard Munch. Vi har flere verker av Picasso, vi har en av Skandinavias beste samlinger av kinesisk kunst – og en omfattende samling sølv. KODEs samling har oppstått i samspill mellom museet og generøse givere – som har gitt oss fantastiske verk, ikke bare Johan Munthe, Rasmus Meyer og Rolf Stenersen, men også Christen Sveaas, Per Sandven, Per Spook og mange, mange flere.   

Hva slags ambisjoner har du for KODE?  
– KODE skal være både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Våre konserter, utstillinger og arrangementer skal reflekterte bredden i samlingen. Vi skal vise viktig kunst som har tilknytning til Vestlandet, og vi skal vise kunst utenfra som kan engasjere og utvide forståelsen av vår egen samling. Vi har laget oss et ambisiøst utstillingsprogram og en konsertserie som reflekter at vi er en av Norges viktigste museumsinstitusjoner.  

Du har bred bakgrunn i norsk kunstliv og var blant annet med på å starte det nokså smale galleriet STANDARD. Men nå hører man at veldig mange av museene jobber med inkludering. Hvordan er det å skulle nå et bredt segment av befolkningen?
– All god kunst er smal, hva nå enn det måtte bety at noe er smalt. Standard (Oslo) ble startet med en klar visjon. KODE skal formidle det vi mener er kvalitet, kunst som er en del av historien og som er en viktig stemme i samfunnet. Det er ikke museets mål å vise kunst som treffer alle, men vi skal ha en formidling som skal kunne gi alle glede av kunsten. Alle er nysgjerrige på kunst og å se noe nytt, så jeg er ikke redd for å være hverken smal eller velge kunst som ikke er alminnelig kjent. Det handler om å gjøre kunsten tilgjengelig.  

Hvordan finner man balansen mellom å få mange besøkende og likevel beholde en kunstnerisk integritet? 
– Museets programmering skal være basert på faglige vurderinger. Vi har som primæroppgave å holde kulturarven ved like, og da må den vises. Men det trenger ikke å være en uttalt motsetning mellom det som er blockbusters og det som har en svært høy faglig kvalitet, se for eksempel på Whitneys Warhol-utstilling eller Tates Picasso 1932.   

Hva har vært det mest spennende og det mest utfordrende i din jobb som museumsdirektør siden du tok over jobben? 
– Det mest spennende for enhver museumsdirektør er omfanget av arven du er satt til å ta vare på. Dette er historie, det som bidrar til å definere; fra Dahl og Grieg til Heske og Sæverud. Kan du tenke deg! Bredden i jobben er jo også fascinerende, alt fra å skulle bestille passasjerbåter til bygningsforvaltning, via konservering til politisk lobbyarbeid. Det krever mange flinke folk.  

Hva er det publikum bør få med seg på KODE i løpet av 2019? 
– De bør absolutt få med seg Helen Frankenthaler – Woodcuts: Prints and Proofs, den første utstillingen i Norden av denne sentrale amerikanske kunstneren. Vi skal presentere Kvasbø, Dyrdal og Tingleff – som er blant de ledende kunsthåndverkere i verden. Og selvsagt den store Munch-utstillingen på høsten. Og alle må få med seg en konsert i et av våre komponisthjem. Det er ingenting som er mer magisk enn å høre Grieg blir spilt på Griegs eget klaver i Griegs stue!