Utstillingen 1900-tallet! Gjenstander for det moderne livet er et resultat av 15 års systematisk planlegging og innsamling av objekter fra både inn- og utland, også fra Drammen.
Når Drammens Museum oppsummerer 1900-tallets designhistorie, skorter det ikke på lokale ingredienser.
18. oktober åpnet Drammens Museums nye faste utstilling. 1900-tallet! Gjenstander for det moderne livet speiler hovedtendensene i moderne tids formgivning. Det starter på midten av 1800-tallet med Arts & Crafts-bevegelsen, bukter seg videre via designkollektivet Wiener Werkstätte, mellomkrigstidens Bauhaus og skandinavisk design, og ender opp i postmodernismen med Memphis-gruppen og vår tids norske formgivere i spissen.
Det neonfargede lysrørskiltet som staver «… 1900-tallet …» over inngangspartiet, står i kontrast til de rustikke, rosemalte kistene og religiøse gjenstandene fra 17- og 1800-tallet i etasjen over – samlingen som den nye utstillingen er en videreføring av. Neonlyset indikerer nettopp en ny tid. Industriproduksjon, befolkningsvekst og økt kjøpekraft gjorde jordbrukssamfunnets skreddersydde bruksobjekter om til varer – fra rimelige varianter myntet på massene til luksusprodukter. Designere og produsenter kom på banen, reklameindustrien fikk sitt oppsving, og sett i lys av denne utviklingen er det ikke så rart at Åsmund Thorkildsen, kurator og direktør for Drammens Museum, løfter frem butikkvinduet som 1900-tallets aller viktigste designobjekt. For å illustrere poenget er et fotografi av Hatteholms butikkvindu fra Drammen på 1950-tallet blåst opp og brukt i utstillingen.
– I løpet av 20 år på 1900-tallet ble det produsert flere gjenstander enn i hele verdenshistorien før det. Utstillingen er en fortettet og presisert utgave av hovedtendensene innen 1900-tallets formgivning – en innholdsfortegnelse, som gir en større bevissthet rundt tingene som omgir oss, forklarer kuratoren.
Impulser fra Japan og Kina har hatt stor betydning for utviklingen av moderne formgivning, og er viet et eget tablå i utstillingen.
Thorkildsen er tidligere direktør for Astrup Fearnley Museet og leder for Kunstnernes Hus, men har vært ansatt ved Drammens Museum de siste 17 årene. 15 av disse har gått med til planlegging, research og innsamling av objekter til den nye utstillingen. De rundt 200 gjenstandene som er plassert i montere og på podier i det u-formede lokalet, er hovedsakelig fra Skandinavia, Europa og Amerika, skaffet i form av innkjøp eller gaver fra antikvariater og privatpersoner i inn- og utland. Mange av gjenstandene er også hentet lokalt, og de ulike tablåene i utstillingen er illustrert med fotografier som viser arkitektur fra byen. Flere bygg er signert den Drammen-baserte arkitekten Bjarne Thinn Syvertsen, som satte sitt preg på regionen fra 1926 til ut på 60-tallet.
Lokalt eller internasjonalt, øverste kriteriet for utvalget har vært «top quality», ifølge museumssjefen.
– Det viktige for meg er at folk rent visuelt og følelsesmessig fornemmer at det har skjedd endringer, og at de endringene har å gjøre med samfunnsmessige og kulturelle forhold. Det at vi har utenlandske ting i utstillingen, er et eksempel på at verden har blitt mindre. Drammen er også en havneby – det har vært stor utveksling tidligere, og i dag er egentlig hele den vestlige verden én stor gjenstandsverden.
1900-tallet! Gjenstander for det moderne livet er formet som en tidslinje. Alvar Aaltos klassiske møbler i bøyd, laminert tre er på plass, det samme er kreasjoner signert Ludwig Mies van der Rohe og Sven Ivar Dysthe. Det første man får øye på er likevel et stort, rødt kabinettskap i kinesisk stil, trolig fra England på 1600-tallet. Skapet er hentet fra en storgård på Eiker og står ved siden av et utsnitt av et rekkverk fra Villa Lindbakken i Drammen fra cirka 1920. En løve er skåret ut i treverket i en tidstypisk blanding av kineserier og det som tilhengere av funksjonalismen kalte «bollebarokk».
Objektene viser de asiatiske impulsene, som har hatt stor betydning for utviklingen av moderne formgivning, forteller Thorkildsen. Han viser hvordan varianter av kineserier dukker opp som vignetter på boller og tekanner signert Ragnar Grimsrud på 30-tallet, og i tapetmønster fra Norsk Tapet Kompani fra samme epoke. Gullfargen fra det ornamenterte understellet på det kinesiske skapet fanges opp igjen i de bladgullkledde platene brukt som bakteppe for Gustav Siegels Japan-influerte sidebord fra rundt 1905. Slik er utstillingsdesignet, i tillegg til objektene i seg selv, med på å trekke tråder mellom de ulike epokene som er representert.
