Hannah Ryggen – En fri
Pax forlag, 2016
Hannah Ryggen (1894–1970) var utdannet maler, men valgte å uttrykke seg kunstnerisk, politisk og personlig gjennom billedveven. Hennes rike kunstnerskap sprang ut av en nær tilknytning til naturen og en sterk interesse for maleri, folkekunst og politikk. Målet med denne boka er å avdekke og skildre tilblivelsen av hennes kunstverk, og hvordan de forholder seg til sin samtid, til levd liv og fortidens tendenser. For Ryggen var liv, kunst, arbeid og politikk ett, en sensitivitet som tydelig kommer til uttrykk i hennes arbeider i en egen form for modernisme. Ryggen var nemlig svært fri i sin kunst og hadde en enorm tro på kunstens betydning. På mange måter målte hun krefter med Picasso. Et viktig trekk ved Ryggens tepper er de monumentale og sterke anti-fascistiske teppene, som Etiopia (1935) der vi ser Mussolinis invasjon av Etiopia, eller Drømmedød (1936) der fredsforkjemperen Carl von Ossietzkys kamp mot nazismen er tema. Arbeider som dette vakte stor oppmerksomhet på 1930- og 40-tallet, og i europeisk sammenheng er de unike. Et gjennomgående tema hos Ryggen er spenningen mellom figur og mønster, og mellom abstraksjon og figurasjon. Denne boka bygger på et omfattende kildemateriale som bringer oss tett på Hannah Ryggens kunstnerskap. Ryggen var født i Malmø, men bodde mesteparten av sitt liv på Ørlandet og i Trondheim. Vi får innblikk i hennes lite privilegerte oppvekst og hvordan hun som voksen utdannet seg til lærer. Jobben som lærer ga henne imidlertid ikke nok mening, det var kunsten som lokket henne, så i seks år tok hun tegnetimer ved siden av full jobb. Etter et opphold i Tyskland og på god vei til å bli en habil maler gjorde hun plutselig en helomvending: Hun ville heller veve bilder. Hun sluttet brått å tegne og kastet seg over det nye og ukjente håndverket. Det å jobbe med hendene tiltrakk henne, samt vevens tradisjonsbånd til folkekunsten og håndverket. Dessuten var veveprosessen mer langsom enn tegneprosessen, noe som passet Ryggens temperament. Her kunne hun lettere uttrykke seg. I dette lå også et politisk aspekt, som hun tidlig identifiserte seg med og beholdt gjennom hele sin karriere: Å veve ble en måte å erfare på, det ble «hendenes blikk». Ved å velge bort maleriet slapp hun også samtidens nedlatende tendens til å sammenligne henne med mannlige kolleger. Endelig kunne hun jobbe fritt i store formater, hvor farge og materialer var ett.
Boka er rikt illustrert med fotografier fra hennes liv, skisser og omtalte verk. Den er skrevet av Marit Paasche, som er frilans kunsthistoriker, kurator og kunstkritiker.
Skatter
Teknisk Industri, i samarbeid med Nordnorsk Kunstmuseum, 2016
Boka presenterer et personlig utvalg på over 50 arbeider fra samlingen i Nordnorsk Kunstmuseum, hvor Knut Ljøgodt var direktør fra 2008 til 2016. Hans modige valg satte museet på kartet både nasjonalt og internasjonalt, og hans store kontakt med kunstverden og økonomiske støttespillere var unik. Takket være langtidslån og solide donasjoner består samlingen nå av totalt 2100 verk. Bokas utvalg vitner om bredden i samlingen, med malerier fra 1600-tallet, samtidskunst og kunsthåndverk. Boka innleder med et essay av forfatteren, som er Ljøgodt selv, hvor han setter samlingen i et historisk perspektiv og gjør rede for sine strategiske valg. Deretter vises verkene ett og ett, kun tillagt en kort bildetekst, slik at det blir en nesten rent visuell opplevelse. Her er ingen forklarende tolkninger, men i forordet omtales både noen av kunstnerne, donorene og aktuelle kunststrømninger. Noen av de utvalgte kunstnerne som viser sine verk i boka, er David Hockney, Peder Balke og Per Krohg.
