Til venstre: Knocked Out (2014) 163 x 220 cm, akryl på MDF-relieff. Til høyre: Doctor Doom (2009) 178 x 110 cm, akryl på MDF-relieff.
Kunstner Eivind Blaker er best når han tilfører tegneserieestetikken en ekstra dimensjon. Bokstavelig talt.
Eivind Blaker
(f. 1983) er utdannet ved Statens Kunstakademi og har jobbet som kunstner siden 2006. Han har hatt en rekke utstillinger og utsmykkingsoppdrag, og er innkjøpt av blant andre Statoil og Norsk Kulturråd. Full CV på eivindblaker.net
Slik det fremstår i utstillingen Piece by Piece på Telemarksgalleriet på Notodden, forsøker Blaker primært å utforske to problemstillinger i kunstnerskapet sitt. Det ene er hva som skjer med tegneserier når du tar dem ut av heftene og inn på gallerier, som enkeltstående verk. Det andre er det skulpturelle potensialet i tegneserieestetikken, hvis de tydelige overgangene omgjøres til tredimensjonale nivåer.
Problemet med det første er at det føles som gammelt nytt. Tematikken ble allerede ganske grundig undersøkt av Roy Lichtenstein på 1960-tallet, som gjenskapte enkeltbilder fra tegneserier som store malerier. Det fremhevet tegneserienes egenskap til å formidle ganske komplekse budskap med enkle midler. Lichtenstein viste også at tegneserier fungerer som en type readymades, som rundt femti år tidligere hadde veltet forestillingen om at objekter må komme fra en original, skapende kunstner for å anerkjennes som kunst.
What I Wouldn’t Do For Some Action (2005) 240 x 700 cm, MDF-relieff. Blaker gir bort dette verket som gave til Krisesentersekretariatet (KSS), og skal få hjelp av barn og unge til å dekorere det sju meter lange relieffet.
Når det gjelder det andre, så må det nødvendigvis skje en viss transformasjon fra hefte til galleriveggen. Eller, det må ikke. Men i disse tilfellet har det gjort det. Lichtenstein blåste opp formatet og lot rutene henge alene som egne historier. Blaker klipper ut figurer og dropper konteksten bak, eller forenkler den, og viser de velkjente formene i en flere tusen år gammel reliefftradisjon.
De fleste av verkene som vises i den gamle tresliperihallen er slike relieffer, laget av presist utskårede MDF-plater malt med akryl. I “Knocked Out” (2014) tilfører det tredimensjonale enda mer action til en allerede dramatisk kampscene mellom to superhelter. At den bakerste flaten er i sorthvitt, gir også assosiasjoner til gamle tegneserieblader, hvor bare annenhver side var i farger.
Det er definitivt ingenting å utsette på det tekniske håndverket til Blaker. Relieffene vitner om hang til perfeksjon og veloverveide kalkuleringer, med harmoniske forhold i proporsjonene. Håndarbeidet kommer spesielt tydelig frem i det store verket What I Wouldn’t Do For Some Action, som har forblitt umalt siden Høstutstillingen i 2005. Det lar øyet gå på skattejakt etter konturer av helter og skurker i trefiberplatene. Denne type nedstripping finner en også i serien “Fade Out”, med dusere motiver i lakk på aluminium.
De minst interessante verkene er, etter min mening, en serie akrylmalte MDF-plater med tittelen A Piece of the Action. De fremstår i beste fall som kreative utsnitt direkte fra tegneserieheftet, uten noen videre bearbeidelse. Og den type readymades tilfører ingenting nytt så vidt jeg kan se.
«A Piece of the Action 21, 20, 19, 18 og 22» (2016) 122 x 45 cm, akryl på MDF.
Det er langt mer fascinerende når Blaker blander tegneseriestilen med andre inspirasjonskilder. Innerst i hallen troner det monumentale verket med den like monumentale tittelen “New World” (2012-2016), som er ett av flere samarbeidsprosjekt med grafittikunstneren Espen Henningsen. Det ser ut som motivet på esken til Nitedals Hjelpestikker har blitt en enorm teaterkulisse, med den mørke skyggen av natur mot himmelens nyanser i klare overganger. Dette, sammen med “What Goes Around Comes Around” (2012), som fremstår som tegneserieversjonen av Edvard Munch sitt “Solen” (1911-16), bør vekke interesse hos institusjoner med hang til nostalgi og tilstrekkelig veggplass.
Piece by Piece står på Telemarksgalleriet fra 1. oktober til 13. november 2016.
