Kontraster

Interiors-2. Bildeserien speiler midlertidige ankomster i ulike land og byer. Bildene formidler spontane reaksjoner på de ulike miljøene. Kunstneren poserer selv i bildene, som en del av interiøret. Foto: Ina Otzko

Det handler om endring og tilpasning. Fysisk og emosjonelt, men også om menneskets plass i naturen. Ina Otzko oppsøker blant annet vulkankratre for å speile dette.

Som vinner av Twende Art Award er kunstneren aktuell med kunstnervin som lanseres i Stormen galleri, Bodø, den 6.11.18. I utstillingen I am here, can you feel it ved Bodø kunstforening (10.11.–23.12.) stiller Otzko ut verk i neon- installasjon, skulptur, fotografi, tekst og video.

Otzko veksler mellom baser i Sandnessjøen i Nord- Norge og Positano, Italia. I samtale med kunstneren blir det raskt tydelig at friheten til forflytning sentral for henne:

– Reising, det å oppleve nye steder, være i bevegelse er helt nødvendig for meg. Det er lenge siden jeg har oppholdt meg mer enn to måneder på et sted. Når det er på tide å dra kjenner jeg meg kallet på en måte. En spesiell prikking i kroppen. Jeg er nok en rastløs sjel som dras mot det ukjente og kontraster.

Otzko er kunstutdannet ved Goldsmiths College i London, i tillegg til lydkunststudier ved Berlin University of Arts. Hun er den første mottakeren av den nyetablerte Twende Art Award, en pris med mål om å fremme billedkunstnere med tilknytning til Nordnorge. Twendevinnerens verk pryder en årlig lansert kunstnervin. I 2018 er dette en Italiensk Rivetto Barolo DOCG -2014. Fra et begrenset opplag kan publikum bestille vin og innrammet signert trykk av verket Spiritus Sanctus, via utvalgte vinmonopol over hele landet.

Meditation on Silence. Monotont, mykt og sårbart. Foto: Ina Otzko

– Hva er de største motsetningene mellom Nord- Norge og Italia?

– Lyset og mørket oppleves helt forskjellig på de to stedene gjennom året. Spenningsfeltet mellom lys og mørke er sentralt for meg. Jeg jobber alltid med å balansere de to motsetningene. Både i mitt virke som kunstner og i meg selv. Jeg er enten eller.

Utstillingen i Bodø tar utgangspunkt i verker presentert i en tidligere separatutstillingen Sono  Qui, puio sentirlo i Museum Castel dell’Ovo i Napoli. Tittelen, I am here, can you feel it åpner for flere innfallsvinkler utfra hvem som stiller spørsmålet, er det du, jeg, naturen eller jorden. Verkene som vises inviterer til refleksjoner rundt tema som tid, tilstedeværelse og relasjoner.

– Hva søker du i dine reiser?

– For meg er forflytning både en personlig drivkraft og et verktøy i kunsten. Jeg tar utgangspunkt i en idé eller tema jeg vil utforske gjennom ulike verktøy. Men har aldri en konkret forventning til hva jeg vil oppleve, eller hva prosjektet skal omhandle. Jeg reiser oftest alene og tilstreber å være helt åpen i møte med nye steder, situasjoner og mennesker.

– En slik holdning krever høy grad av trygghet i møte med verden?

– Jeg er trygg på å være i mitt eget selskap. Det er viktig for meg å ikke være direkte avhengig av andre mennesker, akseptere meg selv og ivareta egne behov. Jeg tenker at når det er mulig, er det essensielt å finne egne kilder til glede og næring for å kunne bidra i samfunnet og dele med andre. Selv om jeg setter pris på samvær med andre, har jeg et stort behov for egentid.

Ina oppsøker ofte naturen. I kunsten speiles miljøer som vulkaner, havet og øde landskap. Naturen er en arena for indre ransakelse. Hun utdyper:

– Det er en særegen energi å være i kontakt med naturen, selve jorden. Verket Trust / Tetrahedron kan stilles ut separat eller sammen med lydopptaket fra krateret til den sovende vulkanen Solfatara. Putrende områder av leire, vann og gass med temperaturer inntil 250 grader, fresende fumaroler med jetstrømmer er miljø som avgir mye lyd.

– Å snike seg inn mot et vulkankrater med opptaksutstyr, det høres farlig ut!

– Joda, det er det. Jeg måtte inn i avsperrede områder for å få de ønskede opptak. Det har i ettertid vært en tragisk familieulykke der med døden til følge. Jeg har full respekt for naturens kraft selv om jeg kan utfordre den som her. Personlig har jeg et avklart forhold til døden. Det er en del av den naturlige syklusen. Vi er her så kort og det er viktig å bruke tiden en har til noe som kan bety noe, også for andre.

Kunstneren forteller om en annen episode det ble kunst av. Under en flytur rapporterte cocpit om en alvorlig teknisk feil. Flyet hadde bare litt drivstoff igjen, tiden var knapp til å rette feilen for å kunne lande.

– Da tok jeg fram kameraet og gjorde Meditation on Silence. En bildeserie av skyene vi sirklet over. Monotont, mykt, men også sårbart. Om det skulle ende tragisk ville jeg bruke den siste tiden på noe meningsfullt, å lage kunst. Ansvaret vi mennesker har for å gjøre det beste ut av våre liv, både for oss selv og helheten vi er en del av, er grunnleggende for meg.

Ina jobber ofte med tekst i neonlysrør. Verket Take your time er et avtrykk av kunstnerens egen håndskrift. Arbeidet kan åpne for ulike perspektiver rundt tid. Som at enhver må få gå i sitt tempo. Men også dette personlige ansvaret som ligger i å ta tiden i bruk. Gjøre noe av den.

– Individuell frihet er viktig for deg, samtidig snakker du om menneskets plass i helheten. Kan du utdype dette?

– Mennesket er en del av jorden. På samme måte som naturen er forgjengelig, men også fornybar, er mennesket også det. Naturen har en enorm energi, vi bærer den samme store energien i oss, utfordringen er å komme i kontakt med den. Det er denne kraften som leder meg.

Et menneskelig vesen kommer til utrykk i verket Spiritus Sanctus. Gjengivelsen kan gi assosiasjoner til skjelettets anatomi, et røntgenbilde eller noe spirituelt. Kunstneren kommenterer:–

– Det er slik jeg ser den. Sjelen.

I Prosjektet Interiors jobber Ina med kropp fra et annet utgangspunkt. Serien speiler midlertidige ankomster i ulike land og byer. Bildene viser spontane reaksjoner på de ulike miljøene. Kunstneren poserer selv i bildene, som en del av interiøret:

– Jeg er interessert i det rommet som oppstår når noe eller noen møtes. Det kan være møtet mellom mennesker, et sted eller naturen. Kontrasten mellom lengsel og tilhørighet Jeg kaller dette for mellomrommet. Et hemmelig rom som venter på å bli oppdaget.

Interiors 1. Foto: Ina Otzko

Trust Tetrahedron kan stilles ut separat eller sammen med en lydinstallasjon fra krateret til en sovende vulkanen. Foto: Ina Otzko