Fra arrangementet TenTacle Artparade, vindskulpturer laget ved Artica Svalbard. Foto: Dagmara Wojtanowicz
Med Nordpolen som nabo er Longyearbyen full av kontraster. Miljøendringene er dramatiske. Isen smelter, dyrelivet trues. Snart merkes alvoret globalt. Kan kunsten sette agenda for vår tids største dilemma?
Les mer om Artica Svalbard her
Artica Svalbard, som ble etablert i 2016, holder til i Longyearbyens sjøområde. I lyse og varme lokaler, mellom trykkpresse og arbeidsbenker serveres kaffe av direktør Eli Skatvedt og koordinator Didrik Paulsen. Utenfor er det mørkt. Sånn er det hele vinterhalvåret, i motsetning til sommerhalvåret, som er lyst døgnet rundt.
-Formålet med Artica er å legge til rette for kunst og kultur på Svalbard, samt støtte ulike kunstsjangre i et større perspektiv. Artica er også arena for den viktige debatten. Hvert år er vi vertskap for ett av Arktis` mest betydningsfulle arrangementer om polområdenes utfordringer, med tittelen Artica Listens, forteller Skatvedt.
Midt i problemområdet
Artica Svalbard ligger akkurat der det virkelig er blitt alvor. Klimaendringene smelter isen ved polområdene. Det er ikke bare et lokalt problem for dyrelivet i regionen. Dette er starten på vår tids mest prekære globale utfordring.
Kan kunstnere og forfattere utfordre måten vi forholder oss til naturressurser, forvaltning og profitt på? Ja mener Artica. Prosjektet er derfor både ambisiøst og viktig.
Vinter er skikkelig vinter når du befinner deg i Arktis. Frisk bris er ekstra frisk, vinden slår deg nesten over ende. Dobbelt lag med ull og vindtett ytterst oppleves som en vits når den iskalde lufta flytter seg raskt. Så har også de artene som egentlig hører til her, isbjørn, fjellrev og Svalbardrein, tykk, isolerende pels.
Bevissthet, kunnskap og endring haster
Longyearbyen er et samfunn som rommer mye mer enn sitt Arktiske klima. Den tradisjonelle kullgruvedriften har gradvis avtatt, i dag finnes et urbant sentrum og en eksplosjonsartet turiststrøm. Alle vil til verdens nordligste destinasjon der du kan oppleve spektakulær, vill natur, men samtidig bo på hotell i toppsjiktet.
Men alvoret preger også stedet. Snittemperaturen har de seneste årene ligget 5 grader varmere enn tidligere.
Den Arktiske naturen på Svalbard er sårbar. Klimaendringene er tydelige her, isen smelter, permafrosten i bakken tiner. Foto: Ina Gravem Johansen
Direktør Eli Skatvedt og koordinator Didrik Paulsen ved Artica Svalbards verksted. Foto: Ina Gravem Johansen
Fra Berlin til 78` nord
Den engasjerte direktøren kom fra en kuratorstilling i Berlin til Artica for snart et år siden. En del opplever den intense mørketiden som uutholdelig. Det er ikke uten grunn bynavnet handler om at året kan oppleves langt her.
Fra Berlin til Svalbard, var det en stor overgang?
– Ja, på en god måte. Mørketiden er ikke vanskelig for meg. Longyearbyen er et inkluderende samfunn. Mennesker fra mange ulike nasjoner er vant til at noen drar, nye kommer. Alle tas inn i varmen. Det opplever også kunstnerne som er i residens hos Artica.
Spektakulær og kontrastfull by
Et viktig prosjekt for Artica Svalbard er nettopp å ta imot kunstnere. 4 hybler er tilgjengelige, samt verkstedet vi sitter i.
Det er Articas Key Partners som nominerer kunstnere. Norsk PEN velger ut skribenter, Office for Contemporary Art Norway nominerer billedkunstnere mens Queen Sonja Print Award sender grafikere. De utvalgte er heldige,- et opphold hos Artica er populært.
Hovedmålet med oppholdet er den kunstneriske prosessen. Mange ønsker seg tilbake for å fordype seg videre.
Paulsen forklarer at kunstnerne oppholder seg på Svalbard fra 1-2 måneder. Artica forbereder og koordinerer deres prosjekter grundig. Noen ganger handler det om å legge til rette for møter med forskere, andre ganger om ekspedisjoner inn i Svalbardgruvene, eller turer ut i den ville naturen.
Virkelig vill natur
I Longyearbyen finnes advarselskiltene overalt: Pass deg for isbjørn. Ingen skal ferdes utenfor bebyggelse uten våpen.
– På Svalbard har alle bosatte våpen. Jeg er bevæpnet når jeg tar med kunstnere ut. Dette samfunnet er kontastfullt. Gjestekunstnerne bruker litt tid på å lande, absorbere det spektakulære, sier Skatvedt.
Kunstner Fuki Hamada i arbeid ved Artica Svalbard, under sitt residensopphold. Foto: Dagmara Wojtanowicz.
Problematiserer menneskets tilstedeværelse
En av de store debattene på Svalbard handler om turisme, forklarer Paulsen. Etter at kullgruvedriften trappet ned eksploderte reiselivsnæringen. Nå legger store cruisebåter til kai ved Longyearbyen og velter ut mengder av desorienterte turister som knapt vet hvor de er. Belastningen på naturen og de fastboende er stor. Det debatteres med høy temperatur om turiststrømmen reguleres godt nok.
På hvilken måte blir Articas stemme tydelig?
– I tillegg til at kunstnerne som er her speiler samtiden i sine verk, har vi ulike arrangement i løpet av året. Vi vil løfte en kulturell og kunstnerisk innfallsvinkel og engasjere lokalsamfunnet,- men også være en internasjonal stemme. Uten å bidra til å dra enda større mengder av folk hit. Vi satser på digitalisering, forklarer direktøren.
Artica har startet arbeidet med å streame egen aktivitet, legge ut podcaster og oppdatere hyppig på sosiale medier:
– Skal vi gå til kjernen av problemet må vi også tørre å se på den menneskelige tilstedeværelsen her. Å kommunisere digitalt er et konkret alternativ til å reise. Det er egentlig et godt spørsmål om vi i det hele tatt bær være tilstede i et sårbart og unikt naturområde som dette. Det er nødvendig å sette en ny agenda, sier direktøren.
Stiftelsen Artica Svalbard er etablert av Kulturdepartementet, Fritt Ord, Kulturnæringsstiftelsen SNN1 og mottar finansiering fra Sparebankstiftelsen DNB.
Kunstner Karo Akpokiere er en av de som har vært i residens hos Artica Svalbard. Foto: Dagmara Wojtanowicz.