Visuelt raseri

Maret Anne Sara har høstet oppmerksomhet og anerkjennelse med kunst av reinkranier. Foto:Torgrim Halvari

Maret Anne Sara kjemper for tilværelsen. Hun er skribenten som startet med visuell kunst for å virkelig nå ut. Saras verk, som er omfavnet av nasjonale og internasjonale kunstinstitusjoner, formidler striden som pågår mellom samene og den norske stat. Nå er kunstneren aktuell under Nuart festivalen i Stavanger 9.-30. september.

– Min kunst er drevet av sorg og raseri. Målet er å spre kunnskap om vår virkelighet og urfolks rettigheter. Koloniseringen er langt fra over, sier Maret Anne.

Nylig ble hennes verk, Pile o´Sápmi, bestående av 400 panneskutte reinhoder, innkjøpt av Nasjonalgalleriet.

Journalisten og forfatteren Maret Anne kommer fra Kautokeino der hun vokste opp i en samisk reindriftsfamilie: — Jeg begynte med visuell kunst for å virkelig nå ut, journalistikkens ramme var ikke stor nok. Folk flest aner ikke om overgrepene staten bedriver mot oss og dessverre møter urfolk de samme problemene overalt. Kunst når ut på tvers av språk og grenser. Det ble derfor mitt medium.

35 åringen, som har vært nominert til Nordisk Råds litteraturpris for sitt forfatterskap, har altså de seneste årene sentrert seg rundt skulpturelle uttrykk, installasjoner, tegning, maleri og en slags blanding mellom performance og politisk aksjon.

Sápmi strekker seg over de nordlige områdene av Norge, Sverige, Finland og Russland. Samer har tradisjonelt levd et nomadisk liv med reindrift, eller som fastboende sjøsamer. I Sápmi er det vanlig å identifisere seg gjennom kulturell tilknytning foran nasjonal tilhørighet. Maret Anne forklarer: – Man følger reinen fra sommer- til vinterbeite, ofte gjennom ulike land. I et nomadisk liv er landegrenser et teoretisk begrep.

Maret Anne er travel. Aktuell med utstillinger og prosjekter, nasjonalt og internasjonalt. Hennes verk Pile o´Sápmi ble antatt til den prestigetunge Documenta 14, Kassel i 2017. Verket, med 400 reinkranier er også brukt i en protestaksjon utenfor Stortinget.

Hva handler Pile o´Sápmi om?
– Verket speiler til overgrepene mot Amerikas urfolk. Ved å nærmest utrydde bøffelstammen som utgjorde indianernes livsgrunnlag, fortrengte man deres kultur og eksistens. Bøffelskallene ble samlet i digre hauger, «pile o´bones». Det ble symbolet på at urbefolkningen i landet var knust. Parallellene til det som skjer i samtidens Norge er overveldende, men metodene er raffinerte. Istedenfor å kolonisere med rifler, gjør man det via lover og systemer.

Kunstneren henviser til statens tvangsredusering av rein i Finnmark. Vedtaket kommer parallelt med nordområdesatsningen; mineral-, olje og gassutvinning i reinens beiteområder. Hennes lillebror er en av reindriftssamene som er pålagt tvangsslakting. Han nekter fordi den gjenværende flokken blir for liten til å leve av. Slakter han som pålegget sier, må driften avvikles. Konflikten står mellom urfolks rett til å leve tradisjonelt mot statens rett til å inngripen. Det endte med rettsak. Reindriftssamen vant. Men staten anket og vant i høyesterett. Nå jobbes det det for å få saken på bordet i FN.

Verket Pile o´Sápmi, bestående av 400 reinkranier er innkjøpt av Nasjonalgalleriet. Foto: Matti Aikio

Maret Anne har arbeidet intenst rundt rettsakene. Speilet konflikten i sine arbeid. Aksjonert og mobilisert. Over 40 kunstnere har donert verk til inntekt for at saken kan prøves videre i rettssystemet. Mens New York Times rapportere om kunstverket foran Stortinget og prosessen i høyesterett, mener hun Norges befolkning ikke har hatt reell tilgang til historien og saken. Dermed blir ikke situasjonen forstått eller debattert på riktig grunnlag.

Vedtaket om at reintallet skal reduseres bunner i stor tetthet av dyr med for høy beitebelastning som konsekvens. At naturen må skånes. Hva tenker du om dette?
– Naturen er grunnsteinen for samisk reindrift og første kapittelet i denne kampen. Staten presser på industrialisering for å tjene på gruver, olje og gass. Det betyr også ringvirkninger; kraftledninger, vindmøller, by og befolkningsvekst. Industriell aktivitet forurenser med ustabilt klima som resultat. Vi taper land hver dag og straffes for at det blir trangt. Staten agerer uten ansvar for egne handlinger. Det er urimelig å diskutere reintall uten å diskutere arealpolitikk, og hårreisende å iverksette en kollektiv tvangsslakting istedenfor å gå i en dialog med næringen der overbeite måtte være aktuelt. Vi må diskutere den manglende og i beste fall feilaktige offentlige debatten, og den brutale nykoloniseringen som i dag utføres via et raffinert og såkalt rettferdig demokrati, sier kunstneren.

I perioden mellom 1850-og 1950 pågikk det i Norge en kulturell nedbrytning av samisk kultur som i ettertid omtales som fornorskningsprosessen. Myndighetene sørget for at samene ble fratatt språk og kultur gjennom tvang og forbud. Barn ble sendt på norske internatskoler der samisk språk var forbudt. Vold og drap var straffen for naturmennesket som ikke kapitulerte til den kristne kirken. Joik ble forbudt og erstattet med norsk salmesang. Mange mistet sitt morsmål, sin historie og ble utsatt for grov trakassering i storsamfunnet.

Fornorskningsprosessen ses i dag på som en skamplett i norsk historie, men du mener prosessen pågår enda?
– Det er et uoppgjort kapittel som lever videre via politiske prosesser og juss. Det viktigste i mitt arbeid er å vitne fra vår virkelighet. Dette er en kamp for tilværelsen.

Hva tenker du om ditt kunstneriske virke fremover?
– Jeg håper en dag å kunne kose meg med kunsten, men foreløpig er det en kamp. Raseriet som satte meg i gang er der fortsatt. Vi har ikke vunnet fram med noe enda, men jeg ser at kunsten når ut. Skaper en viktig debatt. Det motiverer meg.

Maret Anne Sara er fremover aktuell i utstillinger ved Meet Factory, Praha i november, og Barents Spektakel, Kirkenes i februar 2019.

«Norwegian hungergames» Publikum kan bl.a. betrakte dette verket av Sara under Nuart festivalen i Stavanger 9.-30.9. Den anerkjente gatekunst-festivalen presenterer et bredt spekter av norske og internasjonale utøvere i sjangeren som favner kunst i det offentlige rom.

Foran Stortinget. Kunstneren med eget verk i performance- aksjon i forbindelse med rettsak i høyesterett. Foto: Per Heimly