Farger og mønstre kjennetegner Oleanas kolleksjoner, som har fans verden over – fra dronning Sonja til Amerikas tidligere førstedamen Michelle Obama. Foto: Trine Hisdal.
I over 25 år har Oleana produsert norske strikkeplagg med mønstre forankret i folkekunsten. Slikt blir det verdenssuksess av.
Fakta
– Familieselskapet ble stiftet i 1992 av Signe Aarhus, Hildegunn Møster og Kolbjørn Valestrand.
– Strikkeplaggene produseres på Oleanas egen fabrikk i Ytre Arna utenfor Bergen. Fabrikken er åpen, og besøkende kan gå rundt i produksjonslokalene og se hvordan plaggene blir til.
– Halvparten av Oleanas produksjon går til eksport, med Tyskland som største marked. Selskapet har egne utsalgssteder i Norge, Sverige, Danmark og Sveits, og en egen butikk i Japan er under planlegging. Strikkeplaggene føres også av en rekke andre butikker i inn- og utland.
– Selskapet gjennomgikk i fjor et generasjonsskifte og eies i dag av gründer Signe Aarhus’ datter Gerda Sørhus Fuglerud og hennes ektemann Steffen Fuglerud.
– Det første vi gjør, er å se på lyset over fjorden, himmelen og fjellene rundt.
Signe Aarhus, en av gründerne bak Oleana, beskriver hvordan en dag på strikkefabrikken i Ytre Arna starter. Selskapet holder til i Arne Fabrikkers gamle bomullsvarefabrikk bygget i 1846, før det fantes biler. Sjøen var vegen, og veggen på en av landets eldste tekstilfabrikker – som i dag huser landets yngste – stuper rett ned i fjorden.
På innsiden jobber produksjonsarbeiderne på skift. De første ankommer klokken seks om morgenen og setter i gang alle strikkemaskinene. Kettlerne, som sørger for at de mønstrete strikkedelene blir til plagg, er på plass klokken sju, etterfulgt av «oss kontorrottene», som Aarhus kaller det.
– Så har vi et stort, flott og gammelt fargeri som er kantine og kafé, hvor vi møtes tre ganger om dagen til kaffepauser og lunsj. I løpet av dagen kommer det gjerne folk innom for å se på fabrikken eller utsalget vi har her, eller som bare vil ta en kaffekopp og kjøpe hjemmebakte herligheter. I ellevetiden slås alle lys av for kvelden.
Aarhus, ektemannen Kolbjørn Valestrand og Hildegunn Møster møtte hverandre på Dale fabrikker. I en tid hvor stadig større deler av norsk tekstilproduksjon ble flyttet ut av landet i jakten på billigere arbeidskraft, kjente trioen på en voksende trang til å vise at det fortsatt var mulig å produsere klær i Norge. Oleana ble grunnlagt i 1992, og grunntanken om bærekraft og rettferdighet i alle ledd gjelder fortsatt – fra håndverk og materialer til ansatte, forhandlere og leverandører.
– Vi har et bevisst forhold til økologi. Tekstil er en av verdens største industrier og det produseres altfor mye, vi har antageligvis for mye i skapene våre både du og jeg. Det kjennes mer meningsfullt å drive med noe som vi synes er forsvarlig på alle vis, sier Aarhus på telefon fra fabrikken.
Forsvarligheten hun refererer til, innebærer blant annet at store deler av Oleanas delikate kolleksjoner strikkes i en blanding av ull og silke. Brukte plagg kan dermed resirkuleres eller komposteres. I tillegg gir sauen mat på bordet og holder naturområdene i sjakk – sauer beiter gjerne hvor andre dyr ikke ferdes. Hvert år stenger de også fabrikken og tar med seg de rundt 70 ansatte på tur i inn- eller utland for å besøke spinnerier, bånd- og knappefabrikker, andre strikkefabrikker eller museer.
To generasjoner. Oleana ble i fjor overført til gründer Signes datter og hennes mann. Fra venstre, eier Gerda Sørhus Fuglerud, gründer Kolbjørn Valestrand, gründer Signe Aarhus, gründer Hildegunn Møster og eier Steffen Fuglerud.
Oleana er opptatt av å skape bærekraftige, varige plagg, med rettferdighet i alle ledd – fra håndverket og materialene til de ansatte, forhandlere og leverandører.
