Finn øynene dine

Urban utvikling medfører inngripen i landskapet og lokalsamfunnet slik vi kjenner det. Kurator Monica Wuhrer håper det nye kunstprosjektet på Sølyst i Stavanger vil skape en kontinuerlig samtale om menneskets relasjon til naturen og vår rolle i å bevare den.

Tidligere i år var det offisiell åpning av den nye Kulturøya i Stavanger. Eller ny og ny. Sølyst har jo ligget der en god stund, og vært et sted for både skipsindustri og friluftsliv for befolkningen. Men i fjor ble det iverksatt planer for å revitalisere området som en unik kunst- og kulturarena i forbindelse med boligutbygging. Et av tiltakene er et årlig, stadig skiftende kunstprogram, hvor kunstnere inviteres til å lage og stille ut kunst på øya i interaksjon med omgivelsene der. Kuratoren bak Find Your Eyes, Monica Wuhrer, har svart på noen spørsmål om prosjektet fra hjembyen New York.

– Hva er Find Your Eyes?

– Find Your Eyes er et kunst-i-naturen prosjekt på Sølyst, en liten øy utenfor Stavanger. Prosjektet består av en serie med kuraterte utstillinger av lokale kunstnere, som alle jobber med naturen. Sølyst er et idyllisk sted med noen få hus, et gammelt drivhus og mange naturstier. Nylig solgte eierne av drivhuset eiendommen til entreprenørselskapet Veidekke, som planlegger å bygge et nytt boligområde på øya. LÉVA Urban Design ble involvert som konsulenter for å gi noe tilbake til øya og til byen, samtidig som en stor del av den vakre historien til Sølyst blir borte.

– Vi er veldig opptatt av det politiske rundt en liten øy som Sølyst og hvordan denne oasen vil endres over tid som følge av den nye byutviklingen. Vi er også interessert i hvordan vi, som kunstnere og innbyggere, kan holde et øye med disse endringene ved å fortsette å utvikle og vise arbeid på Sølyst. Det skiftende miljøet vil være et viktig tema gjennom hele prosjektet. Vårt mål er å utforske historien og fremtiden til denne veldig interessante øya, mens vi bruker naturen som lerret.

– Kan du fortelle litt om noen av kunstnerne som skal stille ut arbeider på øya?

– Ingeborg Kvame og Margrethe Aanestad skal jobbe på Sølyst i september. Begge kunstnerne er veldig engasjerte i å omdanne naturlige og kasserte materialer til kunst. Kvame er spesielt opptatt av å endre vårt forhold til objekter og stiller spørsmål om tid og forfall, mens Aanestad er mer ekspresjonistisk i stilen og utforsker forholdet mellom materialer, lys og skygger.

– Kunstnerparet Line Anda Dalmar og Per Kristian Nygård står for tur i oktober. Jeg er veldig begeistret for måten Line “kopierer og limer inn” naturen i verkene sine, som hennes aluminiumsavtrykk av store steiner. Jeg elsker også Per Kristians ironiske verk der naturen på noen måter “misbrukes” for å passe inn i forskjellige former og rom.

– Anngjerd Rustand bruker materialer fra landskapet, som frukt og aske, og lager de vakreste landskapsmalerier. Tove Kommedal slår meg som den mest radikale av dem alle: hun fremkaller en vedvarende uro i verkene sine. Jeg kan nesten ikke vente til jeg får se arbeidene hennes utvikle seg på Sølyst i mai 2018.

– Hva er dine tanker om virkningene av kunstprosjektet?

– Jeg er veldig glad for å få muligheten til å jobbe med lokale kunstnere og få deres innblikk i politikken og historien til øya. Ved å involvere lokale kunstnere i prosjektet, åpner vi også en dør for at de skal kunne følge utviklingen på Sølyst i årene fremover og fortsette arbeidet vi har startet. Gjennom dette prosjektet har vi som mål å skape en kontinuerlig samtale om menneskers relasjon med naturen, og jobbe mot en større forståelse av naturen og vår rolle i å bevare den.

-En del av meg ser på dette prosjektet som aktivisme, spesielt i en tid hvor mitt lokalsamfunn i New York, og mennesker over hele verden, kjemper for plass og mot gentrifisering og ulikheter. For meg er det utrolig viktig å involvere kunstnere i det stadig skiftende landskapet. Kunst er et verktøy for å fremme bevissthet og starte bevegelser. I dette prosjektet fokuserer vi på hvordan naturen brukes i ulike kunstneres tilnærming til forskjellige temaer, og skaper koblinger til samfunnet vårt med personlige, noen ganger politiske og ofte kritiske, historier.