Et samisk kunstmuseum som kunne vært

Foto: Tomasz Wacko

15. februar åpnet endelig Sámi Dáiddamusea i Tromsø til fullt hus. Men det er bare en oppdiktet institusjon – en museumsperformance på Nordnorsk kunstmuseum som avsluttes etter kun to måneder. Hvorfor gjennomføre et slikt stunt?

– Etter nesten 40 år med aktivist-arbeid, innkjøp, forhandlinger, lobbyisme og stahet går kunstverden nå inn i en ny æra. En stor dag for Sápmi. En stor dag for Norge. En stor dag for verden.

Slik introduserer RiddoDuottarMuseat åpningen av det første museet dedikert til samisk kunst. For det hadde vært en fantastisk nyhet, hvis det virkelig hadde skjedd.

Et utopi for å synliggjøre et behov
Nordnorsk kunstmuseum er i skrivende stund forsvunnet. Lokalene i Sjøgata 1 i Tromsø er gjenkjennelige, men midlertidig forvandlet til en ny museumsinstitusjon med alt det innebærer: ny direktør, egen grafisk identitet, hjemmeside, markedsføringsmateriell som postkort, plakater, visittkort og diverse salgsartikler, og ikke minst en annen kunstsamling.

Duodji, et nordsamisk begrep som kan oversettes med kunsthåndverk, har en lang og sterk tradisjon i samisk kultur. På 1970-tallet oppstod et behov for å beskrive den delen av duodji som nærmet seg den frie kunsten og daidda ble tatt i bruk, avledet av det finske ordet taide som betyr kunst. Samme tiår kom ideen om et eget samisk kunstmuseum, i takt med kampen for samenes rettigheter. Planene for et Nordnorsk kunstmuseum ble formet på samme tid. Forskjellen er at sistnevnte faktisk ble realisert noen år etter.

Foto: Tomasz Wacko

There Is No
Den pågående utstillingen There Is No byr på et utvalg verker fra De Samiske Samlinger tilhørende RiddoDuottarMuseat i Karasjok, med sentrale kunstnere som John Savio (1902–1938) og Iver Jåks (1932–2007), kunstnere fra Mazégruppen som Synnøve Persen (1950) og Britta Marakatt-Labba (1951) og den nye generasjonen som Joar Nango (1979) og Hanne Grieg Hermansen (1984). Utstillingen ledsages av et program med seminarer, workshops, andre forskningsprosjekter og offentlige tilstelninger.

RiddoDuottarMuseat forvalter verdens største samling av samisk samtidskunst, men har per i dag ikke et egnet sted å vise den frem, eller nok kapasitet til å lagre alt som burde vært tatt vare på. Performancen kan derfor også sees som kritikk rettet mot norsk kulturpolitikk og hvordan den har sviktet når det fremdeles ikke finnes et museum som kan ta et permanent ansvar for den samiske kunsten.

..men det kan bli
I år markeres 100-årsjubileet for det første samiske landsmøtet i Tråante (Trondheim), med feiring av samisk kultur over hele landet. Alt tyder på at tiden er overmoden for å få på plass et ekte samisk kunstmuseum, som kan samle og formidle en så viktig del av, ikke bare samenes, men hele nasjonens kulturarv.

Når Sámi Dáiddamusea forsvinner igjen 16. april, håper arrangørene det vil skape et savn. Publikum har fått se en alternativ virkelighet der kunstmuseet eksisterer og hvor positivt det er. Arbeidet med realiseringen fortsetter, men store deler av fundamentet har allerede blitt lagt i det fiktive prosjektet. Nå står det på viljen, midlene og et eget, ikke lånt, lokale.

Kilder: sdmx.no, rdm.no, nnkm.no, itromso.no og museumsforbundet.no