Facebook pixel

Kjell Erik Killi-Olsen ved montering av utstillingen. Foto: Kjersti Lunden Nilsen

Når Kjell Erik Killi-Olsen nye separatutstilling åpner på Trondheim Kunstmuseum er det med visshet om at han skal bruke mye tid i hjembyen sin de kommende årene.

Kjell Erik Killi-Olsen (født 1952 i Trondheim) er en av Norges mest profilerte kunstnere og en av frontfigurene i en generasjon kunstnere som fikk sitt gjennombrudd på 1980-tallet. Han har hatt flere gruppe –og soloutstillinger både i inn og utland. I 1989 representerte han blant annet Norge på Biennalen i Sao Paulo med installasjonen «Salamandernatten», bestående av totalt 78 skulpturer, laget av glassfiber og papirmasje. Dette verket, som eies av Trondheim kommune, vises permanent i bygget til Sparebanken1 i Søndre gate, Trondheim. Han har også bidratt til Skulpturlandskap Nordland med skulpturen «Mannen fra havet» i Bø i Vesterålen.
(kilde: Trondheim Kunstmuseum)

Kjell Erik Killi-Olsen (65) vender tilbake til sin fødeby Trondheim med et tilbakeblikk på sitt store kunstnergjennombrudd i New York på 1980-tallet. – Dette er lenge siden, men allikevel svært nært, det var en fin tid, forteller billedkunstneren som de siste 30 årene har hatt sitt tilholdssted i Frankrike. Vi møter han til en samtale på Trondheim Kunstmuseum kun dager før hans første separatutstilling i Trondheim på mange år og som har fått tittelen «Killi Olsen New York 1983».

East Village
Sammen med kollegaene Therese Nordtvedt og Olav Christoffer Jensen ble Kjell Erik Killi-Olsen raskt en del av det vitale kunstmiljøet i East Village, da han flyttet dit i 1983. Området var et samlingspunkt for kreativitet og energi, og det vokste frem en egen galleriscene som alternativ til etablerte strøk som SoHo og 57th Street. – Med denne utstillingen tar vi et tilbakeblikk på en viktig periode i starten av hans kunstnerskap. Han fikk raskt oppmerksomhet med sin særegne stil og fikk anerkjennelse i kunstmiljøene der «bad painting» og ny-ekspresjonisme hadde blitt sentralt, forteller avdelingsleder Cathrine Hovdal ved Trondheim Kunstmuseum. Hun er kurator for utstillingen og har jobbet i tett dialog med kunstneren i snart to år for å få dette til. – Utstillingen viser både malerier og skulpturer i store formater, og skildrer Kjell Eriks arbeider i New York på begynnelsen av 80-tallet, forteller hun. Også elementer og «kjenninger» fra hans store verk «Salamandernatten» (1989) blir å finne på utstillingen. – Salamandernattens lille familie dukker også opp, forteller kunstneren hemmelighetsfullt.

Bilde fra utstillingen Killi-Olsen New York 1983 på Trondheim kunstmuseum. Foto: TKM/ Ida Grøttum. Skulpturen på bildet: Det annerledes barnet, 1983. Maleriet: Boris farer til himmelen, 1981.

Bilde fra utstillingen Killi-Olsen New York 1983 på Trondheim kunstmuseum. Skulpturen på bildet: Boris. Foto: TKM/ Ida Grøttum.

En annen tid
Kunstneren erindrer og forteller og minner kommer fram slik det har gjort i arbeidet med å få ferdigstilt denne utstillingen. – Det er jo ikke alt man husker, og noe har man fortrengt, men gleden og villskapen glemmer jeg aldri, og den hadde ingenting med drugs å gjøre! Historiene om fester og dop og utagerende miljøer på denne er mange, og Killi-Olsen bekrefter at det var en vill periode. Men han ble aldri selv den som lot seg forføre av stimulerende stoffer. – Jeg hadde så mange venner som forsvant på grunn av det, og bare å oppleve det har jo satt spor, det berører meg, sier han åpent.

35 år har gått siden har slo gjennom som kunstner og ble en del av et anerkjent kunstnermiljø i den amerikanske metropolen der musikere og artister og kreative mennesker møttes og skapte overskrifter og historie. Når han besøker New York i dag er det som å komme til et annet sted. – Mye har forandret seg, den gangen var det en lang reise å begi seg ut på, men idag har jo verden blitt så mye mindre, konstatere han. New York var i mange år hans viktigste base, men idag er det ikke lenger et hjem. Til det er det for lenge siden han hadde sitt liv der. – Det er jo så mange andre steder som er interessante, forteller Killi Olsen og tar en slurk av kaffen som er servert på bordet mellom oss.

Kjell Erik Killi Olsen sammen med kurator og avdelingsleder ved Trondheim Kunstmuseum, Cathrine Hovdal Vik. Foto: Kjersti Lunden Nilsen

Ulike verker
Verker helt tilbake til hans tid på Kunstakademiet vil også være representert på utstillingen som åpner lørdag. Og overgangen fra han jobbet med maleri til å starte med skulptur skildrer han slik: – For meg så var figurene i maleriene levende, og det var naturlig å la dem få komme ut og leve et selvstendig liv, sier Kjell Erik Killi Olsen. Ifølge kurator Cathrine Hovdal Vik (Trondheim Kunstmuseum) er stikkordet for utstillingen annerledeshet. – Jeg har jo alltid blitt tiltrukket av folk av folk som er annerledes. Jeg var jo også annerledes, fordi jeg brøt opp fra min familie sine tradisjoner. Og valgte å ikke ta over firmaet til faren min, men satse på kunsten i stedet, forteller han. Han og Vik har samarbeidet tett over en lang periode for å få realisert denne utstillingen, og har blitt nært knyttet til hverandre på flere måter. I neste måned starter Vik i jobben som daglig leder for et helt nytt kunstprosjekt, initiert av nettopp Kjell Erik Killi Olsen. – Trondheim er en fin by, med masse flotte kunstnere og nye talenter! Men det er også på tide å lage litt mer bråk! forteller han.

Han snakker seg varm når samtalen dreier inn på Kjøpmannsgata 34-36. Bygården midt i sentrum som han nylig har kjøpt, for å investere og lage et nytt og annerledes kunstsenter i byen. – Vi vil røske opp i måten det snakkes om kunst på, og få fram de unge, ukjente stemmene, tenk bare på alt det flotte de gjør på Kunstakademiet i byen! På K.U.K har vi lyst til å presentere flere kunstnere, og gjerne de som ennå ikke har et navn, forteller han. Han er ikke redd for å si det han mener, og til tross for at han synes at Trondheim ennå har mye ugjort på kunstfeltet er det veldig viktig for han å få gi noe tilbake til byen som han reiste fra i ung alder. – Det er i Trondheim min tidlige kunstneridentitet ble skapt, her ble mitt radikale vesen formet, forteller han og nevner sin tidlige interesse for å se på kunst, besøke gallerier, og alle timene i Filmklubben med andre likesinnede. Det foreløpige og ganske så oppsiktsvekkende navnet på han nye kunstprosjekt er K.U.K – Kjøpmannsgata Ung Kunst. – Jeg vil gi noe tilbake til min hjemby, det er så mye denne byen trenger, forteller han ærlig og åpent.

Bilde fra utstillingen Killi-Olsen New York 1983 på Trondheim kunstmuseum. Skulpturen på bildet: Sorgenfri, 1988. Maleriet: Veien til Flammen, 1988. Foto: TKM/ Ida Grøttum