– Det er mye ensformig arbeid på en tekstilfabrikk. Da er det viktig å spenne en litt større regnbue over oss, se hvilken sammenheng vi arbeider i og få et større perspektiv, sier Aarhus, og forteller at turen i år går til Vestlandets skiparadis Myrkdalen.
– Vi har mange folk fra ulike land som jobber her, vi skal prøve å lære dem skiglede. I tillegg har vi seminarer hvor vi tar opp temaer vi synes er viktig å diskutere. Det er en fin tradisjon og gir muligheten til å løfte blikket litt.
Navnet Oleana er hentet fra fiolinisten Ole Bulls norske nybyggerkoloni i Pennsylvania, grunnlagt på 1850-tallet. Bull lot seg inspirere av den norske folkemusikken i sine egne komposisjoner, og var opptatt av å løfte frem den norske kulturarven internasjonalt. Bulls Oleana i USA ble ingen suksess, men de tre gründerne fant gjenklang i musikerens grunntanker. At navnet på selskapet knyttes til Edvard Griegs mentor, er heller ingen tilfeldighet, musikk og kunst har nemlig vært en viktig del av Oleanas ansikt utad helt fra starten. Da de skulle feire femårsjubileum, innlosjerte de seg i Bergens storstue Grieghallen, og leide inn musikere samt dansere fra Carte Blanche-kompaniet i Bergen.
– Ingenting er flottere enn å se fine klær på dansere. Mannekengene vi ser på messer rundt omkring blir fort stereotypiske og upersonlige. Få dager etter arrangementet i Grieghallen doblet vi omsetningen i butikken vår i Bergen. Da tenkte vi: Her sitter vi på et verktøy som gjør livet vårt mer interessant, vi får jobbe med flinke kunstnere, og det virker i tillegg salgsmessig!
I likhet med Bull henter husdesigner Solveig Hisdal inspirasjon fra folkekunsten, samt fra blomsterverdenen. Hisdal jobbet med akvareller før hun begynte å strikke, og plaggene hun viste frem i utstillingen Brudetrøyer fra en byjente på Galleri Vognremissen i Oslo høsten 1992, «fikk hårene til å reise seg på hodene våre», beskriver Aarhus. Det gikk ikke lenge før Hisdal tegnet sin første design for Oleana, og hun har siden vært selskapets eneste designer – først som frilanser, deretter som fast ansatt. Oleana lanserer årlig to nye kolleksjoner, men til forskjell fra andre klesmerker forblir mange av modellene i kolleksjonen i flere år. Hisdals fargerike og intrikate mønstre tuftet på tradisjonelle formspråk har gitt Oleana en tydelig, men tidløs signatur, som igjen forsterker selskapets ambisjon om varighet, kvalitet og gjenklang ute i verden.
Foto: Trine Hisdal.
Foto: Trine Hisdal.
– Ingenting er så internasjonalt som folkekunsten. Jeg var i Guatemala for en tid tilbake, hvor de også er dyktige på tekstiler, veving først og fremst. Jeg hadde på meg et Oleana-plagg slik jeg pleier. Det var tydelig at dette var mønstre de indianske kvinnene ikke hadde sett før, men som likevel var gjenkjennelige – de bygget på geometriske former beslektet med deres egen folkekunst.
– Mange velger å bruke flere designere for å appellere til en bredere kjøpergruppe, men dere satser alt på ett kort?
– Ja, enten liker du det, eller så liker du det ikke, men vi satser jo på at det er nok folk som liker det, verden er stor. Du må ha en idé og kjøre på, du har ikke tid til å spørre alle hva de har lyst på. Folk flest vet heller ikke hva de vil ha, du må gi det til dem.
Sammen med Valestrand og Hisdal ga Aarhus i 2010 ut boken Oleana – Fra drøm til eventyrlig virkelighet på Cappelen Damm for å gi omverdenen et innblikk i Oleanas ideologi, reise og prosesser. Korte tekster skrevet med lett, personlig penn gir et innblikk i hvordan gode rådgivere, spennende samarbeider, en urokkelig tro på prosjektet og gode kvaliteter i tidløs design har sørget for at Oleanas historie trygt kan kalles en suksess.
