Avgangsutstillingen master i billedkunst 2017

Utstillingen åpnet 26. mai på Kunstnernes Hus og står til 10. juni 2017.

Avgangsarbeidene til masterstudentene på Kunstakademiet ber om en god porsjon av tiden din, og det synes jeg du skal unne dem.

Det er noe litt ekstra spennende med å få innblikk i startfasen på kunstnerskap. Og når mange slike samles under et tak begynner hjernen nesten desperat å lete etter fellesnevnere for å kunne spå fremtiden til norsk samtidskunst. Men selv om kunstnerne har gått i samme klasse på Kunstakademiet i Oslo i flere år, er det vanskelig, om ikke umulig, å få øye på den røde tråden fra verk til verk. Kanskje jakten på sammenheng er en avsporing også.

Det er femte året Avgangsutstillingen vises på Kunstnernes Hus, og nitten masterstudenter har fylt overlyssalene med et bredt spekter av skulpturer, video, maleri, performance, tekst og lyd, koordinert av Vanna Bowles. En fase med læring og modning er over, og for mange starter forhåpentligvis nå livslange løp med kunstnerisk praksis. Andre har kanskje allerede kommet et stykke på denne veien, og valgt å avansere som et ledd i videreutviklingen av kunstnerskapet sitt.

Siri Wohrm, Skansbukta / White Sands / Plaster City. Blandet teknikk. Foto: Ingrid Lien

Etter et par-tre runder gjennom overlyssalene klarte hjernen min allikevel å framprovosere ett typisk trekk: tid. Avgangsstudentene tilbyr få umiddelbare opplevelser og et påfallende fravær av sjokkeffekter. Og ingenting er vakkert bare for å være vakkert. De ber isteden om tålmodighet til nærmere utforsking, at du står stille og leser eller lytter, og lar blikket vandre over et hav av detaljer.

Som Siri Wohrm (f. 1985) sin ekstremt omfattende installasjon Skansbukta / White Sands / Plaster City, der hun blant annet dokumenter feltarbeid i en fredet gipsgruve på Svalbard og forarbeidet til dette. Morten Jensen Vågen (f. 1987) har laget en videoinstallasjon (So it goes) på begge sider av en frittstående trevegg i tre ledd, som viser ulike stadier i en byggeprosess, sammen med tegninger, verktøy og en svært praktisk egendesignet jakke. Spredt rundt i utstillingen finner vi også tekster Miriam Myrstad (f. 1989) har samlet og skrevet med tusj på papir kalt Preliminary statements, poetiske fragmenter som reflekterer over temaer som sosialitet og selvopptatthet.

Enkelte vil sikkert være fristet til å innvende at all kunst krever tid, og hevde at det vi bruker av energi på å gruble og søke etter svar ikke er direkte relatert til kunstverket i seg selv. Jeg tør likevel å påstå at det ikke-umiddelbare er en sterk tendens i samtidskunsten som i stor grad påvirker hvordan vi tilnærmer oss og opplever verkene. Vi forventer ikke noe ved første øyekast. Og det er denne nye generasjonen kunstnere et godt eksempel på.