Nasjonalgalleriet
Fagbokforlaget, 2017
Nasjonalgalleriet har hatt en særstilling i norsk kultur- og samfunnsliv i snart 140 år. Fra å være et nyfødt og relativt ubetydelig provinsmuseum på 1800-tallet har det blitt en kunstinstitusjon på europeisk nivå. Denne boka er en fortelling om Nasjonalgalleriets historie og utvikling. Samtidig er den et bidrag i den levende debatten rundt bygningens framtidige bruksområde og dens forhold til det kommende Nasjonalmuseet. Boka innledes av Audun Eckhoff, direktør for Nasjonalmuseet fra 2009 til 2017, som med denne boka ønsker å samle argumenter i debatten, slik at flest mulig fakta er belyst når avgjørelsen for Nasjonalgalleriets framtid skal tas. Eckhoff argumenterer for at Nasjonalgalleriet bør fortsette å være en del av Nasjonalmuseet som bygges på gamle Vestbanen, samtidig som det bør leve videre som offentlig visningssted for billedkunst. Han mener Nasjonalgalleriet vil tilføre Nasjonalmuseet et rikere innhold og en større publikumsappell, noe som også er i tråd med byggets fredning og alt institusjonen representerer. For å gi oss lesere en viss oversikt oppsummerer han også debattens historiske hovedlinjer, som strekker seg langt tilbake i tid. Han viser til at regjeringens avgjørelse fra 2008 om å utelate Nasjonalgalleriet fra det framtidige Nasjonalmuseet, ikke inkluderte noen konkrete planer for Nasjonalgalleriets etterbruk. På den tiden kviet Nasjonalgalleriets styre seg for å kritisere retningen dette tok; de heiet tross alt på et nytt Nasjonalmuseum og var redde for å blåse på de skjøre korthus-planene. Etter som årene gikk, økte imidlertid debatten og engasjementet, og i 2016 anbefalte Nasjonalmuseets styre at de burde stå for Nasjonalgalleriets drift i framtiden. Eckhoff beskriver videre diskusjonen om hvor de nye lokalene skulle ligge, samt fredningen av Nasjonalgalleriet i 2013.
Resten av boka består av temabaserte kapitler, skrevet av ulike forfattere. Ett av dem beskriver Nasjonalgalleriets reise mot å bli et stort og internasjonalt respektert galleri, mye takket være samlingen med Edvard Munchs bilder. En annen forfatter fokuserer på samlingens skulpturer, og beskriver hvordan museets originalskulpturer og gipsavstøpninger har variert i anseelse gjennom tidene. Gipsavstøpningene var høyt skattet på 1800-tallet, men på slutten av 1900-tallet ble de nedrangert i forhold til originalene. Dette vil igjen snu, mener forfatteren, og verdien ligger ikke bare i den viktige kunsthistorien avstøpningene forteller. Skulpturavstøpningene lærer også nåtidens publikum om nakenhet og sunne, naturlige kroppsidealer, noe som er viktigere perspektiver enn noensinne. Vi får også innblikk i hvordan Nasjonalgalleriet har bygd opp sine samlinger, med hensyn til innkjøp av både nasjonal og internasjonal kunst.
Boka er på 240 sider og er både pedagogisk og enkelt skrevet. Dette er egnet litteratur for alle som vil vite mer om Nasjonalgalleriets historie samt debatten om dets fremtidige bruk.
Kunstarbeid
Intervjuer
Fagbokforlaget, 2017
Hovedspørsmålet bak denne norske boka er «Hvordan blir kunst egentlig til?» Forfatterne Ika Kaminka og Ingvill Henmo har intervjuet noen av våre fremste samtidskunstnere om deres arbeid og liv, og intervjuobjektene er tildelt hvert sitt kapittel. Resultatet er et befriende konkret innblikk i kunstnernes hverdag. Ikke bare får vi vite hvordan en vanlig dag på jobben forløper og hvilke framgangsmåter og materialer de bruker, men vi får også innblikk i deres prosesstanker: Hvordan vet de om ideen er god? Hva gjør de når de står fast? Hvilken tilfredsstillelse gir det å skape kunst, hva må de forsake underveis, og hvorfor valgte de egentlig å bli kunstnere? Noen eksempler på kunstnere som er intervjuet, er Jan Groth, Snorre Ytterstad, Per Formo, Matias Faldbakken og Marianne Heier. Kunstformene i boka spenner fra maleri til performance og konseptkunst. Boka er på 234 sider, inneholder jordnære intervjuer i rent spørsmål og svar-format og har få illustrasjoner. På overflaten handler boka kanskje mest om frihet, mot og risikovilje, men dypest sett forteller den om en form for absolutt nødvendighet.
