En manns søppel er en annen manns skatter

– Disse bildene representere meg, sier Pasi og slår armene ut foran en fargefontene av hundrevis av gamle colabokser. Foto: Shoot Gallery

Når den finske fotokunstneren Pasi Orrensalo inntar Shoot Gallery er det med fallende bilvrak, skytende prosjektiler, og surrealistisk realisme. Velkommen til Life Behind the Waste.

Det er en befriende overraskelse når en smilende Pasi Orrensalo forteller at dette ikke er en utstilling om menneskets overforbruk, men at disse bildene handler om historier. Om våre historier. Om at hver lille bit av søppel kan inneholde en vidunderlig fortelling.

Det er lett å tenke i baner av miljøkritikk og negative forbruksmønstre når man ser bilder av bilvrak, tusenvis av tomme colabokser og skitne madrasser. Vi er vant til at når søppel brukes i kunsten, er det alltid med en undertone av noe dystert noe dystopisk. Som da kunstner Willibald Storn brukte søppel i sin utstilling på kunstnerforbundet i 2016, og han satt naken omringet av avfall. «Jeg ønsker å lage en utstilling som viser verden så jævlig som den er», sa Storn selv om utstillingen.

Men Orrensalo ser annerledes på det. Han gestikulerer og øynene gnistrer under den sorte filthatten. Hår og skjegg går i ett og smilet sitter løst.

– Jeg ser ikke søppel, jeg ser levd liv. De kasserte gjenstandene har blitt brukt av folk i alle aldre, raser og sosiale klasser. Avfallet bærer deres fingeravtrykk, hår og lukter. Deres sorger og gleder. Og avfallet bærer også fremtidig liv i seg; alt skal igjen bli noe annet, og på nytt lage andre historier.

Han peker mot et bilvrak som farer gjennom luften. – Når vi ser fortiden ser vi også fremtiden. En families ferieminner i form av en kassert bil kan bli råstoff for nye reiser. Historien fortsetter, vokser og multipliseres. Den stopper ikke på søppelhaugen. Den er bare et vendepunkt for historien.

Og det er vanskelig å tenke mørk og dystopisk i møte med den voldsomme energien og fargeeksplosjonen satt imot en lysblå himmel med hvite godværsskyer. Det er som om våren har inntatt Barcode litt ekstra tidlig i år.

Orrensalo holder armen opp formet som en krok, når han illustrerer hvordan de enorme kranene kastet gamle biler, stekeovner, motorsykler, oljetanker og gressklippere gjennom luften, og han måtte fange dem i akkurat det rette øyeblikket før de deiset i bakken, men samtidig ikke før kranen var ute av bilde.

Han smiler andpustent. – Det var noen ganger at løse bildeler kom susende rett forbi meg i en fart på 300km.
Det var godt de ikke traff, for å si det sånn.

Han trekker på skuldrene. – Men det skal koste å lage kunst. Uten den risken, blir den bare dekor.