Foto: Anita Wold Lande / TKM
Nærmere 50 år etter at kunstnerfellesskapet ble oppløst, er Gruppe 5 gjenforent i en retrospektiv utstilling på Trondheim kunstmuseum.
«Gruppa hadde si fyrste utstilling i museet sine lokale (den gong Trondhjems Kunstforening) i 1961, så det har kjentes veldig naturleg å samle dei her igjen.»
Det sier Øyvind Rongevær Kvarme, kommunikasjonsmedarbeider ved Trondheim kunstmuseum. Utstillingen som åpnet 5. mai i år på TKM Bispegata formidler kampen som pågikk i Trøndelag på 1960-tallet for å fremme det abstrakte maleriet. I bresjen for dette var et arbeids- og utstillingsfellesskap bestående av Ramon Isern (1914–1989), Lars Tiller (1924–1994), Roar Wold (1926–2001), Håkon Bleken (f. 1929) og Halvdan Ljøsne (1929–2006), under navnet Gruppe 5.
Lærere ved arkitekturavdelingen på NTH
Det var på ingen måte tilfeldig at disse fem kunstnerne inngikk et samarbeid. Samtlige var i perioden ansatt som lærere ved NTH i Trondheim (Norges tekniske høgskole, nå NTNU) hvor de underviste i faget form og miljø.
Flere av dem hadde allerede deltatt på gruppeutstillinger sammen. Etter at Isern og Ljøsne hadde en felles utstilling i 1960, foreslo Isern at de skulle danne en gruppe med et modernistisk kunstsyn og inviterte med kollegene Wold, Tiller og Bleken, som sluttet seg til ideen.
Visuell orden
Felles for de fem kunstnerne var en grunnleggende interesse for hvordan bilder bygges rent formalestetisk. Deres pedagogiske virke bygget på en visuell orden, i en post-Bauhaus abstraksjon med grunnprinsipper innen konstruksjon og struktur. Gjennom bruk av kull, sjablonger, collage og maling var målet å rydde i billedflaten for å skape orden.
I løpet av 1960-årene holdt de flere utstillinger som Gruppe 5 i både inn- og utland. Mottakelsen var for det meste positiv, selv om enkelte anmeldere hadde innvendinger mot spesielt Ramon Iserns abstrakte støpejernsskulpturer, med begrunnelse i at de skapte avstand til betrakteren, snarere enn kommunikasjon.
Ramon Isern var en etablert, klassisk skolert billedhugger. Men etter at han flyttet fra hjemlandet Spania til Norge midt på 1950-tallet, skiftet han fullstendig stil til fordel for en fantasifull avantgardistisk metallskulptur. Samtidig jobbet han fra begynnelsen av 1960-årene med papircollage.
De andre kunstnerne i gruppen jobbet også i flere teknikker, noe som avspeiles i utstillingen på Trondheim kunstmuseum:
«Utstillinga viser den store tekniske variasjonen gruppa hadde; her finn me ikkje berre maleri, men òg collage, vev, kull og skulptur, samtidig som den gir eit bilete på denne tida og det miljøet dei var med på å bygge opp.»
Lars Tiller utviklet et klart og konstruktivt formspråk og blandet pigment med PVA-lim, som ble hans foretrukne medium. Denne teknikken benyttet også Halvdan Ljøsne, sammen med oljepastell, collage og akvarell, i en abstrakt uttrykksform hvor han senere tilførte figurative elementer. Roar Wold beholdt en tilknytning til sanset natur og de tilnærmet geometriske flatene han inndelte billedflaten i hadde et visst organisk preg. Maleriene til Håkon Bleken hadde et mer figurativt preg enn de øvrige i gruppen, og hans store interesse for litteratur ledet han mot et mer realistisk formspråk utover 1960-tallet.
Medlemmene av Gruppe 5 samlet rundt en abstrakt skulptur av Ramon Isern. Fra venstre: Lars Tiller, Halvdan Ljøsne, Roar Wold, Håkon Bleken og Ramon Isern. Schrøderarkivet/Sverresborg-SVB.
Direktør Johan Börjesson holder åpningstale. Foto: Anita Wold Lande / TKM.
Uten et felles program
Selv om de kalte seg en gruppe, understreket allikevel medlemmene i flere intervjuer at de ikke hadde et program som bandt dem sammen. Samarbeidet var heller pragmatisk, i den forstand at de støttet og rådet hverandre, diskuterte kunst og kunstpedagogikk, og at de som gruppe enklere fikk stille ut kunsten sin.
Fra 1970-tallet ble det et større fokus på de individuelle kunstnerskapene og i 1980 ble det arrangert en avskjedsutstilling etter ni år uten felles utstillinger. Av de fem kunstnerne som utgjorte Gruppe 5, er Håkon Bleken i dag den eneste gjenlevende.
Et stort innsamlingsarbeid
Rongevær Kvarme forteller at det, foruten å ta i bruk det som allerede var i museet sin samling, er gjort et stort arbeid med å finne og låne inn verk fra både privatpersoner og offentlige instanser, samt å undersøke og grave frem historien om kunstnergruppa og miljøet de virket i.
Et annet mål med utstillingen er å synliggjøre sammenhengen mellom kunstnergruppen og arkitekturutdanningen ved NTH:
«I utstillinga har me satt saman eit formidlingsrom kor ein mellom anna kan prøve seg på oppgåver kunstnarane gav studentane sine. Her kan ein også finne faktiske svar laga av studentane sjølv, som me fått tilgang til i samarbeid med Arkitektavdelinga ved NTNU.»
Publikumsfavoritt
Gruppe 5 kom til å sette spor i norsk kunsthistorie, men også i arkitekturhistorien gjennom sine lærergjerninger ved NTH. Rongevær Kvarme kan vise til stor interesse for utstillingen med modernistisk kunst fra 1960-tallet blant dagens kunstpublikum:
«Ønsket med utstillinga har vore å formidle Gruppe 5 som heilhet og kva betydning dei har hatt for kunst i Trøndelag; det abstrakte maleri vart jo ikkje alltid like godt motteke i samtida, noko som kan virke fjernt frå dagens kunstsyn – utstillinga har så langt vore ein publikumsfavoritt!»
Foto: Anita Wold Lande / TKM
Foto: Anita Wold Lande / TKM