Når fotograf Elin Høyland og forfatter Eva Marie Bentsen presenterer sin bok Helt konge, er det som et helt unikt verk og en firefargers reise i norsk kulturhistorie. Den gir et bredspektret, ærlig og uredigert innblikk i hjemmene – og også i livene – til nordmenn som har bilder av kongefamilien på veggen.
Akkurat nå er en container på rundreise, dekorert av Rita Rohdin Nyhuus (1978), kunstner og kunstformidler. Prosjektet heter Birds & people, og er et nokså nytt prosjekt hvor hun tar for seg utrydningstruede fugler fra våre nære omgivelser. På denne containeren har hun malt en blåstrupe og kalt verket Luscinia Svecica. Nyhuus aner ikke selv hvor containeren befinner seg akkurat nå da den allerede har reist et helt år, men tilfeldige forbipasserende får stadig gleden av å oppdage den.
Sin lidenskapelige interesse for mat og matkultur formidler han innsiktsfullt og oppfinnsomt i avisspalter, bøker og TV-programmer. I 2011 grunnla han Geitmyra matkultursenter for barn for å pirre nysgjerrigheten, gi kunnskap og skape matglede hos barn og unge. Det er slik vi kjenner Andreas Viestad, forfatteren av bl.a. Hvordan koke vann. Her spør vi ham om noe vi ikke vet noe om: hans forhold til kunst.
I idylliske Førde ligger kunstmuseet som kan skilte med en uvanlig høy kvinneandel kunstnere i samlingen. Likestilling er et tydelig fokus ved Sogn og Fjordane Kunstmuseum, kunsthåndverket er like selvfølgelig som maleriet.
Det er i hovedsak den andre kroppens nødvendighet som blir understreket i denne lille skatten av en utstilling, som tar utgangspunkt i et tidsrom på fem år (1897–1902), da Gustav Vigeland i tre perioder er involvert i restaureringsarbeidet i Nidarosdomen.
Hva er det som kjennetegner verkene på denne utstillingen? Størrelsen. Den majestetiske formen, den rike paletten som breier seg ut i rommet og tar plass.
Består kloden av kulturelle soner, eller har verdensdelene utviklet seg gjennom gjensidig påvirkning? Med 22 000 komponenter av porselen inviterer Lin Wang deg og dine fordommer til en visuell dialog. Denne silkeveien er made in China – og i Norge.
Når den moderne kunstens historie fortelles, rettes oppmerksomheten vanligvis mot den enkelte kunstner, tendenser, bevegelser og manifester. Men det finnes en annen side av denne historien: nattelivet med sine kafeer, klubber og kabareter som faktisk var mange kunstneres annet hjem – en historie som belyses i en stor utstilling i London i høst.
Galleri Fineart blir Fineart Oslo. Virksomheten utvides med eget fotogalleri, restaurant både ute og inne og skjenkebevilling på to plan. Det skal være åpent til midnatt.
Her er julegavene som garantert vil glede kunstelskeren.
«Men jeg har jo ingenting å ha på meg …»
Det er ikke sant, ikke denne gangen heller. Du har 359 plagg. På tide å ta en titt på hvilke de er, hvordan de er laget, hvor de kommer fra, hvor de befinner seg og hvor de skal.
Katinka Goldberg står og venter på meg når jeg går av bussen på Nesodden. Rød kåpe mot skumrende høsthimmel, svart hår over skjerfet, hvit hud i mørket. Å snakke med Katinka er å lære å se verden gjennom bilder, som malerier, slik hun selv lærte det en gang av stefaren, maleren Stig Lundgren (Stickan). Tilstedeværelsen hennes er distinkt, og likevel, det finnes noe flytende, likt vann, rett under overflaten. Hun samtaler med meg i dypt alvor, ordene er i kontinuerlig bevegelse og fremdrift. Alt hun gjør søker å utvide rammene for egen selvforståelse og kunstnerskap, gjennom en uavbrutt utforskning av både fotografiet som medium og arven fra Stickans kompromissløse ekspresjonisme og hengivne tilstedeværelse i Katinkas ungdomi.
Hanna Roloff (f. 1985) ble født i Sverige, men bor og arbeider nå i Oslo. Hun jobber hovedsakelig med tekstilkollasj, men også med skulptur samt foto på papir og tekstil. Bildene hennes består av plante- og industriellfargede tekstiler som hun kjøper eller finner.
Naivisme og maksimalisme. Konseptuelle kreasjoner og funksjonelle plagg. Edda Grimnes hylles internasjonalt for sitt klesdesign. Gjennombruddet kom etter mye motstand og et dedikert venstrehåndsarbeid.
Louvre-museet i Paris tar imot 10 millioner besøkende hvert år. Inngangspartiet er en pyramide av glass, omtalt som et arkitektonisk mesterverk i dag, men møtt med massiv kritikk da den sto ferdig i 1989.