DIREKTØR FOR AROS, Erlend G. Høyersten, har vært på plass i direktørstillingen i godt og vel en måned. Han har globale ambisjoner, men forankrer alt lokalt.
– Jeg har hestekjøtt på bokhyllen, slå den, du, sier den nye direktøren ved Aarhus Kunstmuseum (ARoS), Erlend G. Høyersten. En kollega har laget en personlig velkomstutstilling til direktøren, som han sier ble ansatt på grunn av hans idérikdom. Høyersten er fornøyd.
Erlend G. Høyersten (f. 1972)
-Utnevnt direktør for Aarhus Kunstmuseum (ARoS) 1. januar 2014. Kommer fra KODE i Bergen, hvor han var sjef i tre år.
– Ansvar for 200 ansatte, budsjett på DKK 70 millioner (2013).
– ARoS får DKK 24 millioner fra staten, resten kommer fra fond, private aktører etc. Diskusjon i Danmark om fondene har fått for stor makt. Høyersten uenig; gir andre muligheter enn man har i Norge.
– Visjon: Høyersten vil sikre ARoS en plass blant de 20 beste museene i verden.
– Noe skepsis (som i avisen Politiken) over at en nordmann skal lede ARoS. Tidligere gikk det dårlig da svenske Bo Nilsson ledet Kunsthal Charlottenborg i København, men fikk sparken av kulturministeren etter godt og vel to år (økonomisk rot, 2008).
– Store forventninger til Høyersten i kunstverdenen: Jeg synes det er skønt, at Erlend Høyersten er kommet til ARoS, og til den danske museumsverden, og glæder mig til at følge hans virke. Det vil helt sikkert give ny inspiration! Han kommer med stor museumserfaring og karisma til ARoS, som allerede gør det super flot. Museet rammer tidsånden med deres fokus på den sanselige og energifyldte museumsoplevelse – og deres mange forskellige tilbud. – Stine Høholt, overinspektør på ARKEN, til KUNST.
– Audun Eckhoff, direktør ved Nasjonalmuseet, sier til KUNST at det er veldig positivt at Høyersten nå er på ARoS, og at det styrker forståelsen for at det bor betydelig kompetanse i Norge. Det er ellers et uttrykk for en større internasjonalisering i kunstverdenen at det også er utenlandske direktører i Norge, som danske Karin Hindsbo ved KODE.
På toppen av Aarhus Kunstmuseum (ARoS) kan en se utover hele Århus. Høyere opp kommer en ikke.
– Det er det store byfjellet, litt som Fløyen i Bergen, sier Erlend Høyersten, som har sittet på direktørstillingen i en måneds tid. Vi går rundt i de fargerike glassgangene i Ólafur Elíassons Your rainbow panorama. Det er synlig, setter sitt preg på byen. I det hele tatt er AroS blitt byens stolthet, sier Høyersten.
Og her oppe, sent på en grå onsdag ettermiddag, er det ingen tvil om hvor stor suksess ARoS er blitt. Det vrimler av folk, og det er nesten vanskelig å få et bilde av Høyersten alene. Han vinker damer med hvitt hår forbi. Antallet besøkende har steget fra 60 000 for gamle Aarhus Kunstmuseum (før 2004) til 565 000 i fjor. Mediedekningsmessig ligger ARoS helt på topp i Danmark, og besøksmessig ligger de kun 20 000 bak kulturinstitusjonen Louisiana utenfor København.
Med andre ord: Som direktør ved ARoS kommer en nesten ikke høyere opp i den danske kulturverdenen, eller skal vi si i Norden eller verden? En kunne få prestasjonsangst av mindre. Men ikke Høyersten.
– Vi skal være blant de topp 20 i verden, sier han.
Andre museer skal kikke til ARoS både når det gjelder publikum og måten de tenker på. Og det er ingen tvil: Ambisjonen er å ta museet til et annet nivå. Enda høyere.
– Noen mener at ARoS er fullendt. Jeg er sterkt uenig, sier Høyersten, og legger til at han og ledergruppen arbeider med å lage suksess til ny suksess. Hans jobb er ikke å drive museet, men å utvikle det, sier han.
Blomster, kaffe, sekretær
– Hotellet der nede, sier Høyersten og peker langt ned, men tett på.
Jeg har spurt ham hvor han bor. Etter en måned i jobben bor familien fremdeles i Bergen, og Høyersten er så smått på plass i byen i det nye landet. To kofferter i hjørnet på kontoret og et pass som stikker opp av veska, minner om pendling. Han kom fra Bergen tidligere på dagen og måtte skynde seg opp på kontoret. Kronprinsesse Mary har bursdag, han skulle skrive under på bursdagskortet. Flaggene utenfor kontoret vaier på høy stang.
Men med jobben er han allerede godt igang. Han har fått musikk til arbeidet, kunst på veggene, blomster på bordet og får nytraktet kaffe hver morgen. Som seg hør og bør for en direktør med ansvar for 200 ansatte og et årlig budsjett på 70 millioner danske kroner. Likevel har den nye tilværelsen overrasket Høyersten.