Kunstmagi
Vigmostad & Bjørke, 2016
Boka Kunstmagi er en reise gjennom hele kunsthistorien for barn mellom 3 og 12 år. Den er spekket med kreative og spennende oppgaver, og overdrysset av morsomme og fargerike illustrasjoner av Björg Thorhallsdottir. Boka gir inspirerende innblikk i hvordan en rekke store kunstnere arbeidet. Visste du at en do ble til kunst for hundre år siden? Eller at kunstneren van Gogh skar av seg øret og sendte det til vennen Gauguin for enda lenger siden? Det du helt sikkert ikke visste, er at da kunstneren Bjørg Thorhallsdottir var liten, tegnet hun gresset rødt og himmelen grønn. Læreren ble bekymret, men som voksen ble Bjørg en av våre mest populære kunstnere. Hvert kapittel inneholder også en filosofidel, kuriositeter og kunstoppgaver. Her kan du lage action painting, slik som maleren Pollock gjorde, eller skape din egen mosaikk, slik de gjorde i middelalderen. Kunstmagi heier på leken, kreative barn og oppdagelsen, og på veien oppstår det noe eventyrlig og fint mellom voksne og barn; nemlig kunstmagi.
Boka er skrevet av Mette Dybwad Torstensen, kunsthistoriker og tidligere redaktør for KUNST. Björg Thorhallsdottir er en norsk kunstner med utallige separatutstillinger i inn- og utland.
Kunst ute, kunst inne
Museumsforlaget, 2016
Endelig en skikkelig praktisk bok om kunst! Kunst ute, kunst inne er rett og slett en guide over kunst i offentlig regi i Trondheim fra perioden 2010–2016. Med informative tekster på norsk og engelsk og flotte bilder presenteres de ulike prosjektene, og praktiske kart gjør det lett å finne fram hvis du ønsker å oppleve kunsten på nært hold. Vi lærer at reiser vi til Brundalen skole, så kan vi se to svære troll omskapt til stein, og i Haukvatnet barnehage leker ungene på taket av et hus som er sunket i jorda. På Brattøra, en bydel i Trondheim, kan alle ta plass i en gul undervannsbåt og lytte til lydene fra fjorden. Denne boka gir oss lyst til å gå ut og utforske, å lete fram de offentlige skattene som oppfordrer til undring og tankeflukt. Trondheim har nemlig en av Norges største samlinger av samtidskunst i offentlige rom. En unik utsmykkingsordning i kommunen har ført til at barnehager, skoler, parker, sykehjem og andre offentlige bygg nå byr på mange visuelle inntrykk. Boka er skrevet av historiker og journalist Per Christiansen.
Kunstens avslutning
Pax forlag, 2006
Hva gjør et kunstverk til kunst? Et det egenskaper ved selve verket eller sammenhengen det inngår i? Ifølge den amerikanske kunstfilosofen Arthur C. Danto (f. 1924) finnes det ikke lenger noen faste kriterier for hva som skiller kunst fra ikke-kunst. Det interessante er hva som defineres som kunst når, og dette avgjøres i det Danto kaller kunstverdenen. På 400-tallet f.Kr. omtalte Sokrates kunst som naturens speil, altså kun en reflektor av det vi allerede ser, uten noen dypere erkjennelsesmessige funksjoner. Shakespeares Hamlet (1600-tallet) var enig i reflektorbegrepet, men han tilla kunsten større og dypere verdi enn bare å være et speilbilde. Den viser oss det vi ellers ikke kan se i vårt eget ansikt og vår egen skikkelse, noe som medfører åpenbaringer og gir kunsten en erkjennelsesmessig funksjon. Først da fotografiet kom et par hundre år senere, innså man virkelig imitasjonsteoriens utilstrekkelighet. Mimesis – naturtro etterligning – ble vraket som en fullgod og nødvendig betingelse for kunsten. En sentral drøfting videre er Andy Warhols Brillo-esker som er etterligninger av en alminnelig forbruksvare, nemlig emballasje for vaskemidler. Warhols valg gjorde Brillo til et ikon i popkunsten. Dantos tanker om forholdet mellom kunst og kontekst har vært banebrytende i moderne kunstteori. Tekstene hans brukes ofte som referanser og blir nå for første gang også tilgjengelige på norsk. Danto bidrar stadig med innspill til den kunstteoretiske debatten og er en innflytelsesrik kurator og kunstkritiker. I Kunstens avslutning inngår kapitlene Kunstverdenen, Alminnelige tings transfigurasjon, Kunstens avslutning og Tre tiår etter kunstens avslutning. Boka er i pocketutgave og inneholder enkelte fotografier av omtalte verk.