Fritz Kahn: Infographics Pioneer
Taschen, 2018, engelsk
Fritz Kahn (1888–1968) var en tysk doktor, lærer, vitenskapsskribent og grafisk informasjonspioner, som lenge har gått under radaren. Etter at nazistene jaget ham ut av Tyskland og brente bøkene hans, emigrerte han først til Palestina og deretter til Frankrike og USA. I USA ble han livet ut og fullførte sitt livsverk. Kahns mest oppsiktsvekkende arbeid var utviklingen av en kreativ grafikk som ga en enkel visuell forklaring på komplekse vitenskapelige ideer. Gjennom bruk av unike, forståelige og oppsiktsvekkende metaforer lyktes Kahn med å gjøre komplekse natur- og teknologiprinsipper begripelige for allmennheten. Han sammenlignet for eksempel øret med en bil, og illustrerte kroppens ulike funksjoner som deler av et maskineri eller en fabrikk. Kahn forutså også framtidige helseproblemer som overvekt og økt bruk av tobakk. Hvis noen påpekte detaljfeil i arbeidene hans, svarte han bare «Ja ja, det er kanskje ikke helt korrekt, men det er i alle fall forståelig!». Først nå, 130 år etter hans fødsel, blir disse verkene publisert. Monografien Fritz Kahn inneholder mer enn 350 av hans illustrasjoner med omfattende bildetekster, tre originaltekster av Kahn selv og et essay om Kahns liv og verk. Dette er en godtebok for dem som er interessert i naturvitenskap og grafikk.
Paleoart
Visions of the prehistoric past
Taschen, 2017, engelsk
Paleoart er kunst som etterstreber å rekonstruere og skildre forhistorisk liv på en mest mulig korrekt måte. Kunstneren tar alltid utgangspunkt i vitenskapelige fakta og gjenskaper fossiler, dinosaurer, mammuter og andre skapninger så autentisk som mulig. Førstemann ut med denne kunstformen var vitenskapsmannen Henry De la Beche, som i 1830 malte et makabert bilde av forhistoriske reptiler som slåss under vann. Dette inspirerte kunstnere verden rundt, og i denne boka kan vi se kunstartens utvikling fra 1830 til 1990. Paleoart er en bok spekket med detaljerte malerier, grafikk, tegninger, skulpturer og veggmalerier, som vakkert og grotesk bevitner fortidens dramatiske liv. Siden verkene er tilvirket i løpet av en lang periode, ser vi stilmessige innslag fra både romantikken, impresjonismen, fauvismen og art nouveau. Boka inneholder også utvalg fra naturhistoriske og private samlinger samt dypdykk ned i obskure arkiver. Representerte kunstnere er blant andre Charles R. Knight og A. M. Belashov. Boka innledes med et essay av arkitekten Lescaze, som geleider oss inn i kjernen av jordas dramatiske fortid.
En samling med tanker og streker
(Blyanttegninger av Theodor Kittelsen)
Orfeus forlag, 2017, bokmål
Theodor Kittelsen (1857–1914) er mest kjent for å ha dannet vår forestilling om troll og andre naturmytiske vesen ved å illustrere eventyrene til Asbjørnsen og Moe. I denne boka er det samlet blyanttegninger som aldri før har vært utgitt. Som forfatter og kunsthistoriker Kjersti Sundt Sissener skriver, så vet vi ikke om tegningene er skisser til større kjente verk, eller om de er selve kunstverket, men uansett gir de et interessant og bredere bilde av hvordan Kittelsen arbeidet. Boka inneholder også fortellinger om hans liv og kunstnervirke, utdrag fra Kittelsens egne skrifter samt datterens kommentarer til farens tegninger. Forfatteren gir oss gode beskrivelser av Kittelsens arbeidsprosesser, teknikker og materialbruk. Hun diskuterer også tilvirkningen og betydningen av tegningene.
Dette er en vakker og stemningsfull bok laget i samarbeid med Lauvlia, Theodor Kittelsens kunstnerhjem. Selv om mange av tegningene kan virke uferdige, er Kittelsens strek uansett spennende og unik nok til å glede seg over.