– Jeg har fått min egen sekretær, svarer Høyersten på spørsmålet om hva som er annerledes enn i Bergen.
I tillegg har han fått hemmelig telefonnummer og e-mail. De skjermer ham. Det er også mer hierarkisk, noe han visste, men setter pris på. Staben er ung, ekstremt profesjonell og veldig fremoverlent.
Dette gir Høyersten rom til å jobbe strategisk, nettverke, utvikle museet kunstfaglig og hente store penger, som han sier. Her er det plass for den visjonære Høyersten til å boltre seg. Men det er også klare forventninger til ham. Som kan komme til uttrykk i et glass med konservert hestekjøtt.
Nåtidsgalleriet. Foto: Ole Hein Pedersen
Portrett av en direktør
Hestekjøttet er et stykke ikonisk dansk kunst som ARoS kjøpte på 1970-tallet. Kunstneren Bjørn Nørgaard dissekerte en hest, og beskrivelsen er sirlig nedtegnet ved siden av glasset (Hesteofringen, 1970). ARoS’ museumsinspektør, Erik Nørager, sier at spriten må skiftes ut jevnlig.
Det er han som har laget en eksklusiv, privat utstilling på Høyerstens nye kontor. I tillegg til hestekjøttet er det en skulptur av den norske kunstneren Fredrik Raddum som viser en person med hodet inni et tre (som Nørager sier er en ekstrem-utgave av det danske ordspråket om å stikke hodet i busken). En annen skulptur med sammentrykt avfall av Gary Deirmendjian: Colour of tease – kings cross fra 2013, fokuserer på hva vi etterlater oss og ting fra fortiden som vi gjør til nåtid. Videre står en vakker kvinnefigur på hyllen, fordi det skulle jo med, og en popkunst-skulptur av Willy Ørskov. Den viser en dobbelthet, det abstrakte og det konkrete. Dette synes Nørager passer godt til Høyersten.
Det er nemlig Høyerstens idérikdom som har gjort at ARoS falt for ham. ARoS trenger noe nytt. De kan ikke tillate seg å hvile på laurbærene. Og videre utvikling krever nytenkning.
– Vi tror Høyersten kan tilføre museet nye ideer og gjøre det kjent i utlandet, sier Nørager.
Høyersten synes utstillingen er gjennomtenkt. Og hvis det er riktig at munnen løper over med hva hjertet er fullt av, så er det ingen fare for at ARoS-ledelsen skal bli skuffet når det gjelder idéer og visjoner. Heller ikke at Høyersten skal stikke hodet hverken i en busk eller et tre.
Han sier selv han har gått høyt ut i danske aviser om planer og visjoner for ARoS. Noen er langsiktige, og andre mer nærliggende. Som en idé som involverer både Hollywood og Bibelen.
Samtidskunstutstilling i 2014
Høyersten skal nemlig kurere en samtidskunst-utstilling på ARoS til mai med utgangspunkt i narrative strukturer fra Hollywoods actionfilmer og skapelsesberetningen. Han forklarer engasjert om hvordan en actionfilm er strukturert med en intens start, så synker tempoet for så å ta seg opp og ta av til slutt. Dette utviklingsforløpet og denne energien kan også oversettes til samtidskunst.
Det samme gjelder skapelsesberetningen. Høyersten sier at Hollywoods actionfilmer har gitt ham selv ekstremt mange gode opplevelser. Så hvorfor ikke bringe dette inn i museet?
Bjarne Bækgaard, kommunikasjonsansvarlig og med i ledergruppen, er begeistret.
– Utstillingen er Erlends spennende og spektakulære presentasjon av et utsnitt av AroS’ samling av nåtidskunst.
I det hele tatt vil Høyersten tenke mer over hvorfor museet gjør som de gjør, og hvilken rolle de skal spille.
– Vi er ikke en vernet bedrift, sier Høyersten.
Museet skal være tilstedeværende i nåtiden, relevant. Samtidig skal en gjøre historiske prosjekter, bare på en intelligent måte. Høyersten snakker mye om å tro på det en holder på med, å jobbe med hjertet. Kunsten skal ut til folket, snobberiet skal vekk.
– Kunst er ingenting uten et publikum, sier han.
Han sier museumsverdenen har en tendens til å være konvensjonell. Frykten for å gjøre noe galt skygger for modige trekk. Dette ligger tungt i Vestlands-pietismen, kanskje litt mindre i Danmark, men likevel tungt i akademikerverdenen, sier Høyersten. Her vil han gå nye veier.
Kongelig forelskelse
I Århus er det ikke høye fjell, pietisme eller norsk byråkrati som tynger Høyersten. Men hvor fri er han egentlig til å gå nye kunstneriske veier når et av suksesskriteriene er å få enda flere besøkende? Er det plass til smale utstillinger og mulige flopper, eller skal det populistiske publikumsslukere til, hver gang?
For eksempel så utgjør (kvinnelige) seniorer en stor del av ARoS’ trofaste publikum. Utstillinger som den nåværende Pas de deux royal som viser dronning Margrethe og prins Henriks kunst, har gått rett hjem.
