Mellom himmel og jord

Når Ole Marius Jørgensen stiller ut sine nyeste verk på galleri Fineart Oslo denne høsten, har han gjort et dypdykk i Jotunheimens historie der det romantiske og det guddommelige møtes i et storslått tablå.

Ole Marius Jørgensen (f. 1976) er mest kjent for sine omhyggelig iscenesatte filmfotografier i store formater. Med bruk av teatralsk lys og levende fargesammenstillinger understreker verkene hans mystikken og dobbeltheten det moderne mennesket opplever i møte med naturen. Som et barn av 80-tallet var det naturlig å se mot USA da han skulle finne sitt visuelle uttrykk. Etter filmstudier reiste han verden rundt for å finne motiver, men på grunn av pandemien og et intenst småbarnsliv ble linsen rettet hjemover. Nærmere bestemt den norske fjellheimen. I flere bildeserier har Jørgensen utforsket det norske landskapet og hvordan vi forholder oss til naturen. Så nært, men likevel så fjernt på mange måter. Nå har han vandret i Jotunheimen, og KUNST har tatt en prat med fotografen som forteller at kristendommen har vært inspirasjonskilde til hans nyeste bildeserie Under himmelens klokker.

At de kristne referansene har hatt en sentral plass i vår vestlige kunsthistorie, er det liten tvil om, men den moderne religiøse kunsten er stort sett løsrevet fra kristendommen og handler mer om spirituelle personlige opplevelser. I denne bildeserien har kristendommen vært en del av tematikken. Kan du forklare på hvilken måte?

– Man kan jo ofte føle Guds nærvær i en vakker kirke, men for meg kan det også føles i naturen. For meg er fjellet det guddommeliges kirke. Man har stillheten, storheten og troen – om man vil kjenne på den, legger han til.  – Dette ønsket jeg å la komme til syne i bildene i form av symboler. Jeg har blant annet brukt symboler som XP, sirkel, korset og lammet som er blant de første symbolene som ble brukt i kristendommen. På samme måte som vi trenger naturen, tror jeg vi trenger å tro på noe. Hvis man klarer å komme vekk fra all støyen, og da gjerne alt som har med skjerm å gjøre, vil man kanskje kjenne en tomhet som kan være ubehagelig, men som også kan fylles med noe dypere. Og som kan gi deg noe mer meningsfylt og bli en ny vei inn i noe bedre enn hva dagens samfunn tilbyr oss.

Kirken har også en lang historie som har gitt oss den vakreste kunst. Se bare på Mozart og hans kirkemusikk, det er som om englene tar bolig i pennen hans.

Hvor har du hentet motivene dine, og hvorfor har du valgt akkurat disse stedene?

– Jeg er en fjellets mann, og jo eldre jeg blir, jo viktigere blir Jotunheimen for meg. Så det falt naturlig at det måtte bli en serie om nettopp dens tinder og vidder. I denne serien har jeg gjort et dypdykk i Jotunheimens historie for å hente inspirasjon til bildene jeg ønsket å lage. Jotunheimens historie er lang og fargerik, men detaljert blir den ikke før på begynnelsen av 1800-tallet. Da kommer beskrivelsene av de «første» som kommer til Jotunfjellene. Spennende er også vårt syn på fjellene, som går fra noe uviktig og stygt og over til det norskeste og vakreste på midten av 1800-tallet. Wergeland kaller Fannaråken «en verdens kulsorte liigkiste», mens Grieg noen tiår senere er på Turtagrø og beskriver den som «terskelen til det aller helligste».

Mange av de store norske kunstnerne fra siste halvdel av 1800-tallet har latt seg inspirere av denne enorme fjellkjeden, nesten alle av dem har gått over Sognefjellet. Jørgensen nevner Wergeland, Ibsen, Gude, Grieg og Asbjørnsen. Han fortsetter: – Så er det dette «noe» som resonnerer mellom fjellene og menneskene som befinner seg der. Dette «noe» har jeg prøvd å fange og prosessere, og resultatet har blitt storhet og guddommelighet.

Bergets Klang

– Jotunheimen er enorm. Hvordan har du gått frem for å få akkurat de rette bildene?

– Jeg har vært på loffen med kameraet i sekken. Dratt til utvalgte steder og fanget ting som jeg mener kan bli en del av et nytt bilde, for så å dra hjem til lavlandet og sette bildene sammen til et ferdig verk. I prosessen slo det meg at jeg jobbet ganske så likt som mange malere på 1800-tallet som reiste rundt og lagde skisser for så å sette det sammen i et helhetlig maleri da de kom hjem.

– Ligger det et budskap i bildene dine utover det slående visuelle inntrykket?

– Mer enn å formidle et budskap har det vært et forsøk på å overføre den storhet og den guddommelighet som føles inn i et bilde. Det har vært en lang prosess, men tror jeg har knekt koden for hvordan jeg kan vise hva jeg føler om de tinder og berg der inne i Jotunfjellene.

On Two Wheels