Mitt håp-min framtid, foto av Inger Blix Kvammen.

Inger Blix Kvammen interesserer seg for bærekraft og verdi. Gjennom å krysse grenser og dra ut på den russiske tundraen, dokumenteres et levesett som knapt etterlater spor. Lavmælte foto og skulpturelle smykkeobjekter løfter i utstillingen Tundra Archives spørsmålet om det perifere vil bli et fokus og sentrum for fremtiden.

Utstillingen står ved Varanger Samiske Museum til 31.12.18

Aktuell

– Mitt hjemsted Kirkenes er et arktisk grenseområde der ulike folkeslag, språk og kulturer alltid har krysset hverandre uavhengig av nasjoner. I Norge og Europa anses grenseområdene i nord som den ytterste periferi, men det er en perspektivløs oppfatning. Urfolk representerer kunnskapen om et bærekraftig liv. Kanskje må alle lære av dem om jorda skal bevares.

Dette sier Inger Blix Kvammen. Som ung fikk hun beskjed om å skaffe seg en ordentlig utdannelse. Men etter en anselig mengde teoretiske vekttall, måtte hun bare finne sin kunstneriske stemme. Som voksen, sulteforet på å uttrykke seg visuelt, jobbet hun målrettet og konstruktivt. Resultatet ble raskt en rekke internasjonale visninger. I tillegg har Kvammen vært en av drivkreftene bak dagens kuratorkollektiv Pikene på Broen, i Kirkenes, der hun i dag bidrar som seniorrådgiver.

Dialog mellom det tradisjonelle og moderne

Kvammens prosjekt kan sammenfattes som en utforskning og dokumentasjon av   Arktisk kultur. Hennes foto og skulpturelle smykkeobjekter åpner en dialog mellom tradisjonelt håndverk og moderne livsstil.

I smykkekunsten tar Kvammen utgangspunkt i tekstile teknikker i sølv, gull og kopper. Edle metalltråder strikkes, hekles og sys sammen. I den aktuelle utstillingen har Kvammen hentet sitt materiale ute på den russiske tundraen. Elementer fra dagliglivet til det nomadiske folket Nenetserne, er heklet inn i smykkeskulpturene. Som bein, skinn og seletøy. Men smykket som symbolsk objekt er også sentralt i Kvammens virke. Gjennom dette speiles verdibegrepet generelt. Kunstneren utdyper:

—Et smykke speiler hva bæreren anser som verdifullt, eller smykket kan ses som en affeksjonsverdi fra en tapt tid. På et overordnet plan interesserer jeg meg for de kulturverdier som i dag er under press.

Kunstneren forklarer at hun lar utstillingsprosjektet formes i møte med nye visningssteder og mennesker. For eksempel var deler av utstillingen Tundra Archives utstilt i russiske Arkhangelsk for en tid tilbake. Arrangøren ville vise objektene på levende modeller. En catwalk ble dermed en del av vernissagen i Arkhangelsk. Kunstneren forklarer at dette var en løsning hun selv neppe ville tatt initiativ til, men i møte med nye folk er åpenhet alltid avgjørende. Bildene fra modellvisningen representerer en egen innfallsvinkel fra landet der prosjektet har sitt utgangspunkt.

Fra venstre: VIKA. Klave, vev, 925 sølv, 18 karat gull. THE MOTHER. Klave, vev, 925 sølv, 18 karat gull, kobber. Foto: Irina Jefimova

Annonse

Grenseområdet inspirerer

Hvor kommer din interesse for urfolk fra?

– Jeg har selv røtter i både norsk og samisk kultur. Urfolksperspektivet har alltid interessert meg, spesielt siden jeg bor i et område som grenser mot mange grupperinger.

I Russland er de nomadiske folkeslagene marginalisert og sterkt presset. Over en rekke år har kunstneren besøkt for eksempel det Nenetsiske folket i Nordvest Russland. Disse møtene er blitt til utstillingen Tundra Archives. Nenetserne lever tradisjonelt gjennom forflytning, et nomadisk liv. Gjennom å følge reinflokken til stadig nye beiteområder, handler deres liv om basiskunnskaper i naturen. Mange av nenetserne lever uten motoriserte kjøretøy, egentlig slik alle mennesker opprinnelig levde i nordområdet, forklarer Kvammen, og utdyper:

– Tidligere var hele området her grenseløst. Da Norges Grunnlov ble vedtatt fantes det enda ikke nasjonsinndeling i nord. Grenser er også bare et teoretisk begrep i et nomadisk liv der årstider og fauna avgjør hvor reisen går.

Eksistensielle spørsmål

Du dokumenterer og arkiverer livet på tundraen. Hvorfor?

– Disse urfolkstradisjonene forsvinner snart. Jeg ser fra år til år at gruppen av nenetsere som lever av reindrift minsker.

Utstillingen Tundra Archives består av 33 foto og 14 smykkeobjekter. Det enkle og nære er tydelig formidlet, samtidig som det er tydelig at også moderne influenser preger Nenetsernes liv. Parabolantennen som er montert på den enkle sleden er et eksempel. Med den kan man følge den russiske versjonen av Idol, selv i de enkle nomadeteltene, chummene.

Utstillingen reiser eksistensielle spørsmål i et kollektivt perspektiv: Hvem er vi, hvor kommer vi fra, hvor går vi?

Kvammens kunstneriske metode henter inspirasjon fra både sosialantropologien og det nomadiske levesettet. Reising er blitt en del av hennes skapende virke. For eksempel har Kvammen i forbindelse med andre kunstprosjekt besøkt landsbyer i Sør-Kaukasus, i grenseområdet mellom Tyrkia og Armenia.

Objekter fra venstre: The girls of Brigade nr 5. Cap Kanin. Hekling, søm, 925 sølv. Eternity Kap Kanin. Halssmykke. Hekling, søm, 925 sølv. Foto: Irina Jefimova.

Layers. Halssmykke. Hekling, søm, 925 sølv. Foto: Irina Jefimova.

Periferien- et forbilde                                                                                            

– Kan du utdype tanken om at periferien er fremtidens sentrum?

– Det er åpenbart at en nomadisk, enkel livsførsel som den Nenetserne representerer, er den mest bærekraftige i et miljøperspektiv. Selv plastavfall bruker de. For eksempel skjærer de ut knapper i hardplast, noen slike er heklet inn i smykkene jeg stiller ut. Det er tankevekkende på flere nivåer at verdenssamfunnet lar det bærekraftige levesettet gå tapt. Om vi skal ta vår samtid på alvor, burde all oppmerksomhet rettes mot denne måten å leve på som ikke skader naturen. Blant annet derfor burde levesettet i den såkalt ytterste periferien bli et forbilde. Et fokus og sentrum for fremtiden.

Kunstneren med objektet «TUNDRA BUFF 2». Hekling, søm. 925 sølv, del av hodepynt + knapp av horn, skinn.

MODERN TIMES, fotoverk av Inger Blix Kvammen.