Men Høyersten ser ikke noen begrensninger, og viser til at ARoS har tre arenaer for skiftende utstillinger. For eksempel kan en ta en publikumsmagnet som Picasso, men samtidig gjøre noe nytt.
– En skal tenke som en Hollywood-instruktør med kunstneriske ambisjoner, sier han.
Han arbeider sammen med ledergruppen på prosjekt til 2015 og 2017 som er svært ambisiøse, men også realistiske. Mer kan han ikke si. Han understreker også at han kikker på mange markører som hvordan huset brukes, samlinger, utstillinger og publikumssammensetning (flere menn, flere turister).
En skal tenke som en Hollywood-instruktør med kunstneriske ambisjoner.
DIREKTØRENS SAMLING: Høyersten har fått sin egen private kunstsamling på direktørkontoret. Her kikker han på norske Fredrik Raddums skulptur av en mann med hodet inni et tre. Det er ikke Høyersten.
HØYERSTEN viser oss rundt på toppen av det 10-etasjers høye ARoS, i Ólafur Elíassons Your rainbow panorama. Det er selve himmelen på museet, som i Dantes ånd også har et helvete. Og om ikke Høyersten er kommet til selve himmelen, så hadde han lenge drømt om utlandet. Bare ikke Oslo.
ARoS
-ARoS hadde 568 000 besøkende i 2013, nummer to i Danmark etter Louisiana.
– Aarhus Kunstmuseum ble i 2004 til ARoS Aarhus Kunstmuseum, og flyttet fra universitetets campus til ny bygning sentralt i Århus.
– Arkitekter: schmidt hammer lassen architects. Pris: DKK 306 millioner.
– 10 etasjer, tre av dem under jorden. Den kubiske bygningen er inspirert av Dantes Den guddommelige komedie, med himmel og helvete. Har tre arenaer for skiftende utstillinger på henholdsvis 1400, 1000 og 350 kvadratmeter.
– 279 251 besøkende så ARoS-utstillingen Edvard Munch – Angst/Anxiety i 2012–2013, ifølge avisen Politiken.
Just do it
Høyersten tar opp en brosten med et Nike Just do it-merke på, som har sneket seg inn i hans samling, og kaster den. På liksom. Idéen passer ham godt. Nå har han fått makten til å gjøre ting han savnet i Norge. Her kan han være god, sin egen lykkes smed.
– Jeg er utålmodig. Jeg vil at ting skal skje.
For det første er selve huset, et nybygg fra 2004 på 10 etasjer, et privilegium. For det andre er det snakk om en helt annen økonomisk forutsetning: I Danmark får man penger fra store fond, og Carlsbergfondet og Nykredit er blant dem som sponser ARoS.
Dette gir muligheter for helt andre summer enn det man kan drømme om fra kommune og stat i Norge. Men det skjerper også konkurranseinstinktet. Man må være best og levere. Av det årlige budsjettet på 70 millioner danske kroner (2013), får ARoS kun tildelt 24 millioner kroner fra staten. Resten skal hentes av dem selv. Kultur spiller en annen og mer selvfølgelig rolle i Danmark enn i Norge, hvor Høyersten følte han hele tiden skulle insistere på sin egen og kulturens viktighet.
– Norge er en skinasjon. Ingen ser poenget med å sponse kunst og kultur, sier Høyersten.
Men selv om den nye norske regjeringen har varslet at den vil innføre tilsvarende muligheter for sponsing fra private fond også i Norge, har Høyersten advart kulturminister Thorhild Widvey (H) om å trekke støpslet ut av respiratoren innen en ny struktur er lagt.
Foto: Adam Mørk
Gullaldergalleriet. Foto: Ole Hein Pedersen.
Oslo: Fuck it
Høyersten sier stillingen på ARoS kom litt bardust på ham siden han hadde det gøy i Bergen og hadde tenkt å bli der noen år til. Men drømmen om utlandet var der. Han sier alle hadde forventinger om at Oslo var next. Men han tenkte: Fuck it.
– Hvorfor ikke Oslo? spør jeg.
– Hvorfor? svarer Høyersten.
Han føler han er gått fra den norske tippeligaen til superligaen, og det er en svært sjelden begivenhet at en nordmann utnevnes som direktør for et anerkjent museum i utlandet.
I Århus er han ikke lenger bergenseren eller nordmannen, men en global direktør. Men han vil likevel tenke lokalt, og sier at det å være en underdog, kan være en mulighet for å skeie ut. København er ham egentlig likegyldig.
– Skal man være internasjonal, må man tørre å være lokal og ha en forståelse for geografiens betydning, sier han. Suksesskriterier er å ivareta publikumssuksessen og bli oppfattet som en større aktør som endret spillets regler, også utover Danmark.
Utsikten fra hans kontor er ikke så vidsynt som fra Regnbuen på toppen. Men han ser rådhuset, som han også gjorde fra kontoret i Bergen. Men nå regner han med at han ikke trenger å vise knyttneven så mye mer.
– Min jobb er å gjøre en meget god jobb for ARoS, Århus og Jylland. Alt annet er bonus, sier han.