Aarhus mimrer tilbake til oppstarten, da hun selv og ektemannen betjente Oleanas første butikk i Bergen. Selv om strikketradisjonen er lang her til lands, har hun enda til gode å se en norsk kvinne eller mann gjøre som de italienske turistene: Snu klærne på vrangen for å se om plagget er satt sammen for hånd, slik Oleana gjør, eller på den raske, billige metoden, med overlock.
– Vi driver mye opplæring. Vi har både turistgrupper, foreninger, klubber, skoleklasser og studenter fra BI og Handelshøyskolen på besøk. Ungdom spesielt vet lite om hva de har på seg, om det er strikket eller vevd, om det er i bomull eller ull. Vi ser at historiefortellingen vår er etterspurt. Å kunne kombinere det med å vise hvordan ting blir laget og kjenne på kvalitetene er et konsept vi har jobbet med helt fra starten.
Solveig Hisdal er Oleanas eneste designer, og har vært med siden oppstarten i 1992. Hun henter inspirasjon fra folkekunsten og blomsterverdenen i sine mønstre.
Oleana befinner seg i skjæringspunktet mellom håndverk og industri. Strikkingen tar maskiner seg av, mens hvert plagg settes sammen av menneskehender.
Aarhus er glad i historier, og i dag, over 25 år etter oppstarten, har hun mange å ta av. Nå som datteren Gerda Sørhus Fuglerud og ektemannen Steffen Fuglerud har tatt over som nye eiere, er det historiene som har blitt Aarhus’ spesialitet. Under et smilende portrett på Oleanas nettside har hun fått tittelen «Gründer og historieforteller». Hun ler.
– Vi er to generasjoner som jobber her nå, da blir vi gamlingene først og fremst historiefortellere. Vi har flere historier på lager enn de som ikke har levd fullt så lenge.
En av de mest kjente handler om Michelle Obama. Den tidligere amerikanske førstedamen lot seg begeistre av Oleanas design under sitt Oslo-besøk i forbindelse med utdelingen av Nobels fredspris til ektemannen Barack i 2009.
– De bodde på Grand hotell, og hotellet ville gi dem et norsk produkt i gave. Han fikk et pledd fra Røros, tror jeg, mens hun fikk en Oleana-jakke. Da hun så den, ville hun se flere. Vi har butikk i Stortingsgata like ved hotellet og fikk brakt henne flere modeller. Hun plukket ut rundt fem stykker. Det var jo fint for oss å kunne fortelle til det amerikanske markedet etterpå!
Med nye eiere kommer også nye ideer. Etter at andre generasjon tok over sjefsstolen i fjor, har Oleana fått både nettbutikk og en egen barnekolleksjon. Strikkeplagg for menn er også under planlegging. Foto: Trine Hisdal.
Oleana produserer også nydelige puter og pledd.
Flere kjente navn har lagt sin elsk på Oleana, inkludert dronning Sonja og dronning Rania av Jordan, som sikret seg norskproduserte strikkeplagg under sitt norgesbesøk i 2000. Men det er ikke bare kjendisene som skaper minneverdige opplevelser, understreker Aarhus. Da hun og ektemannen var i Alaska i forbindelse med et kundebesøk, møtte de en dame som kunne fortelle at hun hadde 48 Oleana-jakker hjemme.
– Hun hadde fått laget et eget skap med glassdør slik at hun hele tiden kunne se på dem. Det ble hennes maleri. Det er mange søte historier, virkelig.
Flere ting har endret seg som følge av Oleanas generasjonsskifte i fjor. Mens gründerne var opptatt av at kundene skulle ta og kjenne på tekstilene før de kjøpte dem, har de i dag fått egen nettbutikk. Barnekolleksjon har det også blitt, og klær for menn er under utvikling.
– Noen ting er vi ikke enige om, men det er de som driver det nå, og vi som er i støtteapparatet. Jeg synes det er spennende og utfordrende, jeg, at vi ikke bare møter folk som er enige med oss. Ungene dine er jo de som tør å si ifra! Vi er bare kjempeglade for at noen ville ta over.
Og flere endringer ligger foran dem når husdesigner Hisdal etter hvert også skal erstattes.
– Solveig har sagt ifra om at vi må begynne å se oss om etter en ny designer. Da vil kanskje uttrykket endre seg, det må vi være forberedt på. Men neste designer må være god med ornamenter. Det er det som er typisk for Oleana. Mønstre og farger.
Foto: Trine Hisdal.