Charles Limberts lenestol fra det tidlige 1900-tallets Arts & Crafts er plassert sammen med objekter fra noen av nåtidens norske formgivere, for å understreke hvordan ideen om det naturlige, varige og enkle forenes på tvers av epoker. Norsk-sudanske Ahmed Umars svarte kunstverk på veggen indikerer hvordan fortsettelsen på designhistorien vil bli, spår kurator Åsmund Thorkildsen.
Kurator og direktør for Drammens Museum, Åsmund Thorkildsen, studerer Peter Shires Laurel-lampe fra 1985, ett av rundt 200 objekter i museets nye utstilling viet 1900-tallets formgivning.
Under Siegels sidebord er et sjakkrutete gulvbelegg, som også rommer en rund, stoppet kaféstol og en geometrisk fruktkurv i metall, designet av henholdsvis Josef Hoffmann og Koloman Moser, grunnleggerne av designkollektivet Wiener Werkstätte. Med sitt enkle, lette formspråk regnes de som pionerene for moderne design, og det sjakkrutete gulvet er typisk for wienerinteriørene disse gjenstandene ble laget for. Alt av utstillingens veggfarger og gulvbelegg er valgt med tanke på å presentere objektene i sitt opprinnelige, tidsriktige element, forklarer kuratoren. De Stijls karakteristiske farger i rødt, gult og blått danner bakteppet for Bauhaus’ stramme formspråk i små, geometriske drypp. Nordisk design og håndverk, også kjent som Scandinavian Design, presenteres mot et bakteppe av mørke kryddertoner, brune vinylgulv og lyse gulvtepper, som henter frem de hjemlige kvalitetene i Georg Nelsons kringleformede Pretzel Chair fra 1952 og Ekornes’ klassiske stressless fra 70-tallet. Veggene bak Memphis-gruppens lekne kreasjoner er malt i fersken og rosa, mens objekter i tre, glass og keramikk fra nåtidens norske formgivere er akkompagnert av tapeter med bilder av lokal natur ispedd grønt, for å indikere et grønt skifte.
– Fargene er ikke fiksfakserier for å gjøre det lekkert, det er for å vise at de forskjellige stilidealene har hatt en forstilling om stemning, belysning og fargeklang. Man brukte rene farger i funksjonalismen, men det man ofte glemmer, er at i hjemmene og rundt omkring var det mye mer farger enn man tror. Enkelte av de funksjonalistiske villaene som i dag er malt hvite, var pistasjgrønne, forklarer kuratoren.
– Når vi driver et gjenstandsbasert museum for kunst- og kulturhistorie, ønsker vi at publikum skal få en sanselig opplevelse, og at denne sanselige opplevelsen er presentert på en måte som skaper bakgrunn for refleksjon.
Arts & Crafts-bevegelsen, også kalt håndverkerstilen, oppstod i England i andre halvdel av 1800-tallet, og spredte seg videre til USA, Europa og Skandinavia. Periodens enkle møbler i solide materialer både innleder og avslutter 1900-tallet! Gjenstander for det moderne livet. Den gang som i dag tok man vare på fine møbler og kjøpte nye ting som passet sammen med de gamle, og de robuste strukturene i mørkt tre sklir like godt inn i stueinteriøret fra det tidlige 1900-tallet i utstillingens første rom som sammen med objekter av norske Anderssen & Voll og Andreas Engesvik i det siste.
– Ideene rundt Arts and Crafts-bevegelsen dreide seg om hygiene, sunnhet, godt åndsliv, gleden over skikkelige materialer, ærlighet, enkelhet og inspirasjon fra naturen. Det nye norske designet er en modernisering av dette, hvor man har enda tydeligere fokus på bærekraft, sunne materialer og en god, enkel livsstil, forklarer kuratoren.
Ellipsene foran og bak «1900-tallet» i lysrørskiltet over utstillingsinngangen indikerer at den moderne designhistorien har både en begynnelse og en fortsettelse.
– Hvordan tror du en tilsvarende oppsummering av 2000-tallet vil kunne se ut?
– Man kan jo spørre, vil design fortsette som jazzen, med kreative variasjoner over standarder? Men, det er én ny ting. Ser du det siste arbeidet, Hijab Neckpiece, laget av Ahmed Umar?
Thorkildsen peker på et kunstverk på veggen i utstillingens siste rom. De tredimensjonale sirklene i svart lær festet på lange staver, laget av den norsk-sudanske kunstneren i 2017, henger i en klynge og kan nesten minne om et stort knippe måleskjeer. De geometriske formene har en gjenklang i det runde, svarte bordet Ear av Norway Says fra 2007 i samme tablå, men Umars verk skiller seg likevel ut som noe mykere, noe mer, noe annerledes.
– Vi får en annen kultur når det kommer folk hit med en helt annen bakgrunn og gjenstandstradisjon, men som også har gode håndverkstradisjoner og stor fagkunnskap når det gjelder materialer. Kanskje er det begynnelsen på noe nytt, spår kuratoren.
Bauhaus var en viktig inspirasjonskilde for funksjonalistisk formgivning også i Norge, og i utstillingen henger flere fotografier som viser den Drammen-baserte arkitekten Bjarne Thinn Syvertsens funkisbygg.